3272632
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- STEDET, GÅRDEN OG BYGNINGEN
Garden Berge ligger i den sydvendte hellinga i et fint kulturlandskap. Garden skal i følge boka Norske gardsbruk ha blitt rydda i 1750, og fra starten av vært husmannslass under Gåstjønn. Av andre hus på gården finnes det ellers bur (trolig fra seint på 1800-tallet), eldhus (trolig fra første halvdel av 1900-tallet), stuebygning (opprinnelig fra 1838, ombygd 1914 og restaurert 1994 - kilde: Norske gardsbruk) og en sveitserlåve fra 1908.
Arne Berg nevner loftet i verket "Norske tømmerhus frå mellomalderen" (band IV s.123) i forbindelse med at loftet tidligere skal ha stått på nabogården Gåstjønn, hvor det i dag ellers er tre fredede bygninger. Loftet skal ha blitt flytta fra Gåstjønn til Berge ca. 1845, i forbindelse med at en av sønnene på Gåstjønn tok over Berge som da også ble en selvstendig gård.
Ellers er området kjent for Åmdals Verk Gruver som har en historie tilbake til 1500-tallet. Gruvene er i dag en del av Vest-Telemark museum.
Loftet har mange kjennetegn som er typiske for regionen. Svalganger rundt på alle fire sider i andre høgda og lukket framsval i fronten i første høgde er typisk for 1700-tallets loftsbygninger. Gamle fellinger i en del gulvplank i underburet og et nyere første omfar i buret vekket mistanke om at loftet fra starten hadde stått uten underbunad og uten sval i første høgda, noe som ble bekrefta gjennom dendro-undersøkelsen. Laftehodene er høgovale og typiske for området, noe mer uvanlig er de konkave formene som gir laftehodene en form for "bølgeoval". Profilering er en trippel vulst - hvor den midtre er noe bredere enn de andre - i endeveden og etter meddrag.
Prøveresultater fra underbunad viser at ombygging har vært foretatt på 1770-tallet. Innskåret årstall i svalgangen "1798" kan indikere at svala er yngre, og kanskje har kommet til ved neste behov for å legge om taket et par tiår etter at loftet fikk sin nåværende form. Alternativt har loftet stått et par tiår uten svalganger. Detaljer rundt muligheten for å ettmontere svala uten å demontere taket ble dessverre ikke undersøkt i denne omgang.
OM BYGNINGSTYPEN OG BYGGEMÅTE
Loftet på Berge er et klassisk Telemarksloft, som etter alt og dømme har en forhistorie som et jarloft. Som vanlig er det en laftet konstruksjon som står på underbunad med sviller, klauver og museflak. Svalgangskontruksjonen er etter kjent skikk med firkantede hjørnestolper med rektangulære staver i midten. Svalgangsvillene er som vanlig slanke for å kunne felles ned i klauvene på staverket. Svalgangen er gjennomført forseggjort med profileringer og treskurd på de fleste bygningsdeler.
Under ombygginga på 1700-tallet har det kommet på underbunad, framsvala nede har blitt lukket igjennom med stolper og tilvegger og hele svalgangen i andre høgda har blitt laga ny. Sviller og staver er dekorert med rik flatskurd. Som nevnt ovenfor kan det virke som denne ombygginga har skjedd i to etapper (1777 og 1798).
Bygningstypen må sies å være vanlig, og ombygging/påbyggingshistorien følger et kjent mønster. Det som kan sies å være ekstraordinært i denne sammenhengen er det store antall bygninger i området med særs høy alder. Regionen er det området i landet med den tetteste konsentrasjon av middelalderbygninger. Loftet på Berge gir nyttig innsikt i etter-reformatorisk byggeskikk og videre ombyggingshistorie fra 1700-tallet
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
verneparagraf
- 4.3 (Fredning av byggverk 1537-1649)