https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3360582
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bygningen ble oppført i 1805 og er en to-etasjes tømmerbygning med midtfløy og to sidefløyer. Bygningen har tradisjonell tømmermannskledning og valmtak tekket med takstein i tegl. Mot gårdsrommet er det to arker på midtfløyen og på hver av sidefløyene. Bygningen har to jevnhøye etasjer, samt kaldloft og kjeller i mur under hver av sidefløyene. Første etasje i østfløyen er også i mur. Om det var slik fra opprinnelsen av, er ukjent, men her var det i starten blant annet fjøs, størbod og vedhus.
Bygningen i empirestil er trolig basert på løytnant Rosbacks tegninger fra 1780-årene. Av utforming minner den om militærsykehus bygget på 1700-tallet. Anlegget hadde hovedfasade mot Kongens gate og opprinnelig lå hovedadkomsten her, en tverrstilt trapp plassert sentralt på fasaden. Inngangen ble trolig lukket på 1920-tallet slik at bygningen i dag fremstår med en ubrutt fasade mot Kongens gate. Rommene var gjennomgående med utgang til en svalgang mot gårdsrommet. På 1920-tallet ble svalgangen trolig bygget inn og løper i dag som en sammenhengende korridor gjennom alle fløyene. I dag er det totalt seks innganger fra gårdsrommet. Dørene er av nyere dato, men kopier av eldre versjoner.
I dag er det 11 like seksfagsvinduer i hver etasje symmetrisk plassert på fasaden mot Kongens gate. Vinduene, som trolig er fra 1920-tallet, har en mer forseggjort omramming i første etasje enn i andre etasje. Denne vindusomrammingen gjentas på sidefløyenes ytterfasader mot øst og vest. Mot gårdsrommet er vinduene mer vilkårlig plassert og består av t-postvinduer med ulik sprosseinndeling.
Panelet er 2011 malt i en okergul farge, vinduene har hvit omramming og inngangsdørene er bondeblå.
Interiøret har gjennomgått en god del ombygging gjennom tidene for å tilpasse den til ulike formål. Likevel kan man tydelig lese planløsningen fra midten av 1800-tallet med fire sykesaler i hver av etasjene i midtfløyen, tre sykesaler i annen etasje i østfløyen og to i vestfløyens annen etasje. Noen av salene er i dag delt opp i mindre enheter. De andre rommene, som var mindre, hadde ulike funksjoner og kan tydelig leses i dagens plan om man sammenligner med tegning fra 1830-tallet. Svalgangen er, som nevnt, bygget inn senere og løper i dag som en sammenhengende korridor mot gårdsplassen.
Det er trappeløp i hver ende av begge sidefløyene. Lengst sør i hver av fløyene går det også trapp ned til kjelleren. Den sammenhengende korridoren, som løper gjennom hver etasje, er panelt i tak og på vegger og har eldre linoleumsbelegg.
De opprinnelige sykesalene og de mindre rommene har i hovedsak panel fra gulv til tak eller brystningspanel med slett vegg over. Gulvene er dekket med linoleum over de originale eller eldre gulvbordene i gran. Flere steder er himlingen nedsenket med plater. En av salene i østfløyen er trolig innredet som kjøkken omkring 1950 og er senere brukt som keramikkverksted. I samme fløy er det et mindre kjøkken fra samme tid og en frisørsalong. Mange eldre overflater og bygningsdetaljer som dører og listverk, er bevart i interiøret.
Bygningen har lenge stått tom etter å ha vært leid ut stykkevis til ulike formål. I 2011 bærer den preg av forfall, og det er nødvendig med rehabilitering dersom den skal tilpasses dagens krav. Det bør utføres bygningsarkeologiske undersøkelser i forbindelse med rehabilitering.
Historikk:
1805 - 1805: Bygningen til Trondhjems borgelige Sygehus oppføres, trolig etter tegninger av Løytnant Rosback fra 1870-årene. Kun første etasje tas i bruk fra starten og sykehuset hadde i følge kildene 23 sengeplasser.
1823 - 1835: Andre etasje tas trolig i bruk en gang i løpet av denne perioden. I følge kildene, hadde sykehuset nå 104 sengeplasser.
1840 - 1846: Sykehuset gjennomgår en omfattende utbygging. Bygningen til det militærere sykehus innlemmes i bysykehuset og sykehuset får etter utbyggingen plass til 237 pasienter.
1843 - 1843: Sykehuset løses fra fattigomsorgen og får navnet Trondhjems Communale Sygehus.
1844 - 1844: Det militære sykehuset innlemmes i Trondhjems Communale Sygehus.
1890 - 1900: 1890-tallet: Sykehuset får operasjonsstue.
1902: Sykehusdriften avvikles ved etableringen av Trondhjem sykehus på Øya.
1906: Sykehuset gjenåpner etter oppussing som avlastningsinstitusjon for langtidspasienter med 40 sengeplasser under navnet Kalvskinnet sykehus.
1906 - 1907: Ellen Ofstads håndgjerningsskole holder til i deler av bygningen.
1920-tallet: Bygningen gjennomgår omfattende bygningsmessige inngrep som endrer den opprinnelige planløsningen. Trolig bygges svalgangen inn i denne perioden.
1969 - 1994: Trondheim kommune eier Kongens gate 93 og leier ut til ulike formål, blant annet til eldresenter med frisørsalong, Berg Arbeidskirke - Anonyme alkoholikere, Helserådet, Kalvskinnet fritidsgård, Den musikalske småbarnsskole og Trondheim forliksråd og hovedstevnevitne ifølge avisartikler i Nasjonalbiblioteket.
1969: Kalvskinnet sykehus legges ned.
1994: Statsbygg overtar bygningen fra kommunen.
1996: Dr. Lennart Isaksen leier første etasje i vestfløyen til legekontor.
2009 - 2011: Rehabilitering av vinduer, ringmur og maling av fasade.
Sykehusanlegget hadde hovedadkomst fra Kongens gate med en tverrstilt, dobbeltløpet trapp plassert sentralt på fasaden. En tofløyet dør med enkel omramming og et rektangulært vindusfelt over, ledet inn til en forstue med utgang til gårdsrommet. Vegg i vegg med forstuen, lå et trapperom med inngang til direksjons- og legeværelset med tilhørende kontor, og trapp opp til andre etasje i svalgangen. Svalgangen løp langs hele byggets bakside og hadde også to utvendige trapper fra gårdsrommet. Fra svalgangen var det inngang til de enkelte rommene.
På foto av fasaden mot Kongens gate fra 1880-tallet, ser det ut som om bygningen hadde krysspostvinduer med fire rammer og seks ruter i hver ramme. Antallet var det samme som i dag, med unntak av inngangsdøren, som er erstattet med et vindu. Vinduene var trolig de originale. I fløyene er det satt inn flere vinduer på et tidspunkt.
Den opprinnelige planløsningen skal i stor grad ha fulgt mønsteret fra Trondhjem hospital. Rommene løp i husets fulle bredde med utgang til svalgangen. Sykesalene, fire i tallet, lå i midtfløyen, mens sidefløyene rommet sekundære funksjoner som kjøkken, portnerværelse og fjøs. I følge kildene, hadde ikke sykehuset operasjonsstue, til tross for at det skulle være en institusjon for kurable syke.
Ved oppføringen var det beregnet plass til 50 pasienter, men siden driften var basert på midler fra Fattigkasse, tok man, for å spare penger, kun i bruk 23 plasser fra starten. Overkapasiteten skal ha blitt løst ved at andre etasje sto uinnredet ved åpningen, og de to sykesalene vest for hovedinngangen ble tatt i bruk som kontor for lege/direksjon og for forstander/økonom. En plantegning i Trondheim byarkiv som trolig er fra 1830-tallet, viser at økonomens værelse da var en bolig på to etasjer for økonomen med familie. Vi vet ikke om det var slik fra starten.
I følge kildene, ble andre etasje trolig tatt i bruk mellom 1823 og 1835. Av den nevnte tegningen går det fram at det nå var to sykestuer med plass til elleve og tretten pasienter i begge etasjer øst for hovedinngangen. I andre etasje i midtfløyen var det i tillegg en sykestue for tolv pasienter, ?klædeloft? og gang med trappeløp. I østfløyens andre etasje var det det saler for åtte, fire og ti pasienter, inventarværelse og størloft, og i vestfløyen var det blant annet sykestuer for ti og tolv pasienter og rom for gangkonene.
Planløsningen i første etasje er trolig lik den opprinnelige, og i østfløyen viser den fjøs, vedbod, størhus og badstue i tillegg til portnerstue ved inngangen mot Fattighuset. I vestfløyens første etasje lå kjøkken, pikekammers, sykestue for fire pasienter, materialbod, likstue og vedbod. Selv om sykehuset nå hadde plass til 104 pasienter, er det fortsatt bare ett kjøkken. Toalettene lå i en egen privetbygning sør på tomta.
Det ble sannsynligvis ikke gjennomført utbedringer av betydning før den omfattende ombyggingen på 1840-tallet i forbindelse med at sykehuset ble kommunalt og utvidet til en sengekapasitet på 237. Institusjonen fortsatte imidlertid å bære preg av å være et fattigsykehus og ble dårlig vedlikeholdt. Til tross for dette, og etterspørsel etter en mer tidsmessig institusjon, fortsatte man med full sykehusdrift på Kalvskinnet frem til 1902, da byens nye sykehus sto ferdig på Øya. På 1920-tallet gjennomgikk sykehusanlegget en betydelig modernisering under ledelse av arkitekt Roar Tønseth d.e. Da ble trolig svalgangen bygget inn og hovedinngangen fra Kongens gate fjernet.
Komplekset fungerte blant annet som reservesykehus fram til 1969. Etter det leide kommunen ut til ulike formål fram til Statsbygg overtok i 1994. Planen var å leie ut til Norsk Rettsmuseum, som holder til på naboeiendommen. Av ulike grunner, ble dette ikke realisert og i dag (2015) står bygningen tom. Innvendig har den et stort vedlikeholds- og oppgraderingsbehov.
KILDER: "Lokal sykehusutvikling i en vitenskapelig brytningstid - Trondhjems Borgerlige Sygehus, senere Trondhjems Communale Sygehus 1805-1902", Svein Carstens, Doktoravhandling ved NTNU 2006:114. "St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennom hundre år", Svein Carstens og Rolf Grankvist, Tapir Akademisk forlag, 2002. Epost fra Svein Carsten, mars 2012. Avisartikkelen "Fra 'Stadens og Amtets Sygehuus' til Kalvskinnets sykehus", trolig Adresseavisa 1957, tilsendt fra NTNU UBs Bilderegistrering. "Legeliv i Trondheim. Trondheim stadsfysikats første 238 år, 1661-1899." Oddlaug Marstein, Forlaget HelPed 1999. "Trondheim bys historie. Fra Søgaden til Strandgaten" Knut Mykland, Trondheim kommune 1955. "Hus med hedersmerke. Historiske bygninger i Trondheim" Per R Christiansen, Tapir forlag 2009. “Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim”, Trondhjems Arkitektforening, 1999. “Trondheim byleksikon”, Terje T. V. Bratberg, Kunnskapsforlaget 2008. Byarkivet i Trondheim. Statsarkivet i Trondheim. IKA Trøndelag. Det finnes et omfattende arkivmateriale i Byarkivet i Trondheim, men dette er uoversiktlig og krevende å gå igjennom.
Byggeår: 1805
Reguleringsår: 2008
Opprinnelig byggherre: Thomas Angells Stiftelser
Opprinnelig arkitekt: Trolig løytnant Rosback
Kilde: Statsbyggs eiendomsdatabase, Propman
Areal BRA: 1526
Vern:
- Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven § 25.6
- Vurdert av Trondheim kommune, Byantikvaren til å ha "svært høy antikvarisk verdi".
Merknad SKE:
Historiske bilder: Tilhører Schrøderarkivet ved Trøndelag Folkemuseum. Bildene kan benyttes vederlagsfritt så sant vi oppgir Schrøderarkivet, Trøndelag folkemuseum som kilde. Jf samtale med Arnstein Lund, Trøndelag folkemuseum 19.11.2013 (KVB)
Eiendommen er regulert til spesialområde bevaring i Reguleringsplan for Kalvskinnet vedtatt av Trondheim bystyre 24.04.2008.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)