Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 3138907

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3138907
    id
    • 3138907
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 185700194
    datafangstdato
    • 2025-01-27T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2025-01-27T08:13:32Z
    informasjon
    • Uthus i bakgård, ukjent byggeår, men oppført før 1954, jamfør Ortofoto.
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 283569-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Kirkegata 67, uthus
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2025-01-27T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 3139684

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3139684
    id
    • 3139684
    bredde
    • 1060
    bygningsnummer
    • 178088459
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Sjøbod I er en stor, toetasjes bygning med rektangulær grunnplan. Den har en laftet kjerne, og svalganger i bindingsverk i full høgde på søndre og nordre langside, alt kledd inne med liggende, okergult panel med rødbrune detaljer. Bygningen er dekket av et saltak tekket med rød takstein. Midt på søndre langside er det et stort vindehus under saltak, over tre store åpninger for lessing og lossing av varer. Fasaden domineres ellers av de karakteristiske vinduene med rundbuet avslutning/overlysfelt.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 1300
    lokalId
    • 87368-6
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Sjøbu nr.1
    oppdateringsdato
    • 2025-01-27T12:58:19Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1438-0101-067
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1924-02-27T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 3139718

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3139718
    id
    • 3139718
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 185696812
    datafangstdato
    • 2025-01-03T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2025-01-03T18:21:16Z
    informasjon
    • Uthus i bakgården, oppført i 1897, etter bybrannen samme år.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1897
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 326600-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kirkegata 42, uthus
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1719-0001-199
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2025-01-03T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 3140529

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3140529
    id
    • 3140529
    bygningsnummer
    • 163698706
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1920
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 94439-1
    navn
    • Verkstedbygning (Moblager) inv. nr. 0001
    oppdateringsdato
    • 2025-01-28T13:45:22Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0722-0706-049
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2004-05-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 3141886

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3141886
    id
    • 3141886
    bredde
    • 280
    bygningsnummer
    • 177301965
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Lafta stabbur i ein etasje med saltak, som står på seks stabbar av tre. Bygningen har hatt torvtak. Inngangen er i gavlsida mot tunet. Ei trapp i naturstein leiar opp til inngangsdøra som er ei enkel labank dør. Både inngangsdøra og listverket rundt den er raudmåla. I gavlen vekk ffrå tunet er det eit to-rams vindauga.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lengde
    • 550
    lokalId
    • 87324-3
    navn
    • Stabbur (bur)
    oppdateringsdato
    • 2025-01-30T13:48:37Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1422-0103-127
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-06-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 3143408

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3143408
    id
    • 3143408
    bygningsnummer
    • 191335864
    datafangstdato
    • 2005-09-05T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2005-10-05T13:55:16Z
    informasjon
    • Første verdenskrig innebar en fare for at også Norge måtte mobilisere. Dette aktualiserte behovet for å legge opp reserver av ammunisjon og materiell, for å kunne etterforsyne avdelingene i felt og gjenvinne skadet materiell. Svaret på disse utfordringene var Arsenalet i Nord-Norge. Det ble etablert som en fast oppsatt avdeling med oppgave å være forsynings- og reparasjonsinstallasjon for Hæren i Nord-Norge. Etablissementet har også en historie som arnested for Luftforsvaret i Nord-Norge. Utviklingen under første verdenskrig hadde fått regjeringen til å gå inn for stasjonering av fly i landsdelen, og i 1916 fremmet Forsvarsdepartementet forslag om organisering av Hærens Flyvevesen som bl.a. innebar opprettelse av "Nord-Norges Flyveavdeling, Salangen, med 2 grupper á 5 fly". Organisasjonsforslaget ble ikke vedtatt av Stortinget, men i de følgende år baserte myndighetene seg i praksis på de retningslinjer som proposisjonen hadde trukket opp. Man konsentrerte virksomheten til Salangen, til å begynne med på Elvenes og senere også på Salangsverket. Anlegget ligger i Salangen kommune i Troms, på en mo som i syd avgrenses av Salangselva. Den eldre bebyggelsen ligger langs en nord-syd-orientert leirgate og består hovedsakelig av store, panelte lagerbygninger i to–tre etasjer, de fleste oppført i tidsrommet 1917–20. Bygningene er enkelt utformet, med store veggflater bare brutt av små vinduer lagt helt i plan med vegglivet, og overdekket av saltak. Det opprinnelige sanitetslageret (inv. nr. 0024) utgjør med sitt store valmtak et karakteristisk unntak. Også det opprinnelige sprengstofflageret (inv. nr. 0025, idag proviantmagasin) skiller seg ut ved sin funksjonsbestemte platekledning, som antagelig er opprinnelig. Arsenalforvalterboligen (inv. nr. 0007), som ligger rett innenfor hovedporten, er en liten to-etasjes bygning preget av enkel jugend-detaljering. Endel nyere garasjer for store kjøretøyer ligger mellom den eldre bebyggelsen og en gammel flystripe som krysser leirgaten. På privat grunn i tilknytning til flystripen finnes flere ekstyske hangarer som er i bruk for lagringsformål. Utenfor etablissementsgrensen finnes også Nord-Norges Flyveavdelings flyskur fra 1918, antagelig en av de eldste «hangarer» på landsbasis. Elvenes har hatt stor betydning som forsyningsetablissement for Hæren i mellomkrigstiden, og har også fortsatt tilbake spor etter den tidligste militære flyaktiviteten i landsdelen. Bygningsmassen representerer i landsdelssammenheng et sjeldent intakt bygningsmiljø fra denne perioden. Anlegget er av nasjonal verdi som eksempel på et stort, eldre magasinmiljø - en meget vesentlig del av Forsvarets virksomhet i fredstid. Bygningene har jevnt over høy grad av opprinnelighet. Enkelte innvendige forandringer er gjort, men utvendig er det fortsatt stort sett opprinnelig panel, vinduer m.m.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1917
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 94388-1
    navn
    • Elvenes / LAGER (KORNMAGASIN)
    oppdateringsdato
    • 2025-02-04T14:05:09Z
    opphav
    • Troms fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1923-0105-036
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2004-05-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 3143661

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3143661
    id
    • 3143661
    bredde
    • 630
    bygningsnummer
    • 179855305
    datafangstdato
    • 1996-09-27T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:03:10Z
    informasjon
    • Stabburet står i ei høgd. Fram til året 1955 var det oppførd i 1 1/ 2 - høgde. Dette året fekk bygninga ei form prega av sval ved båe langveggane og framfor døra i gavlen. Den tida det var overhøgd på stabburet var det ei trapp opp i svala som gjekk langs tømmerveggen. Rommet i første høgda vart kalla stabbur. På andre høgda nytta ein ofte nemninga "staburlofte" lokalt. Nystova er og eit namn knytta til denne bygninga gjennom åra. Den vekslande nemningsbruken kan tyde på ulike funksjonar. " Når ein tok ned overhøgda vart bjelkelaget fjerna. Ein behaldt nyare og smalare stokkar, og fjerna dei grovare stokkane. Veggstokkane er tilhogd i endane med tapping inn i beitskiene. Det er tydeleg at det har vore nytta øks. Opningane til vindauga er ikkje særleg gamle. Ein reknar med at dei eldste opningane er utvida over tid, og at det har fjerna spora etter dei første gluggane. Veggstokkane verkar å vere lite berørt av ombygginga. mellom anna er gamle sperrer over stabburet intakt. At beitskiene (karmar, av å bite seg fast, står på kvar sin side av ei åpning. Skal halde stokkar saman. Ofte rikt dekorerte.) ikkje er profilerte, kan og stø tanken om at desse har vorte skifta ut. Sidan så mykje elles er profilert i huset, er det påfallande at ikkje beitskiene er det. Generelt er det vanskeleg å seie så mykje om den opphavelege forma til stabburet. Men mykje peikar mot at det har stått på ein syllmur eller på novsteinar. På Fram - Saure var det slik at bruksmåten gjorde at det var forrådsrom oppe og sengerom nede, og det skiljer seg frå tradisjonsbruk elles i landet. Oftast var det motsett. Men ein må her skille på sengebud og stabbur. Det er to ulike hus som skal dekke ulike funksjonar." Det var ikkje eldstad i stabburet. Det grovt tilhogde tømmeret tydar på at ein framleis har hatt tilgong på grov furuskog når stabburet vart bygd. Stabburet er dendrokronologisk datert til kort etter år 1618. Sjå "Norske tømmerhus frå mellomalderen, bind 5", s. 297: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603032
    kulturminneDatering
    • 161
    kulturminneDateringEksakt
    • Kort etter 1618
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 540
    lokalId
    • 87257-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Larsgarden, Fram-Saure / bur
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Møre og Romsdal fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1520-0024-074
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2024-08-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.3 (Fredning av byggverk 1537-1649)
    versjonId
    • 20180301
  • 3143662

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3143662
    id
    • 3143662
    bredde
    • 520
    bygningsnummer
    • 179512270
    datafangstdato
    • 2021-04-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2021-04-19T19:58:27Z
    informasjon
    • På Ottagarden på Osnes står et 1500-talls stabbur forkledd i et nyere skall. Bygningen i 1 1/2 etasjer består av en indre tømmerkjerne - innstabburet - med burssval på tre sider. Det nyere skallet er i stavverk som er kledd med rødmalt supanel. Bygningen står på novsteiner. Det finnes to innganger, en i sør og en i øst. Trolig fikk stabburet sin nåværende form da det ble flyttet hit fra fellestunet på Osnes i 1864. Innstabburet har fint sammenføyd laft - kvassmaga og med slette pussa innsider. Her er tømmeret 40-50 cm høyt, og står på store trapesformede syllstokker. Det er spor etter flyttemerker på tømmeret. Det opprinnelige røstet er på et tidspunkt løftet opp i andre etasjen. Noen av de øverste omfarene i første etasjen er trolig tilføyd samtidig. Tømmerkassa er årringsdatert til tidsrommet 1560-1580. I dag brukes bygningen som lager for diverse gjenstander.
    kulturminneDatering
    • 150
    kulturminneDateringEksakt
    • 1560-1580
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 840
    lokalId
    • 276521-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Ottagarden, Osnes / stabbur
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Møre og Romsdal fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1516-0003-214
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2024-09-05T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.3 (Fredning av byggverk 1537-1649)
    versjonId
    • 20180301
  • 3143673

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3143673
    id
    • 3143673
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 165719182
    datafangstdato
    • 2019-12-31T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2019-12-31T17:38:09Z
    informasjon
    • Garden Bjønnemyr ligger på Roheim-heia i tidligere Bø kommune. Roheim-heia ligger nord for kommunesenteret Bø, noe øst for veien over Reshjem-heia mot Notodden. I det lokalhistoriske verket Bø-soga, er det opplyst at Bjønnemyr var husmannsplass fra tidlig på 1800-tallet. I 1851 blei Bjønnemyr skilt ut som eget bruk. Foruten det gamle buret finnes det i dag sveitserlåve fra 1947 og en nyere bolig. Inntil nylig stod det også et lafta eldhus på garden. Dette ligger lagret på tunet, muligens med tanke på restaurering. Generelt om bygningen Buret stod tidligere på garden Hagen (Gnr. 72, bnr. 2) i Sauland. Det ble flyttet til Bjønnemyr av hardingfelespelemannen Anund Roheim til Bjønnemyr og satt opp der i 1964. En ubekrefta historie går ut på at Anund vant buret i et pokerlag. Anund Roheim gjorde forøvrig stor suksess med hardingfela og vant blant annet landskappleiken i 1941. Buret står som vanlig på underbunad med seks klauver og to museflak. De er kun fire nederste omfarene i lafteverket (kun 2.3.og 4 omfar på sydveggen) som har betydelig alder. Her er det ovalt tømmer og raulandslaft. Utførelsen er enkel uten noen form for profilering. Stokkformen er middels grove rundovale stokker som det også finnes flere eksempler på i Sauland/Heddal i den aktuelle tidsperioden. De to langsvillene i underbunaden har tidligere ligget som tverrsviller i selve lafteverket. Begge stokkene ser ut til å være snudd, slik at den gamle utsida nå ligger inn. Bredden på ryggen av stokkene ser også ut til å passe bra med medragsbredda i selve lafteverket. Hele loftsrommet er snekret nytt etter oppsettinga på Bjønnemyr. Hvorvidt det gamle lafteverket i andre høgda var kommet bort før flyttinga, har det ikke vært mulig å finne ut av. Bygningen, slik den stod på Hagen ca. 1890-1900 ser ut å ha fått sin eksisterende svalgang i førte halvdel av 1800-tallet og det ligger teglstein på taket. Fra SEFRAK-registreringen: 1956 NY 2 ETG. 1948 FLYTTET FRA SAULAND SKISSE VEDLAGT. EIER V REG: ALVHILD JACOBSEN, 3800 BØ. BURET KOMMER FRA JOHANNE HAGEN. V LØVHEIM HOTEL. ØVRE DELEN VAR AV NYERE DATO. DET BLIR IGJEN BYGD PÅ NYTT DA DET VART SATT OPP PÅ BJØRNEMYR, CA 1956
    kulturminneDatering
    • 150
    kulturminneDateringEksakt
    • 1569
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 266580-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Bjønnemyr
    oppdateringsdato
    • 2025-02-05T10:55:21Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2024-11-11T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.3 (Fredning av byggverk 1537-1649)
    versjonId
    • 20180301
  • 3143927

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3143927
    id
    • 3143927
    bygningsnummer
    • 181213833
    datafangstdato
    • 2000-02-24T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Langkyrkje i stavkonstruksjon bygd omlag 1300, med takryttar over den vestre delen av skipet. Kyrkja har skorder og er datert til perioden mellom 1300 og 1537, medan interiøret er heilt ut prega av 1600-talet. I 1633 vart det gamle koret i stavkonstruksjon rive og eit nytt tømra med lik breidde som skipet. Samstundes vart det bygd til eit dåpsrom i vest, der ein nytta det meste av material frå det gamle koret. I tida før 1689 vart det bygd til eit sakristi i tømmer. Våpenhuset vart reist i 1661-63. I 1648 og 1810 vart takryttaren fornya. Mellom skip og kor står eit korskille med tralverk på begge sider av en inngang der det tidligare stod dører. Kvernes stavkyrkje høyrer saman med Grip og Rødven til gruppa med stavkyrkjer som vert kalla møretypen. Dette med grunn i særeigne løysingar i stavkonstruksjonen som har likskap til grindebygg. Kyrkja nyttast ved særskilde høve.
    kulturminneDatering
    • 162
    kulturminneDateringEksakt
    • ca 1630
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    lokalId
    • 84862-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kvernes stavkirke 1
    oppdateringsdato
    • 2025-02-06T08:32:34Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2024-02-16T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.3 (Fredning av byggverk 1537-1649)
    versjonId
    • 20180301