3375472
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fra SKE:
Henrik Bull overtok arkitekttegningene etter Henriksen i 1892. Bull omgjorde Henriksens tyskpregede, sent 1800-talls Rundbue-fasade til europeisk art nouveau (se også historikkfanen).
Art nouveau-preget er tydelig i de definerte konturene, den plastiske behandlingen av bygningskroppen, de avrundede hjørnene, de forflatede buene og de natur- og plantenspirerte ornamenteringene i eksteriør og interiør. Ornamenteringene har en sjelden blanding av nasjonale og internasjonale elementer og regnes som et vesentlig bidrag til art nouveau arkitekturen i Norge. Dette kan sees i for eksempel utstillingsmontre, møbler, messinglamper og dør- og vindusgitre, trappegelendre, med mer.
Smijernsornamenteringene er utført av Carl Bilgrei etter Bulls tegninger. Motiver som går igjen er uglen, museets initialer HM og dragestilsløven. (Bull hadde god kjennskap til dyreslyngningene i stavkirkeportaler som Gol, Borgund og Røldal gjennom sitt arbeid for Fortidsminneforeningen). Kunsthistorikere fremholder at Bull ikke kopierte, men laget en egen syntese av art nouveau og elementer av norsk dragestil, svensk vendelstil og dansk jellingestil.
Mer om Historisk museum: Tschudi-Madsen, Stephan: «Henrik Bull», Oslo 1983; Holmen, Thora Margrethe: «Henrik Bulls Historiske museum» i St. hallvard [1972], s.269-284).
Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 20-1. Fra Gul liste: Beskrivelse ikke registrert. Bygningen var tidligere Askeladden-ID 163154-1.
Merknader SKE:
Henrik Bull overtok arkitekttegningene etter Henriksen i 1892. Bull omgjorde Henriksens tyskpregede, sent 1800-talls Rundbogen-fasade til europeisk art nouveau (se også historikkfanen). Art nouveau-preget er tydelig i de definerte konturene, den plastiske behandlingen av bygningskroppen, de avrundede hjørnene, de forflatede buene og de natur- og plantenspirerte ornamenteringene i eksteriør og interiør. Ornamenteringene har en sjelden blanding av nasjonale og internasjonale elementer og regnes som et vesentlig bidrag til art nouveau arkitekturen i Norge. Dette kan sees i for eksempel utstillingsmontre, møbler, messinglamper og dør- og vindusgitre, trappegelendre, med mer. Smijernsornamenteringene er utført av Carl Bilgrei etter Bulls tegninger. Motiver som går igjen er uglen, museets initialer HM og dragestilsløven. (Bull hadde god kjennskap til dyreslyngningene i stavkirkeportaler som Gol, Borgund og Røldal gjennom sitt arbeid for Fortidsminneforeningen). Kunsthistorikere fremholder at Bull ikke kopierte, men laget en egen syntese av art nouveau og elementer av norsk dragestil, svensk vendelstil og dansk jellingestil. (Mer om historisk museum i: Tschudi-Madsen, Stephan: «Henrik Bull», Oslo 1983 og i: Holmen, Thora Margrethe: «Henrik Bulls Historiske museum» i St. hallvard [1972], s.269-284).
Historikk (fra SKE):
1890: Karl August Henriksens utkast «Simplex» vant arkitektkonkurransen foran seksten andre bidrag.
1987: Henrik Bull overtok prosjektet etter Karl August Henriksens død. Han beholdt hoveddisposisjonen, men forandret blant annet grunnplanet og trappeløpet. Blant Bulls justeringer i fasaden var en ny gurtgesims og flatere buer over vinduene. Begge deler ga bygningen et mer horisontalt preg og var i tråd med tidens art nouveau strømninger.
1902: Bygningen stod ferdig.
1904: Museet ble åpnet for offentligheten.
Regulert til tomt for offentlige bygninger etter reguleringsplan S-2255, av 28. juli 1977. (Utnyttelsesgrad 2,5). Endring av §7, S-2937, vedtatt den 1. oktober 1987.
Interiør (fra SKE):
Den lys grønne fargeholdningen i vestibylene og utstillingssalene med linjedekor i gull og sjablonerte veggflater er typisk for art nouveau. Interiørets vegger og tak glir over i hverandre i etter art nouveaus prinsipper, og ved overgangen til taket er det masker på lisenene. Gulvene har marmormosaikk med forskjellige motiver på skillene mellom rommene.
Selve trappen bæres av klebersøyler med ulike kapitéler. I første etasje har kapiélene bukkehoder med snodde horn (lignende volutter) eller ugler. Tredje etasjes trappehall har tønnehvelv og forgylte søyler som flankerer de buede vinduene. Noen søyler krones med kvinnefigurer, andre med ugler.
Formål og begrunnelse fra SKE:
Formålet med fredningen er å bevare Historisk museum fra 1902 som en bygning av høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, formålsbygd for universietets oldsaksamling. Formålet er videre å sikre bygningens monumentale uttrykk og arkitektoniske kvaliteter.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Formålet med fredningen av større løst inventar er å sikre det opprinnelige, arkitekttegnede inventaret og andre inventarstykker som er laget til bygningen, slik at det blir ivaretatt og at det ikke fjernes fra bygningen.
Bygningen er oppført i perioden 1897 - 1902 etter tegninger av arkitekt Henrik Bull i art nouveau-stil. Bygningen er et formålsbygg som fortsatt brukes til sitt opprinnelige formål; tegnet med utstillingssaler for universitetets kulturhistoriske samlinger. Blant annet var høyden på stavkirkeportalene bestemmende for takhøyde i første etasje.
Art nouveau-preget er tydelig i de definerte konturene, den plastiske behandlingen av bygningskroppen, de avrundede hjørnene, de rundbuede vinduene og nennsomt utformede gesimser og takoppbygg, og de natur- og plantenspirerte ornamenteringene i eksteriør og interiør. Den gjennomførte stilen er tydelig i utstillingssalene og rom forøvrig, døromramminger, møbler, messinglamper og dør- og vindusgitre, trappegelendre, med mer. Smijernsornamenteringene er utført av Carl Bilgrei etter Bulls tegninger. Motiver som går igjen er uglen, museets initialer HM og dragestilsløven.
I norsk arkitekturhistorie finner vi knapt noen annen bygning som til de grader har fått sin utforming integrert med de gjenstander og den funksjon den skulle fylle. Bygningen er godt bevart både i eksteriør og interiør.
Omfang:
Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiøret i 1., mellom-, 2., 3. og 4. etasje.
Fredningen inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som blant annet innredningen i rom 441, 443 og 445, er fredet som del av interiøret.
Fredningen omfatter også større løst inventar som opplistet på side 4 og 5.
Omfanget av interiørfredningen er markert på plantegninger.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)