https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3341448
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bygningen er oppført i tre hovedetasjer på en grunnmur av fuget rødlig grorudgranitt med teglvegger og bjelkelag av betong (fløyene har åtte og seks etasjer og det er flere plan under kjellernivå samt mange plan i bygningen som ikke er fullstendige etasjer). Fasadene er dels forblendet med råkopp granitt, dels pusset og malt i samme farge som natursteinen. Taket er valmet, hovedsakelig tekket med huggen skifer og et stort overlysparti langs mønet tekket med kobberplater. Fasadene har tildels store vinduer, på hovedfasaden er en gavl over hovedinngangen.Det framholdes i samtiden at bygningen er bygget opp rundt funksjonen ("Planen byrja med bokhylla, som er fundamentert i fjellet og førd radt upp til taket, og bygnaden er reist ikring den"). Bokhyllene i stål utgjorde bærekonstruksjonen i vestre fløy. Bygningen er preget av høy håndverksmessig kvalitet.
Bygningens tunge arkitektur er spesielt preget av samtidig monumental finsk jugendstil, men med et mer symmetrisk klassisk/nybarokt uttrykk i fasadens oppbygning enn vanlig der. Svensk og amerikansk påvirkning er også tilstede.
Etasjestrukturen:
Bokmagasinenes etasjehøyde på 2,2m med etasjebærende stålreoler er modul for dimensjonering i høyden. Hovedfløyens to hovedetasjer ligger på samme nivå som plan 1 og 4 i magasinfløyene. Hovedbygningens entré-etasje regnes derfor som plan 1 og utlåns-/lesesaletasjen som plan 4. På plan 1 tilsvarer høyden i vestibylen og slottsbiblioteket to magasinetasjer, mens det i 2. hovedetasje er høyder tilsvarende tre magasinetasjer i lesesalen og i flere av de opprinnelige lesesalene og utstillingssalen.
Kommentar fra SKE: Tilbygninger i betong.
FAKTA
Byggeår: 1908 - 1914
Opprinnelig byggherre: Universitetet i Oslo.
Opprinnelig arkitekt: Holger Sinding-Larsen
HISTORIKK
Sammendrag: Oppført 1908-1914 som ny bygning for Universitetsbiblioteket, som tidligere hadde ligget i universitetsanlegget ved Karl Johans gate. Utformingen av biblioteket ble gjort i nært samarbeid med overbibliotekaren.
Besto opprinnelig av hovedfløy langs Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og i vinkel med denne en vestfløy med bokmagasin. Ark. Holger Sinding-Larsen. Tilbygg langs vestfløyens vestside i 1933. Tilbygget en ny østfløy 1939-1945 med bl.a. ny hovedlesesal og flere magasinetasjer. Begge tilbyggene med samme arkitekt, det siste utført av arkitekt Harald Frithjof Petersen ved Sinding-Larsens kontor etter dennes død i 1938.
Magasiner 2003: Lund & Slaatto Arkitekter AS
Utvidelse med nybygg med stor grad av utleiearealer 2003-2004: Longva Arkitekter AS
Rehabilitering 2003: ØKAW Arkitekter AS
Dette er et spesialbygg som er utformet for en bestemt funksjon. Bygningen var både funksjonell og moderne da den ble tatt i bruk.
Tidslinje:
1908 - 1914 Ferdig planlagt 1908 og oppført 1910-1914. Besto da av hovedfløy og i vinkel med denne en vestfløy med bokmagasiner.
1909 Byggemeldt
1914 Takmalerier i vestibylen av Emanuel Vigeland.
1927 Innretning av biblioteksrom for den kongelige boksamling.
1931 Tilbygning byggemeldt. Bygningsinspektør ved Universitetet, ark. H. Sinding-Larsen.
1933 Tilbygget oppført. Besto av et 7 m bredt tilbygg langs vestføyens vestside for kontorer og andre formål, blant annet katalogisering.
1933 Freskomalerier i hovedtrapperom av Per Krohg og Axel Revold.
1939 - 1945 Tilbygget østfløyen langs Obersvatoriegaten med lesesal, magasiner og kantine. Ark. H. Sinding-Larsen.
1959 Kontor bygget i tidligere trapperom.
1961 - 1962 Riving og ombygging nytt bokmagasin.
1963 Innretning av nytt kafeteriakjøkken.
1969 Endring 1.etasje.
1995 Skilting.
1999 Endring fra sentralfyr til fjernvarme.
2002 Arkitektkonkurranse om tilbygg vunnet av Longva Arkitekter AS i samarbeid med Østengen og Bergo Landskapsarkitekter AS.
2003 - 2005 Omfattende rehabilitering. Auditorium og utstillingssal første etasje. Nye glass overlys annen etasje. Arkitekt ØKAW AS v/ Rolf Erik Wahlstrøm.
2003 Oppføring av glassgård i gårdsrom for kantinefunksjon. Sammenbygd med ny fløy i syd.
2003 Universitetsbiblioteket flyttes til Blindern. Bygningen blir Nasjonalbibliotek.
2007 Adresseendring fra Drammensveien 42 til Henrik Ibsens gate 110.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare Nasjonalbiblioteket som kulturhistorisk og arkitekturhistorisk viktig eksempel på et monumentalt, påkostet og formålsbygget bibliotek fra tidlig 1900-tall. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk, detaljering og kunstnerisk utsmykning. Fredningen skal videre sikre løst inventar, opplistet som del av bygningen.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar og løst inventar.
BEGRUNNELSE
Nasjonalbiblioteket, opprinnelig oppført også som universitetsbibliotek, hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet, med første byggetrinn fra 1913 og utvidelsene i 1933 og 1939-45. Det er et viktig offentlig formålsbygg og et viktig anlegg i norsk arkitekturhistorie. Bygningen er preget av høy håndverksmessig kvalitet. Bygningen er preget av monumental jugendarkitektur, kombinert med et nybarokt og klassisistisk uttrykk. Bygningen med interiører er godt bevart. De er blant de viktigste offentlige interiørene fra perioden. I interiørene finnes utsmykning av svært høy kvalitet, blant annet freskodekorasjoner utført av kunstnerne Emanuel Vigeland (1875-1948), Axel Revold (1887-1962) og Per Krogh (1889-1965). Det er videre bevart betydelige, eldre bibliotekinventar. Biblioteket har som nasjonalbibliotek og som del av universitetets historie stor kulturhistorisk betydning.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Henrik Ibsens gate 110 - Universitetsbibliotek
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)