3313323
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313323
id
- 3313323
bredde
- 0
bygningsnummer
- 164631087
datafangstdato
- 2021-06-04T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2021-06-04T11:15:12Z
informasjon
- Fra SKE: Bygningsbeskrivelse: Låvens vestfløy er oppført i tømmer og reisverk på full kjeller. For låvens nordende er en veranda med altan. Bygningen har slakt valmtak med vingetegl. Taket ble lagt om i 1980/90-årene. Bygningen har preg av omfattende innvendige ombygginger, men fremstår som autentisk utvendig. Historikk: Bygningen ble trolig oppført samtidig med låven i 1849. Opprinnelig var det beboelsesrom i nordre del, og stall og låve i søndre del. Vestfløyen ble ombygd til småbruksskole i 1923 med internatrom i 2. etasje, tidligere loft, og skolerom i 1.etasje. I dag (2014) er det kontorer og møterom i begge etasjene.
kulturminneDatering
- 182
kulturminneDateringEksakt
- 1849
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10140
kulturminneHovedMateriale
- 12
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 2500
lengde
- 0
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=86691-4
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/86691
lokalId
- 86691-4
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Låvens vestfløy
oppdateringsdato
- 2026-01-02T10:26:27Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- VED
vernedato
- 1966-12-31T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
versjonId
- 20180301
3313339
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313339
id
- 3313339
bygningsnummer
- 165842340
datafangstdato
- 2013-09-02T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2013-09-02T13:11:54Z
informasjon
- Tegnet av Bjarne Blom i 1915 som boligkompleks for ansatte ved Fjøset, primært budeier. Den hadde fire leiligheter, noen mindre hybler/rom og felles spiserom i annen etasje. Bygget er oppført i betong med reisverk kledd med lektepanel i annen etasje og loft. Det har saltak med oppløftet midtparti mot øst og fremskutt midtparti med saltak mot vest. Det var opprinnelig tekt med skifer, men har siden 1980-årene hatt betongstein. Det er nye dører og vinduer. Balkonger er tilføyd. Vindusomramningene i annen etasje har dekorative viduslemmer og utskjært dekor.
kulturminneDatering
- 191
kulturminneDateringEksakt
- 1916
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10112
kulturminneHovedMateriale
- 06
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1200
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=171276-2
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/171276
lokalId
- 171276-2
målemetode
- 24
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 20
navn
- Fjøsgårdene - Sam Eydes gate 2
oppdateringsdato
- 2026-01-02T10:29:37Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- VED
vernedato
- 2014-12-12T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
versjonId
- 20180301
3313367
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313367
id
- 3313367
bygningsnummer
- 165840224
datafangstdato
- 2015-02-19T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2015-02-19T11:45:43Z
informasjon
- Gollnerhuset er oppkalt etter den østerrikske montørsjefen for Krossobanen Stephan Gollner som bodde her med sin familie fra 1940. Huset ble oppført av Hydro i 1928 som restaurant/kafé og bolig. Olaf Skinnarland var andremaskinist på banen. Han bodde i huset og drev restauranten frem til 1940. Da tok Solveig Gollner over restauranten frem til 1950. Da ble restaurantdriften overtatt av andre og flyttet til de nå revne brakkene midt på platået (brakker fra utbygging av Mår-anlegget). Det var opprinnelig Idrettsforeningen Rjukan (RIF) som fikk tillatelse av Hydro til å drive restaurant i 1927. Skinnarland drev den imidlertid mot en avgift til RIF. Restauranten fungerte også som vente– og varmestue for banen. Til tross for særpreg som at den står på stolper og enkelte senere endringer, er trebygningen på 15x9 meter med stående lektepanel representativ for tidens arkitektur. De opprinnelige vinduene med sprosser og små ruter er skiftet og bærestolpene er kledd inn. Den har imidlertid størst verdi som illustrasjon på tilrettelegging av fritidsfasiliteter og på hvordan banen ble driftet på øvre stasjon ved at de ansatte bodde tett på.
kulturminneDatering
- 192
kulturminneDateringEksakt
- 1928
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- andre
KulturminneEnkeltminneArt
- 10109
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1200
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=180516-7
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/180516
lokalId
- 180516-7
målemetode
- 47
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 300
navn
- Gollnerhuset
oppdateringsdato
- 2026-01-02T10:36:20Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- VED
vernedato
- 2015-05-29T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
versjonId
- 20180301
3313372
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313372
id
- 3313372
bygningsnummer
- 165903420
datafangstdato
- 2013-09-02T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2013-09-02T14:56:58Z
informasjon
- 313-bygget ble oppført i flere etapper i løpet av 1940-årene. Det er i armert betong med flatt tak og funksjonalistisk arkitektur. Arkitekt er ukjent. Første del av det såkalte 313-bygget ble oppført i 1941 som utvidelse av Hydrogenfabrikken. Det ble bygd i vinkel fra vestre kortende på den tidligere lokomotivstall Såheim, med et høyt bygg for likerettere i sør og et lavere bygg for elektrolysører mot nord. Dette anlegget, med den tidligere lokstallen og 313-bygget, ble fra da av kalt Hydrogenfabrikk Såheim II. En stor utvidelse av 313-bygget skjedde i 1948. Da ble størstedelen av dagens bygning oppført videre vestover fra utvidelsen fra 1941. Noe senere ble 313-bygget ytterligere utvidet vestover med det som i dag er vestre ende av bygget med inngangsparti og tidligere garderobe-bygg. I 1989 ble alt produksjonsutstyr og alt av utendørs installasjoner revet og fjernet. De ytre seksjonene for levering av strøm til likeretter-salen på anleggets sørside, luttankene på nordsiden og vasketårn og gasometrene på østsiden er derfor tapt sammen med en rekke rørføringer. Rester etter strøminntakene til likerettersalen kan lett ses på sørfasaden.
kulturminneDatering
- 192
kulturminneDateringEksakt
- 1941/1948
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 9991
kulturminneHovedMateriale
- 06
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 2300
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=171278-1
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/171278
lokalId
- 171278-1
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- 313-bygget (Såheimsveien 29)
oppdateringsdato
- 2026-01-02T10:39:48Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- VED
vernedato
- 2014-11-12T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
versjonId
- 20180301
3313380
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313380
id
- 3313380
bygningsnummer
- 165838017
datafangstdato
- 2014-11-27T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-11-27T09:19:28Z
informasjon
- I 1912 besluttet man å bygge en reservestasjon og installere et 11te aggregat. Fordi turbinene ved utprøving viste seg å ha større virkningsgrad enn antatt, slik at reserveytelsen som lå i å overbelaste maskinene ble redusert, ble en utvidelse besluttet. Rørledningen ble da gjort så stor at den kunne gi vann til to grupper av maskiner og tilbygget ble beregnet for dette. Tilbygget for den såkalte reservestasjonen ble utformet i samme formspråk og materialer som hovedkraftstasjonen og som en forlengelse av denne i østre ende. Olaf Nordhagen er trolig arkitekt. Reservekraftstasjonen er senere bygd inn på flere sider av H2O Destillasjonsanlegg fra 1928 og det såkalte mellombygget fra 1950-årene. Vemorksporet går gjennom bygningen. Instrumenteringen for maskingruppene ble plassert i et tilbygg utført som et tårn med kvadratisk grunnplan, hvorfra ledningene for kraftoverføringen kunne tas ut.
kulturminneDatering
- 191
kulturminneDateringEksakt
- 1918
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10135
kulturminneHovedMateriale
- 06
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1300
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179963-13
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179963
lokalId
- 179963-13
målemetode
- 47
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 200
navn
- Vemork reservekraftstasjon med tårn
oppdateringsdato
- 2026-01-02T10:47:14Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- VED
vernedato
- 2015-05-29T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
versjonId
- 20180301
3315607
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3315607
id
- 3315607
bredde
- 0
bygningsnummer
- 166212510
datafangstdato
- 2022-09-13T00:00:00Z
etasjetall
- 2
førsteDigitaliseringsdato
- 2022-09-13T10:43:57Z
informasjon
- Loft i to høgder.
kulturminneDatering
- 053
kulturminneDateringEksakt
- 1534-1535
kulturminneDateringKvalitet
- 2
kulturminneDateringMetode
- dendrokronologisk
KulturminneEnkeltminneArt
- 10155
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
lengde
- 0
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=290414-0
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/290414
lokalId
- 290414-0
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Haatveit nedre
oppdateringsdato
- 2026-01-05T08:46:39Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 2023-01-06T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 4 (Automatisk fredning)
versjonId
- 20180301
3316266
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3316266
id
- 3316266
datafangstdato
- 1900-01-01T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2012-01-06T00:00:00Z
kulturminneDatering
- 195
kulturminneDateringKvalitet
- 3
kulturminneDateringMetode
- ukjent
KulturminneEnkeltminneArt
- 10177
kulturminneHovedMateriale
- 12
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1200
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=139927-13
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/139927
lokalId
- 139927-13
målemetode
- 46
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Camp Lagercrantz
oppdateringsdato
- 2026-01-05T13:17:01Z
opphav
- Sysselmesteren på Svalbard
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 1992-02-01T00:00:00Z
vernelov
- SVL
verneparagraf
- 39a (Faste kulturminner fra 1945 eller tidligere)
versjonId
- 20180301
3319017
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3319017
id
- 3319017
bygningsnummer
- har ikke
datafangstdato
- 2008-12-30T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2008-12-30T12:12:24Z
informasjon
- Reisverk med saltak og tilbygg med pulttak. Oppholdsrom 3,24 m x 2,6 m, mønehøyde 3,42 m og rafthøyde 2,42 m. Tilbygg, forgang 2,11 m x 2,6 m, pulttak 2,46 m og 2,06 m. Tilbygg 1,24 m x 1,59 m med pulttak 1,93 m og 1,69 m. Bygget i 1911 for NEC av August Olofsson og Henry Rudi. To køyer satt inn i tilbygget/inngang på 1970-tallet av Paal Y. Johansen. Disponeres av Velferden i Ny-Ålesund. (Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015) Bygd av Henry Rudi og August Olofson fra Småland, for Ernest Mansfield i 1911 før Northern Exploration Company Ltd. formelt var stiftet. Hytta sto ferdig 15.september 1911. Hytta er oppkalt etter Mansfields datter Zoe. Rudi lå her som vaktmann og drev med fangst. Fangsten i Krossfjorden startet for alvor i 1914- 15 og nesten hver sesong deretter fram til annen verdenskrig har det vært drevet overvintringsfangst i området. Blant annet lå Georg Nilsen på fangst på Camp Zoe i 1921-22. Han var ventet til Kings Bay julen 1921, men dukket ikke opp. Det ble derfor satt i gang en leteaksjon etter ham. Den endte med at Møkleby og Simonsen fra den Geofysiske stasjonen på Kvadehuken dro ut for å lete, og omkom på Danskeøya da robåten de satt i, ble tatt av issørpe og drev nordover. I 1965 ble det funnet ei rifle med en uavfyrt patron ved Kapp Guissez. Like ved lå menneskeknokler. Dette kan tyde på at Georg Nilsen hadde møtt en isbjørn. Paal Y. Johansen, kokk i Kings Bay, utførte på 1970-tallet mye arbeid på hytta, blant annet satt inn to senger i inngangspartiet. Da hytta ble tatt i bruk av Velferden hadde den ikke vært brukt på lenge, ettersom det var langt å ro og hestekreftene på småbåtene i Ny-Ålesund var få.
kulturminneDatering
- 195
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 2421
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 2400
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=122465-1
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/122465
lokalId
- 122465-1
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Camp Zoe, Fanciullipynten
oppdateringsdato
- 2026-01-06T12:55:58Z
opphav
- Sysselmesteren på Svalbard
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 2002-07-01T00:00:00Z
vernelov
- SVL
verneparagraf
- 39a (Faste kulturminner fra 1945 eller tidligere)
versjonId
- 20180301
3319196
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3319196
id
- 3319196
bredde
- 0
bygningsnummer
- har ikke
datafangstdato
- 2025-10-30T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2025-10-30T08:45:06Z
informasjon
- Kai ved Samuelsberg er en del av det historiske strandbeltet langs fjorden. Beliggenheten gir direkte tilgang til Lyngenfjorden, som historisk har fungert som hovedferdselsåre for både folk og varer inn og ut til Manndalen. Kaia er plassert i tilknytning til et eldre lagerbygg. En pælekai med heisinnretning inngikk i det registrerte anlegget i konkursboet etter hans virksomhet i 1913. Siden har kaia vært utvidet i flere omganger..
kulturminneDatering
- 184
kulturminneDateringEksakt
- i 1895 i bruk som anløpssted
kulturminneDateringKvalitet
- 2
kulturminneDateringMetode
- andre
KulturminneEnkeltminneArt
- 9991
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1900
lengde
- 0
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=335959-0
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/335959
lokalId
- 335959-0
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Kai Samuelsberg
oppdateringsdato
- 2026-01-06T14:39:06Z
opphav
- Sametinget
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 2025-10-30T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
versjonId
- 20180301
3321520
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3321520
id
- 3321520
bredde
- 220
bygningsnummer
- har ikke
datafangstdato
- 2023-01-20T00:00:00Z
etasjetall
- 1
førsteDigitaliseringsdato
- 2023-01-23T15:15:47Z
informasjon
- buvrie-gåetie/stabbur gamme ligger på en bratt liten bakke ca. 50 m vest for husgammen. Den er bygd opp med otnerassh og en forholdsvis lang aevlerhke. Grunnflaten er nær kvadratisk. Veggene er bygd opp med stående halvkløvinger, mens det over buene på otnerassh er lagt langssående halvkløvinger. Hele konstruksjonen er dekt med never som er spikret fast i halvklovingene. Under istandsetting på 1990-tallet hadde Otnerassh (kroksperrer) fått støtte enten i form av en ny otnerassh utapå gammel eller i form av skøyting nederst. Never var spikret med galvaniserte spiker. Ved arbeidet i 2017(HB 015_17) måtte alle Otnerassh kopieres og byttes ut. Veggplanken kunne bare minimalt brukes om igjen. Inngangspartiet ble demontert helt og satt tilbake hel. Sjølve golvet som besto av tilhogde småstokker ble brukt om igjen med unntak av 1-2 stokker. Dette ble mer en rekonstruksjon.
kulturminneDatering
- 191
kulturminneDateringEksakt
- antas bygd før/i 1917, restaurert i 2017. Gamme restaurering medfører mye utskiftninger
kulturminneDateringKvalitet
- 3
kulturminneDateringMetode
- andre
KulturminneEnkeltminneArt
- 2512
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 2510
lengde
- 220
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=296857-4
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/296857
lokalId
- 296857-4
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Buvrie gåetie / Stabbur gamme Searvoesvuemie/Sørvassdalen
oppdateringsdato
- 2026-01-08T11:07:48Z
opphav
- Sametinget
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 2025-10-06T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
versjonId
- 20180301

Freda bygninger