3184614
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Hotellet ble åpnet sommeren 1870 i en stor patrisiergård i tre, tidligere Biskop Gunnerus´ gård, på hjørnet av Dronningens Gate og Apotekerveita i «det eleganteste strøg av byen», som eieren skrev i sin annonse. Hotellet var etablert på et gunstig tidspunkt, og fikk med seg den store veksten i turismen fra siste fjerdedel av 1800-tallet.
I 1877 ble det planlagt et nytt hotell, som sto ferdig i 1880. Det var bygd i mur, med store etasjehøyder, direktørleilighet i første etasje i direkte kontakt med den gamle hotellbygningen, og korridor med rom i to etasjer over denne. Bygningen var tegnet av arkitekt Jacob Digre, som drev en større entreprenørforretning og ferdighusfabrikk i Ila i Trondheim. Vestre halvdel av dagens hotell mot Dronningens Gate er fortsatt dette første byggetrinnet.
I midten av 1890-årene begynte planleggingen av en utvidelse mot øst, som innebar riving av patrisiergården der det opprinnelige hotellet fremdeles lå. De nye planene innebar å utvide hotellet helt fram til Apotekerveita i øst, og videre opp langs denne. Da var Digre død, og sønnen Johan Petter hadde overtatt arkitektkontoret. Han knyttet til seg Karl Norum, en av de mest betydningsfulle arkitekter i Midt-Norge omkring forrige århundreskiftet, som sjefsarkitekt i trelastfirmaet Jacob Digre. Han ble engasjert til arbeidet, og utarbeidet planer som innebar gjenbruk av den relativt nye vestfløyen, men der denne ble utvendig modernisert og inkorporert i en mye mer storslagen fasade i nybarokk, med en bred midt-risalitt med tårnhjelm, og smalere siderisalitter etter mønster fra de store europeiske paleer. Bygningen var og er en helt eksepsjonell bygning i Trondheim og nordenfjells.
Den store om- og tilbygde hovedbygningen sto ferdig til byens 900 års-jubileum i juli 1897. Spisesalen, nå speilsalen, var ferdigstilt og tatt i bruk som en enetasjes fløy, eller paviljong, på tvers av hovedbygningen, til side for midtaksen, ut i hagen. Den var utført i mur med trukne gesimser utvendig, innvendig kledd med pilastre og speilpaneler i tidens tolkning av klassisk arkitektur, og gjennomlyst fra tre sider. Spisesalen ble innviet den 30.8.1896 ved en stor mottakelse for Fridtjof Nansen i anledning hans «signingsferd» med polarskipet Fram på retur fra Nordpol-ferden samme år.
I 1912 skiftet hotellet eiere, og «privaten» i første etasje ble nå omgjort til salonger med minimale strukturelle endringer. Tross oppgangstidene var det urolige tider og det var fare for at hotellet skulle bli nedlagt. Dette skjedde ikke, og i stedet stilte Erling Scott-Isachsen seg i spissen for et konsortium av byens forretningsdrivende og rederier. Han hadde i 1916, mens han forhandlet om overtakelse av Britannia Hotel, bodd på Grand Hotel Royal i Stockholm, der han hadde opplevd «vinterträdgården» som var innviet i 1909.
Dette var trolig inspirasjonen til «Palmehaven» i Britannia, der hensikten nok var å utvide hageserveringssesongen. Arkitekt Morten Anker Bahcke ble engasjert, og skapte her sitt hovedverk. I Palmen, som rommet heter på folkemunne, var det helårs gress, springvann og levende musikk. Rommet består, men det har gjennom årene skjedd endringer som har svekket opprinnelig uttrykk av hage.
Samtidig med at Palmen ble bygd, ominnredet også Anker Bahcke lobbyen. Det ble åpnet et større rom, som fikk helhetlig ny eikekledning, og vinduene ut mot den gamle hagen fikk blyglass, trolig for å skjerme for innsyn begge veier. Lobbybaren består fortsatt som rom, og panelene er aldri overmalt.
På 1960-tallet gjennomgikk deler av hotellet en ny ombygging, med Arne Korsmo som arkitekt. Korsmo er en av 1900-tallets mest sentrale norske arkitekter i den internasjonale modernismen, og Britannia Hotel er ifølge Norsk biografisk leksikon fremhevet som et av få verker fra denne delen av hans liv. Korsmos interiører har vært av svært høy arkitektonisk kvalitet, men det meste av disse interiørene har gjennomgått store endringer.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)