Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 3309381

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3309381
    id
    • 3309381
    bredde
    • 320
    datafangstdato
    • 2012-11-06T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-11-06T16:19:02Z
    informasjon
    • Roehtsebuvrie, Stolpebur, kalles "Nyburet". Buret er restaurert. Lafta stabbur i 9 omfar, som står på fire føtter (ca 1,2 m høye), fire stubber med røtter, stubbene er ikke rotfaste. Bygningen har torvtak og ei lita tradisjonell innadslående dør, som ikke er hengslet men festet med hengelås og består av ei fjøl som er 65 cm høy og 75 cm bred.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 350
    lokalId
    • 156128-2
    målemetode
    • 45
    navn
    • Roehtsebuvrie "Nyburet" Fjellheim
    oppdateringsdato
    • 2025-12-22T15:15:43Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2015-11-02T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 3313257

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313257
    id
    • 3313257
    bredde
    • 930
    bygningsnummer
    • 165338588
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Hovedhuset er i sveitserstil med asymmetriske fasader og inntrukket veranda i første etasje. Huset er laftet og oppført i 1,5 etasjer. Det har saltak tekket med lappskifer og spir.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lengde
    • 1220
    lokalId
    • 86874-1
    navn
    • Hovedhus
    oppdateringsdato
    • 2026-01-02T10:03:25Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0815-0406-025
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1996-02-02T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 3313308

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313308
    id
    • 3313308
    bredde
    • 650
    bygningsnummer
    • 164636054
    datafangstdato
    • 1993-06-16T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:01:23Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Snipetorpgata 20 ligger i en vestvendt skråning i Snipetorp, like øst for sentrum. Området, som ligger på den gamle innfartsvegen til Skien, preges av samtidig småhusbebyggelse. Eiendommen har hage mot vest. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-1850
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 1100
    lokalId
    • 86868-1
    navn
    • Snipetorpgata 20
    oppdateringsdato
    • 2026-01-02T10:19:13Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0806-0304-103
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1954-11-12T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 3313323

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313323
    id
    • 3313323
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 164631087
    datafangstdato
    • 2021-06-04T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2021-06-04T11:15:12Z
    informasjon
    • Fra SKE: Bygningsbeskrivelse: Låvens vestfløy er oppført i tømmer og reisverk på full kjeller. For låvens nordende er en veranda med altan. Bygningen har slakt valmtak med vingetegl. Taket ble lagt om i 1980/90-årene. Bygningen har preg av omfattende innvendige ombygginger, men fremstår som autentisk utvendig. Historikk: Bygningen ble trolig oppført samtidig med låven i 1849. Opprinnelig var det beboelsesrom i nordre del, og stall og låve i søndre del. Vestfløyen ble ombygd til småbruksskole i 1923 med internatrom i 2. etasje, tidligere loft, og skolerom i 1.etasje. I dag (2014) er det kontorer og møterom i begge etasjene.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1849
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86691-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Låvens vestfløy
    oppdateringsdato
    • 2026-01-02T10:26:27Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1966-12-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 3313339

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313339
    id
    • 3313339
    bygningsnummer
    • 165842340
    datafangstdato
    • 2013-09-02T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-09-02T13:11:54Z
    informasjon
    • Tegnet av Bjarne Blom i 1915 som boligkompleks for ansatte ved Fjøset, primært budeier. Den hadde fire leiligheter, noen mindre hybler/rom og felles spiserom i annen etasje. Bygget er oppført i betong med reisverk kledd med lektepanel i annen etasje og loft. Det har saltak med oppløftet midtparti mot øst og fremskutt midtparti med saltak mot vest. Det var opprinnelig tekt med skifer, men har siden 1980-årene hatt betongstein. Det er nye dører og vinduer. Balkonger er tilføyd. Vindusomramningene i annen etasje har dekorative viduslemmer og utskjært dekor.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1916
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 171276-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Fjøsgårdene - Sam Eydes gate 2
    oppdateringsdato
    • 2026-01-02T10:29:37Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-12-12T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 3313367

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313367
    id
    • 3313367
    bygningsnummer
    • 165840224
    datafangstdato
    • 2015-02-19T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-02-19T11:45:43Z
    informasjon
    • Gollnerhuset er oppkalt etter den østerrikske montørsjefen for Krossobanen Stephan Gollner som bodde her med sin familie fra 1940. Huset ble oppført av Hydro i 1928 som restaurant/kafé og bolig. Olaf Skinnarland var andremaskinist på banen. Han bodde i huset og drev restauranten frem til 1940. Da tok Solveig Gollner over restauranten frem til 1950. Da ble restaurantdriften overtatt av andre og flyttet til de nå revne brakkene midt på platået (brakker fra utbygging av Mår-anlegget). Det var opprinnelig Idrettsforeningen Rjukan (RIF) som fikk tillatelse av Hydro til å drive restaurant i 1927. Skinnarland drev den imidlertid mot en avgift til RIF. Restauranten fungerte også som vente– og varmestue for banen. Til tross for særpreg som at den står på stolper og enkelte senere endringer, er trebygningen på 15x9 meter med stående lektepanel representativ for tidens arkitektur. De opprinnelige vinduene med sprosser og små ruter er skiftet og bærestolpene er kledd inn. Den har imidlertid størst verdi som illustrasjon på tilrettelegging av fritidsfasiliteter og på hvordan banen ble driftet på øvre stasjon ved at de ansatte bodde tett på.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1928
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 180516-7
    målemetode
    • 47
    nøyaktighet
    • 300
    navn
    • Gollnerhuset
    oppdateringsdato
    • 2026-01-02T10:36:20Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 3313372

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313372
    id
    • 3313372
    bygningsnummer
    • 165903420
    datafangstdato
    • 2013-09-02T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-09-02T14:56:58Z
    informasjon
    • 313-bygget ble oppført i flere etapper i løpet av 1940-årene. Det er i armert betong med flatt tak og funksjonalistisk arkitektur. Arkitekt er ukjent. Første del av det såkalte 313-bygget ble oppført i 1941 som utvidelse av Hydrogenfabrikken. Det ble bygd i vinkel fra vestre kortende på den tidligere lokomotivstall Såheim, med et høyt bygg for likerettere i sør og et lavere bygg for elektrolysører mot nord. Dette anlegget, med den tidligere lokstallen og 313-bygget, ble fra da av kalt Hydrogenfabrikk Såheim II. En stor utvidelse av 313-bygget skjedde i 1948. Da ble størstedelen av dagens bygning oppført videre vestover fra utvidelsen fra 1941. Noe senere ble 313-bygget ytterligere utvidet vestover med det som i dag er vestre ende av bygget med inngangsparti og tidligere garderobe-bygg. I 1989 ble alt produksjonsutstyr og alt av utendørs installasjoner revet og fjernet. De ytre seksjonene for levering av strøm til likeretter-salen på anleggets sørside, luttankene på nordsiden og vasketårn og gasometrene på østsiden er derfor tapt sammen med en rekke rørføringer. Rester etter strøminntakene til likerettersalen kan lett ses på sørfasaden.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1941/1948
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 9991
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lokalId
    • 171278-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • 313-bygget (Såheimsveien 29)
    oppdateringsdato
    • 2026-01-02T10:39:48Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-11-12T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 3313380

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3313380
    id
    • 3313380
    bygningsnummer
    • 165838017
    datafangstdato
    • 2014-11-27T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-11-27T09:19:28Z
    informasjon
    • I 1912 besluttet man å bygge en reservestasjon og installere et 11te aggregat. Fordi turbinene ved utprøving viste seg å ha større virkningsgrad enn antatt, slik at reserveytelsen som lå i å overbelaste maskinene ble redusert, ble en utvidelse besluttet. Rørledningen ble da gjort så stor at den kunne gi vann til to grupper av maskiner og tilbygget ble beregnet for dette. Tilbygget for den såkalte reservestasjonen ble utformet i samme formspråk og materialer som hovedkraftstasjonen og som en forlengelse av denne i østre ende. Olaf Nordhagen er trolig arkitekt. Reservekraftstasjonen er senere bygd inn på flere sider av H2O Destillasjonsanlegg fra 1928 og det såkalte mellombygget fra 1950-årene. Vemorksporet går gjennom bygningen. Instrumenteringen for maskingruppene ble plassert i et tilbygg utført som et tårn med kvadratisk grunnplan, hvorfra ledningene for kraftoverføringen kunne tas ut.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1918
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10135
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1300
    lokalId
    • 179963-13
    målemetode
    • 47
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Vemork reservekraftstasjon med tårn
    oppdateringsdato
    • 2026-01-02T10:47:14Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 3315607

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3315607
    id
    • 3315607
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 166212510
    datafangstdato
    • 2022-09-13T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2022-09-13T10:43:57Z
    informasjon
    • Loft i to høgder.
    kulturminneDatering
    • 053
    kulturminneDateringEksakt
    • 1534-1535
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 290414-0
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Haatveit nedre
    oppdateringsdato
    • 2026-01-05T08:46:39Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2023-01-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 3316266

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3316266
    id
    • 3316266
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    kulturminneDatering
    • 195
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10177
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 139927-13
    målemetode
    • 46
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Camp Lagercrantz
    oppdateringsdato
    • 2026-01-05T13:17:01Z
    opphav
    • Sysselmesteren på Svalbard
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1992-02-01T00:00:00Z
    vernelov
    • SVL
    verneparagraf
    • 39a (Faste kulturminner fra 1945 eller tidligere)
    versjonId
    • 20180301