3301584
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Anlegget består av kraftstasjonen med rørgate av fire klinkete jernrør fra ventilhuset og stengeluker ved inntaksdammen for enden av Holtakanalen. Stasjonsanlegget framstår i dag som en unik enhet av intakt eksteriør og interiør. Arkitektene har vært inspirert av middelalderborger i sin formgiving. Bygningene er oppført i teglstein som er pusset og malt, med ornamentering av upusset tegl og granittstein. Selve kraftstasjonen har dekorerte interiører, bl.a. i turbinhallen som er i byggets fulle høyde og i et baderom med nedfelt badekar i søndre fløy. Rik detaljering i interiør, med utsynsbalkong i turbinhall, smijernsgelender, steinornamentering, relieff, flislegging,
fargesetting og dekormaling. Interiøret er i stor grad intakt, med originale skap, hyller, arbeidsbenker, spesialverktøy, lysarmatur, badekar, vasker og toalett. Smijernsgelendre har motiv med symbolske lyn, et motiv som også finnes i Notoddens byvåpen. Stasjonen hadde ved åpningen tre aggregater, et 4. aggregat kom til i 1926 og kapasiteten ble da økt med nesten 100 %. Alle fire aggregater står på plass i maskinsalen. De eldste 3 turbiner er horisontale Francis turbiner produsert av J.M. Voith i Heidenheim og generatorer
produsert av Siemens & Schuckert i Tyskland, med generatorytelse på 7000 kVA. Det 4. aggregatet er en vertikal Francis turbin produsert av J.M. Voith, med generator produsert av NEBB med ytelse 5000 kVA.
Den 900 m lange Holtakanalen ble bygd for tilførsel av vann til kraftstasjonen Tinfos II. Kanalen førte vannet forbi Sagafossen slik at fallhøyden til to fosser kunne utnyttes i et kraftverk. I øvre ende har kanalen en konstruksjon for vanninntak med lukehus, dette
er bevart men ute av bruk. Kanalen leder fram til en inntaksdam med ventilhus som fordeler vannet i rørgate ned til kraftstasjonen Tinfos II. Mot ventilhuset og mot elva nærmest Sagafossen ble kanalen bygd med betongkonstruksjon. Kanalen ble ellers gravd ut i
terrenget øst for elva, massene ble brukt til fylling mot vest. Fyllinga lakk store mengder vann, og et betongdekke måtte legges i hele kanalen for å få den tett. Kunnskapen om denne typen kanalbygging kom fra Tyskland. I Tyskland fører imidlertid elvene så mye
slam at bunn og sider blir tettet uten betongplastring. Holtakanalen var en ingeniørmessig bragd som påkalte internasjonal oppmerksomhet i samtiden. Den er den eneste i sitt slag som inntakskanal i Norge. Kanalen er typisk for sin tid ved å representere tekniske
nyvinninger, basert på kunnskap som ble hentet der den var å finne. Kanalen har navn etter direktør Ole H. Holta i Tinfos-selskapet. Hydros kraftstasjoner som ble bygd noen år tidligere ved Svelgfossen hadde også en utgravd åpen tilførselskanal. Den var imidlertid
mindre dristig da den fulgte terrengets lavbrekk uten fare for lekkasje til sideterreng.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Tinfos II med Holtakanalen
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)