3301528
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Ovnshus C ble oppført i 1909 i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon. Arkitekt er ukjent, men det det kan være Helge E. Blix som tegnet den samtidige ammoniumnitratfabrikken (revet) i samme stil. Bygget på 20x34 meter er oppført i tegl som er pusset ved gesims og vinduer, samt sokkel. Fundamentet er i betong. Konstruksjonens rammeverk er i stål. Taket er tekt med plater og har takrytter for lys og avtrekk. Høyreiste jernvinduer, sju på langsidene og fire på kortsidene, preger fasaden. I byggets sørvestre kortende er det bevart rester etter et strømfordelingsanlegg fra første halvdel av 1900-tallet. Bygget var en del av fabrikkanlegget som ble oppført som en forsøksfabrikk i 1907-1909 etter avtale i desember 1906 med tyske Badische Anilin & Sodafabrik. Anlegget var ferdig og ble tatt i bruk i november 1909. Det ble kalt «Syrefabrikken» fordi den skulle produsere salpetersyre. Det skulle teste hvilken teknologi som skulle brukes i gjødselfabrikkene som var under bygging på Rjukan – tyske ovner eller en forbedret norsk ovn. I Ovnshus C ble det installert 10 tyske Schönherr-ovner. Derfor fikk bygget det høyreiste preget. Den høye etasjen er i nyere tid delt. Gassen herfra gikk til tårnhus C (revet) hvor absorpsjonsmetoder skulle utprøves. Etter forsøkene ble fabrikken kalt «Fabrikk C», overtatt av Notodden salpeterfabrikker som en ny produksjonslinje etter lysbuemetoden. Schönherr-ovnene i Ovnshus C ble byttet ut med Birkeland-Eyde-ovner som kom i gang i juli 1911. Utbyttemålingene i forsøkene hadde gitt norsk fordel. Bygget er senere brukt til ulik produksjon og testing. Bygget har også vært brukt som lager, verksted og til produksjon av forbrenningsovner.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Forsøksfabrikk og Ovnshus C (bygg 20)
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)