3375468
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fra SKE (VERNEVURDERING):
Annet vern: Byantikvarens gule liste.
Kommentar: Nylig gjennomgått omfattende restaureringsarbeider (2001-2002).
FMF 1934 s 66.
Fra SKE (FAKTA):
Byggeår: 1831-1833
Merknader: Bygningen er en komposisjon av rektangulære blokker samlet om et sylindrisk tårn. Tårnet er avsluttet med en konisk hatt (hatten var opprinnelig laget av seilduk og papir) og kan åpnes. Det hviler på et kulelager og løper på et tannhjul med samme omkrets som murkronen. Hovedinngangen i nordfløyen er flankert av to par pilastre. Denne fløyen har også mindre, enetasjes fløyer mot øst og vest. Over inngangspartiet er veggen kronet med en attika. Over gesimsen for øvrig løper en lav murkrans. Attika og murkrans hører til klassisismens motiver. Observatoriet med sin strenge dekorering regnes blant Groschs empirebygninger. Bygningen viser innflytelse fra den tyske arkitekten Schinkel. Imidlertid bærer observatoriet mindre preg av greske elementer, som ofte forbindes med Schinkel. Fasaden hadde tidligere en kvadermarkering i pussen.
Kommentar: Regulert til friområde (park) etter reguleringsplan S-2157 av 18. august 1976.
Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE):
Bygningen er en komposisjon av rektangulære blokker samlet om et sylindrisk tårn. Tårnet er avsluttet med en konisk hatt (hatten var opprinnelig laget av seilduk og papir) og kan åpnes. Det hviler på et kulelager og løper på et tannhjul med samme omkrets som murkronen. Hovedinngangen i nordfløyen er flankert av to par pilastre. Denne fløyen har også mindre, enetasjes fløyer mot øst og vest. Over inngangspartiet er veggen kronet med en attika. Over gesimsen for øvrig løper en lav murkrans. Attika og murkrans hører til klassisismens motiver. Observatoriet med sin strenge dekorering regnes blant Groschs empirebygninger. Bygningen viser innflytelse fra den tyske arkitekten Schinkel. Imidlertid bærer observatoriet mindre preg av greske elementer, som ofte forbindes med Schinkel. Fasaden hadde tidligere en kvadermarkering i pussen.
Fra SKE (HISTORIKK):
Sammendrag: Observatoriet og Bestyrerboligen ligger på en høyde syd for Nasjonalbiblioteket (tidligere Universitetsbiblioteket) ved Solli plass. Terrenget faller bratt ned fra høyden, særlig mot syd, og adkomsten er fra nord via en bratt vei opp til bygningene.
Observatoriet ble bygd som arbeidsplass og bolig for astronomen og fysikeren Christopher Hansteen og stod ferdig i 1833, den såkalte bestyrerboligen var tidligere tjenestebolig. Bygningene planlegges benyttet til undervisningsformål og museum.
Universitetsbiblioteket og boligene i Observatorie terrasse er bygd på Observatoriets grunn. Tidligere var det flere observatoriebygninger på tomta; Observatoriet var en del av et større anlegg.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1831 1831 Grunnsteinen ble lagt den 18. juni. Steinen har innskriften: «Et nos petimus astra» (også vi søker stjernene).
1833 1934 Frem til 1934 ble Observatoriet brukt til sitt opprinnelige formål, som bolig og arbeidsplass for astronomer og observatører.
1833 1873 Astronom og fysiker Christopher Hansteen (1784-1873) og familie brukte bygningen som bolig.
1935 1962 Polarinstituttet benyttet bygningen.
1963 1998 Observatoriet huset en del av norsk musikksamling, underlagt universitetsbiblioteket.
1965 1965 Rotunden ble restaurert.
1999 Museum for universitets- og vitenskapshistorie overtok lokalene.
2000 2000 Innvendig totalrehabilitering, bortsett fra deler av den vitenskapelige fløyen. Bygningens struktur ble reetablert etter opprinnelige tegninger. Originalkostruksjoner og veggflater ble bevart best mulig. Vegger og tak ble malt med linoljemaling og limfarger. Fargene er et resultat av NIKUs fargeundersøkelser. Det ble etablert ny kjeller hvor det tidligere var nærmest krypkjeller. Slik ble det gjort plass til nye toaletter, lager, garderobe og tekniske rom. Østfløyen fikk tilbake sitt opprinnelige inngangsparti midt på blokken. Døren er smykket med avsmalnende lisener som minner om egyptiske pyloner. Komposisjonen har mye felles med Immanuelskirken i Halden (1828-1833), også tegnet av Grosch.
2001 2002 Omfattende restaureringsarbeider.
Fra SKE (FORMÅL):
Formålet med fredningen er å bevare Observatoriet som et et viktig historiefortellende kulturminne som representerer viktig vitenskaplig/forskningshistorie.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Fra SKE (BEGRUNNELSE):
Observatoriet er en av de første bygningene som ble oppført for Univertsietet i Oslo. Det er en type formålsbygg som har en helt spesiell utforming på grunn av bygningens funksjon knyttet til forskningen.
Observatoriet har vært sentral innen norsk forskning og har vært et område innen fysikken der Norge har vært en dominerende aktør. Observatoriet har en viktig plass i norsk vitenskapshistiorie og det hadde en viktig symbolverdi for det nye Norge.
Observatoriet ble bygget som arbeidsplass for astronom og fysiker Christopher Hansteen (1784-1873). Hansteen var en internasjonalt kjent vitenskapsmann med nasjonale forskingsoppgaver.
I Observatoriet ble det utført blant annet astronomiske observasjoner, meteorologiske målinger og naturvitenskapelig forskning. Tverrfløyen er bygd som et stort vitenskapelig instrument, med skyve- og dreibare tak. Opprinnelig er observatoriet også åsted for virksomheten rundt det norske kartverket, geografiske oppmålinger, meteorologi og almanakken. Offisielt tidssignal ble gitt fra Observatoriets tak frem til 1923.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)