Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 80599

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/80599
    id
    • 80599
    bygningsnummer
    • 193101240
    datafangstdato
    • 2000-07-11T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:50:30Z
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1934
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10129
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85008-1
    navn
    • Svanvik kirkested / Svanvik kapell
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2000-11-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 80616

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/80616
    id
    • 80616
    bygningsnummer
    • 182235822
    datafangstdato
    • 1995-12-15T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:49:48Z
    informasjon
    • Holtålen/Haltdalen stavkyrkje har sidan 1937 stått på Sverresborg, hjå Trøndelag Folkemuseum. Kyrkja er lita og består av eit rektangulært skip i vest og eit lågare rektangulært kor i aust. Haltdalen er ei kyrkje i si klåraste og enklaste form, med veggsvillar på steinfundament, fire hjørnestavar som ber stavlegjene i skipet, og mellom svillane og legjene står dei vertikale veggplankane. Kyrkja har vore flytt ei rekkje gonger. Då den nye kyrkja i Haltdalen stod ferdig i 1881, vart den attverande delane av den gamle stavkyrkja kjøpt av Fortidsminneforeningen. Dei unike kuleforma basane til hjørnestavane skil seg frå andre stavkyrkjer. Dendrokronologiske undersøkingar viser at delar av virket er hogd ein gong etter 1159. I 2015 vart kyrkja sett i stand gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84616-1
    navn
    • Holtålen stavkirke, Trøndelag folkemuseum
    oppdateringsdato
    • 2018-01-22T18:17:00Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1601-5117-050
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 81408

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/81408
    id
    • 81408
    bygningsnummer
    • 172306101
    datafangstdato
    • 2000-11-06T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:49:22Z
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1921
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10129
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84403-1
    navn
    • Marvik kyrkjestad / Marvik kapell
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2000-11-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 81682

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/81682
    id
    • 81682
    bredde
    • 730
    bygningsnummer
    • 165674979
    datafangstdato
    • 1996-09-20T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:00:34Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Tunet på Uvdal er et stort firkanttun der middelalderloft og et 2-etasjes stabbur står i nord, i øst ligger en hvitmalt hovedbygning, i sør er det et rødt bolighus i sveitserstil og i vest en stor rød driftsbygning. Tunet er svært velholdt. Beskrivelse fra Enkeltminne: Middelalderloft med opprinnelig hovedform, dvs uten innkledd burssval og med svalganger rundt hele loftsrommet. Opprinnelige tilevegger er erstattet med tømmermannspanel og takverket er i sveitserstil. Både døra til bursrommet og loftsrommet har flotte utbuka og dekorerte beitskier. Loftet er tømra med finalslaft og dette daterer loftet til før 1350. Beskrivelse fra Bygg: Loft med ovaltelgd, middels grovt tømmer. Profilering etter meddrag, på loftehoder og bjelker. Findalslaft. Sprettelgjing. Står på grime og holdesteinar av hoggen granitt. Svalgang på alle fire sidene i 2. høgda. Denne er fornya sannsynligvis ca. 1850. Teglsteinstak, skal være lagt på 1970-tallet.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • 1291
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 790
    lokalId
    • 86679-1
    navn
    • Uvdal - Opdal / loft
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0821-0004-035
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1988-12-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 82456

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/82456
    id
    • 82456
    bygningsnummer
    • 177246735
    datafangstdato
    • 1995-07-20T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:51:50Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: UNDREDAL ST. NICOLAI, gnr. 51 Undredal (Undredal sogn). Eldste omtale av kirke og prest er i 1321 (capellam beati Nicolai de Undradal, domino Haquini Thorie, DN IV:151). Den panelte lille stavkirken står på (gnr. 51) Undredal oppe i lia på nordsiden av Undredalselvi og nær ved tunet på (bnr. 1) Garden. Like ved lå også det eldste gårdstunet i bygda. Kirken er svært liten, kun 11,8x4 m koret inkludert. Det eldste koret, som det er spor etter i veggene, var kun rundt 2,3 m i firkant. Dette koret ble så erstattet av et større kor i tømmer, trolig rundt 1600 (4,7 m i firkant). Deretter ble det bygd til tårn i vest som så seinere ble åpnet og gjort til del av skipet. Det opprinnelige skipet (5,64x4,7 m) utgjør således den østre del av nåværende skip. Kirken er trolig reist rundt midten av 1100-tallet (Bendixen 1902:202ff, Aaraas & al 2000b:164ff). På kirkens vestlige sperrestol er det skåret inn årstallet 1447, men ifølge Bendixen (1904:162ff) er dette en nyere forfalskning. Før ca. 1340 lå det ni skyldparter til mensa og kun én part til fabrica (BK 47b). Kirken ble ikke ført på katedratikumslista ca. 1600, men den tok tiende og dro landskyld til fabrica og lå da som anneks til hovedkirken på Vangen (JBB 156). Kirken er ikke ført med prestebol verken i middelalder eller nyere tid. Ifølge lokal tradisjon skal presten ved Undredal kirke ha bodd på (1) Skjerdal i Vangen sogn (Djupedal 1997:42f). Det forhold at biskop Audfinn i 1321 overdro ”vårt capellam beati Nicolai de Undradal” til nevnte kannik Pål, viser et av de tidlige eksempler på at biskopen på denne tiden rådet for et mindre antall tidligere høgendeskirker. Prest ved kirken i 1321, Pål Bårdsson, kannik ved domkirken i Bergen og professor i begge rettsvitenskaper fra Paris og Orleans, ble seinere erkebiskop (Bendixen 1902:202, Aaraas & al 2000b:164). Rett nord for kirken, nede ved fjorden nord for elvemunningen, heter det Krossnes. Ifølge lokal tradisjon var ”(to) velståande systrer [som] ville gjera noko godt for bygdi si, og det førde til at den eine bygde kyrkja og den andre fekk arbeidd opp den lange vatningaveiti” (Ohnstad 1983:31). Det har vært diskutert hvorvidt den nåværende kirkebygningen opprinnelig kan ha stått et annet sted, for så på tidlig 1600-tallet å ha blitt remontert på nåværende sted, men et endelig svar på dette spørsmålet er vanskelig å gi (Djupedal 1997:143ff m/ref.). Etter reformasjonen skal bygdas døde ha blitt gravlagt først ved kirken på Rygg fram til 1806, deretter ved kirken på vangen (op.cit. s. 43). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkieksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69) Beskrivelse fra Enkeltminne: Einskipa langkyrkje med saltak og kor i same breidde som skipet. Ein reknar med at kyrkja er bygd i 1147. Den er den minste av stavkyrkjene som framleis er i bruk og har berre 40 sitjeplassar. Skipet er forlenga mot vest med klokketårn og eit våpenhus med saltak. Koret er frå nyare tid. Inne i kyrkja heng kyrkjeklokka frå mellomalderen, som no er teke ut av bruk. I klokketårnet er det to nye klokker datert 1884 og 1996. Veggane har den originale limfargedekoren frå 1600-talet, og i taket er det måla bibelfigurar og englar. Det er spor etter svalgangen rundt skipet som vart fjerna i 1722 då dei fyrste vindauga vart sett inn. Rundt 1850 vart våpenhuset og siste del av skipet bygd til. Kyrkja vart og måla kvit innvendig. Etter ei stor omvøling i 1961 vart den kvite målinga vaska av og dei originale måleria kom til syne att. Kyrkja vart restaurert i 1984 med nytt kyrkjegolv og nye bordplater utvendig. Seinare vart tak og kyrkjetårn reparert. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart kyrkja heva og det vart etablert ny mur under kyrkja for å betre forholda rundt marknivå.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85725-1
    navn
    • Undredal stavkyrkje
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:00:02Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1421-0102-376
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 83097

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/83097
    id
    • 83097
    bygningsnummer
    • 186021584
    datafangstdato
    • 2000-05-10T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:51:59Z
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1899
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10129
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85805-1
    navn
    • Vera kirkested / Vera kapell
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2001-05-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 83129

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/83129
    id
    • 83129
    bredde
    • 360
    bygningsnummer
    • 16718432
    datafangstdato
    • 1997-05-23T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:02:19Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Gardstun på vestsida av Tveitebøvegen. Løa ligg sør i tunet og eit nyare bustadhus ligg i nordvest. Tett attmed bygdevegen ligg det eit eldre bustahus som via eit nyare mellombygg er samanbygd med loftet frå mellomalderen. I 2. høgd har loftet svalgangar på alle sidene Beskrivelse fra Enkeltminne: Loftet er sammenbygd med et eldre våningshus og dette er svært vanlig i Setesdal. Loftet har svalganger på alle 4 sidene i overetasjen, ingen svalganger i bursetasjen. Døra til buret ligger på vanlig Setesdalsvis i langveggen mens loftsdøra vender mot svalgangen mellom loftet og våningshuset. Loftet er flyttet flere ganger og mange av veggstokkene har byttet plass. Loftet står på 4 gode holdsteiner og det er tekket med never og torv. Beskrivelse fra Bygg: Findalslaft. Loftet er sett inn til stoga som før flyttinga i 1992. Sjå loft på Myrum, NTM, bind V, side 78
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • før 1350
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 460
    lokalId
    • 87090-1
    navn
    • Myrom - Myrum / lopt
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0940-0003-107
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1989-01-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 86223

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/86223
    id
    • 86223
    bredde
    • 240
    bygningsnummer
    • 186716205
    datafangstdato
    • 2006-02-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2006-03-15T18:43:59Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Eksempel på en fyrlykt i regionen, i form, materialbruk, detaljering og håndverk. Lykta er autentisk i form og hovedkonstruksjon, men er senere kledd med eternitt. Eternitt var et bygningsmateriale som ble vanlig i bruk på 1950-tallet, men som nå er i ferd med å bli sjeldent. Representativt eksempel på et av mange tiltak for å forbedre sikkerheten for fiskere og andre sjøreisende. Den parafindrevne lykta er endret til batteridrift (solceller). Umistelig element i et sammensatt og godt bevart fiskevær, og opprettholder variasjonen i bygningstyper og funksjoner. Beskrivelse fra Enkeltminne: FRA REGISTRERING AV HUS I FORBINDELSE MED KULTURMILJØFREDNING, VURDERING AV VERNEVERDI: DOKUMENTASJON/ KILDE TIL KUNNSKAP: Arkitektur- og håndverkshistorisk og bygningsteknisk verdi: Eksempel på en fyrlykt i regionen, i form, materialbruk, detaljering og håndverk. Lykta er autentisk i form og hovedkonstruksjon, men er senere kledd med eternitt. Eternitt var et bygningsmateriale som ble vanlig i bruk på 1950-tallet, men som nå er i ferd med å bli sjeldent. Samfunns- og sosialhistorisk verdi: Representativt eksempel på et av mange tiltak for å forbedre sikkerheten for fiskere og andre sjøreisende. Den parafindrevne lykta er endret til batteridrift (solceller). OPPLEVELSESVERDI: Miljøverdi: Umistelig element i et sammensatt og godt bevart fiskevær, og opprettholder variasjonen i bygningstyper og funksjoner. Slitasje og alderspreg (patina): Ja, i noen grad. Brukspreg og bruksverdi: Ja, som fyrlykt. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Nei. Nøkternt vedlikehold: -. Tilstandvurdering gjort i 2001.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1901
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10121
    kulturminneHovedMateriale
    • 11
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 240
    lokalId
    • 96796-1
    navn
    • Løkta, fyrlykt, Heimværet
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1750-0009-117
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2010-10-01T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 86293

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/86293
    id
    • 86293
    bygningsnummer
    • 171358329
    datafangstdato
    • 2006-02-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2006-03-15T18:42:40Z
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10128
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 96790-1
    navn
    • Århus - POTETKJELLER
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1111-0113-101
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2005-06-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 87353

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/87353
    id
    • 87353
    bygningsnummer
    • 171336627
    datafangstdato
    • 2006-02-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2006-03-15T18:34:07Z
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 96760-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • AARÅ - STRANDGATEN 8 / Strandgaten 8 - BOLIGHUS
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1111-0113-022
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2005-06-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301