Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1892689

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1892689
    id
    • 1892689
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Enkel rektangulær plan, saltak. sinklaftet. Materialbruk: Vinduer: Opprinnelige. 2 vinduer bevart, 1 gjenkabbet. Dører: Noe utskiftet. Skiftet til labankdører ved ombygging til stall/uthus. Historikk: Oppført som skogshusvær før 2. verdenskrig, trolig 1920-30årene. Omgjort til uthus med stall, trolig da det ble bygget nytt husvær ca 1955. Formål: Formålet med fredningen er å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredning av interiør er å opprettholde den opprinnelig rominndeling etter ombyggingen til stall, herunder opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Uthuset på Stormoen ble oppført som tømret skogshusvær i 1920-30 årene. Bygningen ble omgjort til uthus med stall, trolig da det ble bygget nytt husvær i 1955. Uthuset er en viktig del av anlegget på Stormoen og er representativ for Statskogs virksomhet og tidligere tiders skogsdrift. Kommentar fra SKE: Intern kartlink 1221 statskognr 184456869 Vernestatus nei Sfhist Ja, gml. stall Årstall mangler Verneverdi usikker pga manglende opplysninger og foto, sjekket 2007 NIKU v/JCE. LNF-område i kommuneplan 2008-2020. Restriksjoner for nybygg og for større utvidelser av eksist. anlegg. Merknad fra SKE: Intern kartlink 1221 statskognr 184456869 Vernestatus nei Sfhist Ja, gml. stall Årstall mangler Verneverdi usikker pga manglende opplysninger og foto, sjekket 2007 NIKU v/JCE. Byggeår: 1920-1940 Kilde: Ca-år, muntlig tradisjon.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222829-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Stormoen uthus
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1893122

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1893122
    id
    • 1893122
    datafangstdato
    • 2012-10-25T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-10-25T09:25:16Z
    informasjon
    • Bygning i to etasjer med møne i øst-vest retning som danner vestsiden av inntunet. Inntrukket sval med inngang mot øst. Ett rom i 2.etg. var tilgjengelig ved undersøkelsen. Lengde: ca. 565 cm. Bredde. ca. 440 cm. Laftet 2 etg. stabbur med sval og utvendig trapp. Bjelker på laftesteiner. Bygget som bur og loft ca. 1775. Tilbygget rom i den søndre enden av svalen i 1. etg., ca. 1950. VERNEVURDERING Intern kartlink 2517 statskognr 152114494 Vernestatus nei Sfhist ikke vurdert Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1775 Opprinnelig byggherre: Erik Eriksson Merknader: Det har trolig vært et loft med bur i 1. etg. Bygningen skal ha innskrift fra 1775. Eldste observerte innskrift er fra 1895. Kilde: E.Lillevold, Vinger bygdebok, bd. III, 1977, s. 627. FORMÅL Formålet med fredningen er å sikre loftet som et viktig kulturminne fra skogfinsk bosetning fra 1700-tallet. Loftet representer en viktig funksjon ved et tradisjonelt skogfinsk gårdsbruk der funksjonene var spredt på flere bygninger. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Loftet er en to-etasjes laftet tømmerkonstruksjon med svalgang oppført ca. 1775. I finnegårdene er funksjonene skilt ut i flere mindre bygninger og loft og buer hadde en viktig funksjon på gården. Det er få fredete skogfinske bygninger i Norge.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 158840-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Stabbur
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1893666

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1893666
    id
    • 1893666
    datafangstdato
    • 2012-10-25T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-10-25T09:38:51Z
    informasjon
    • Bygning som ligger noe nord for inntunet. Bygningen er i en etasje med møne i nord-sør retning. Inngang mot sør. Ett rom med en fast benk i ene enden. Ovnen er revet. Mot loftet er rommet isolert med kraftige stokker. Lengde: ca. 490 cm. Bredde: ca. 490 cm. Laftet badstue, restaurert ca 1980. Opprinnelig bygget med røkyovn. Vindusåpningen i sørveggen er sekundær. Svillene er fornyet. Kommentar fra SEFRAK: Ovnen sto i det sør-østre hjørnet. Den ble revet ut på 1930-tallet for å gi plass til hesteredskap for skogsarbeid. VERNEVURDERING Intern kartlink 2470 statskognr 51152 Vernestatus nei Sfhist ikke vurdert Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1758 - 1800 Opprinnelig byggherre: Erik Eriksson FORMÅL Formålet med fredningen er å sikre røykbadstua som et viktig kulturminne fra skogfinsk bosetning fra 1700-tallet og med særegen byggeskikk. Røykbadstua representer en viktig funksjon ved et tradisjonelt skogfinsk gårdsbruk der funksjonene var spredt på flere bygninger. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Røykbadstua er en-etasjes laftet bygning oppført ca. 1758. Bygningen er et viktig eksempel på særegen skogfinsk byggeskikk og funksjonsdeling i form av flere mindre bygninger tilknyttet en tunstruktur. Røykbadstua var en sentral del av skogfinsk byggeskikk og kultur. Det er få fredete skogfinske bygninger i Norge. Bygningen var opprinnelig bygget med røykovn og det er fremdeles røykluke i taket.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10104
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 158840-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Badstu
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1894660

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1894660
    id
    • 1894660
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Liten hjulbrakke (nå uten hjul), med enkel rektangulær plan. Lavt saltak tekket med korrugerte plater. Utvendig kledning av faspanel. Dusjrom i den ene enden, garderobe i den andre, varmtvannstank i midtrommet der det også er to håndvasker. Trolig bare sommervannledning og avløp til bakken utenfor. Lengde: 5,6 m, bredde: 2,5 m. VERNEVURDERING Intern kartlink 328 statskognr 154755411 Vernestatus nei Sfhist ja, badebrakke for hjulbrakkeboerene Verneverdi ok, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1960 Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Statskogs registrering FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare badebrakka som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er å bevare badebrakka som en bygning med en sentral funksjon i brakkeleieren. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Badebrakka er en hjulbrakke brukt som badebrakke. Bygningen hadde en viktig funksjon som badebrakke og viser hvordan livet til skogsarbeiderne var organisert samt hvordan vanlige boligforhold for skogsarbeidere var i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Bekken badebrakke
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895103

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895103
    id
    • 1895103
    bygningsnummer
    • 193101143
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Det tidlegare hønsehuset som også var grisehus er i dag ein lagerbygning i to etasjar. Huset står på ein grunnmur av betong og er kledd med tømmermannspanel og har små toramma vindaugo. Innvendig har huset fått eternittplater og verkstadporten i vestenden er bygd seinare. Fyllingsdørene i andre etasje er originale, likeeins taket som er tekt med betongstein frå området. Huset som vart oppført etter krigen er ein kopi av det som vart oppført i 1940, men som brann ned under krigen. HISTORIKK: 1938 - 1944: Huset vart oppført føre krigen, men huset brende tyskarane ned i 1944 1947 - 1950: Ein kopi av bygninga som brann ned i 1944 vart oppført på nytt. Det tidlegare hønse- og grisehuset frå 1940 vart ikkje tatt i bruk på grunn av krigen. Huset brende tyskarane ned i 1944. Det noverande huset vart bygd i 1947-50 og er ein kopi av det opphavelege hønse- og grisehuset. Huset har endra funksjon og vert i dag brukt som garasje, redskapshus og lagerplass. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på det tidlegare hønse- og grisehuset som ein viktig del av det gamle tunet som viser Svanhovd forsøks- og demonstrasjonsgard og administrassjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Huset vart bygd omlag samstundes med dei andre bygningane i det indre tunet på Svanhovd. Denne bygningen er saman med dei andre eit av dei få byggverk som står att etter arkitekt Harald T. Sund. Bygningen og bygningsmiljøet fortel om kolonaliseringa av Pasvikdalen, forsøksverksemda og staten sin sentrale rolle i området. FAKTA FRA SKE: Areal BRA: 352 Skarstad, Håkon Johs: "Landsverneplan for Bioforsk", 2006
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161012-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Hønsehus
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895122

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895122
    id
    • 1895122
    bygningsnummer
    • har ikke
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Tårnet er oppført på betongpillarar og kafeen er panelt bindingsverk på betongfundament. Taket er tekt med papp. Kjøkenet har originale skap og benkar. Harald Sund var arkitekt då bygget vart oppført i 1935. Det brant ned 4. mai 1944 ved eit uhell, og forsvaret bygde tårnet som står i dag i 1955/56 og Koien i 1948/59 HISTORIKK: 1935: Staten bygde tårnet for å få ein del av reiseverksemda over frå finsk til norsk side av Pasvikelva. Tårnet med restaurant på toppen, vart reist av Jacob Brun frå Hemnesberget. Tårnet vart overtatt av tyskarane i 1940 og brukt som vakttårn. 1944: Tårnet brann ned ved eit uhell 4. mai 1944. 1954: Forsvaret overtok eigedomen i 1954, og bygde då observasjonstårnet som står i dag for å overvake området over mot Russland og Nikel. 1957: I 1957 bygde forsvaret tilbygget med namnet "Koien" for soldatane som hadde vaktteneste her. 1997: Den millitære funksjonen opphøyrde etter kvart og i 1995 vart tårnet lagt ut for sal og overført til Svanhovd miljøsenter. Tårnet har no fått attende sin opphavelege funksjon som utkikspost for turistar mv. Tårnet som vart bygd i 1954 vart bygd av det norske forsvaret for å overvake området mot Russland og Nikel, men forhistoria til tårnet er like interessant. Staten v/Landbruksdepartentet bygde eit utkikstårn her i 1935 for å få turisttrafikken over frå finsk til norsk side av Pasvikelva. Utkikstårnet hadde restaurant i toppen. Arkitekt var Harald T. Sund. Tårnet ligg på det høgaste punktet i området, 96 meter over havet. Tårnet vart overtatt av tyskarane i 1940 som vakttårn. Tårnet brann ned i 1944 ved eit uhell. Staten v/Forsvarsdepartementet bygde så eit nytt vakttårn i 1954/55 for å overvake området over mot Russland og Nikel. Kven som no teikna tårnet kjenner ein ikkje til, med det vart bygd av Jacob Brun frå Hemnesberget. Tårnet vart i 1958/59 utvida med ei koie til soldatane. Då "den kalde krigen" var over vart tårnet overført til Svanhovd i 1997. Huset blir i dag brukt som turistattraksjon, med kiosk og kafè i koia. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på tårnet som vart bygd som vakttårn under "den kalde krigen" Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredinga av interiøret er å oppretthalde opphavleg rominndeling med opphavlege og eldre bygningsdelar, overflater og materialbruk, belysning, armaturar og detaljar, samt opphavleg, fast inventar. Dette tårnet og det tidlegare tårnet som brann ned synleggjer både den norske koloniseringa av Pasvikdalen og forsvaret si rolle i området, og då spesielt i perioden under "den kalde krigen". Det tidlegare tårnet som stod her vart bygd til turistformål i mellomkrigstida og brukt som vakttårn av okkupasjonsmakta under andre verdenskrig. OMFANG: Fredinga omfattar bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovudelement som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløysing, materialbruk, overflatehandsaming og bygningsdelar som vindauge, dører, gerikter, listverk, eldstader, pipeløp over tak, og detaljar som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skåp, omnar, tekniske installasjonar m.v. er freda som del av interiøret. SKE - Importerte data
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10162
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1550
    lokalId
    • 161012-7
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Vakttårn H96
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895153

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895153
    id
    • 1895153
    bygningsnummer
    • 174195285
    datafangstdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-05-29T15:47:12Z
    informasjon
    • I SEFRAK: registreringen er bolighuset beskrevet som ei dobbeltbredda lemstue med midtgang i sveitserstil. Bolighuset er en 1 ½ etasjes laftet trebygning med lave knevegger i andre etasje. Under det bratte saltaket er det et lavt loft. Bygningen er fundamentert på en sokkel/kjelleretasje som utvendig er ca ½ etasjehøyde på det høyeste. Fra sjøsiden er det utvendig inngang til kjelleren. På langsiden som vender mot sjøen har huset en glassveranda med utgang og trapp ned til hage. Glassverandaen har et svungent valmtak med båndtekking. Over glassverandaen er det laget en kvist i takflaten. Kvistrommet har krysspostvindu med seks fag. Også på kortsiden er det et seksfagsvindu i gavlen. For øvrig er det benyttet ordinære krysspostvinduer i boligen. Taket er tekket med skifer. Bolighuset er hvitmalt med vindskier, vindusgerikter og andre detaljer i rødbrun kontrastfarge. Mål: 680 x 1040 cm Kommentar: Tørrmur innkledd med betong på baksiden FRA SKE Vernevurdering: Kommentar: Deler av interiøret er fredningsverdig, trapperom, vindfang og hele 2. etasje. Fakta: Reguleringsår: 2002 Kommentar: Bygget er ikke tidfestet. Mellom 1800-1899 ifølge Sefrak, samt tilbygg fra 1916 mot øst. Kilde: Sefrak Kommentar: Definert som Landbruks-, natur-, og friområde i Kommuneplan Fitjar 2002 ? 2013. Historikk: I SEFRAK ? registreringen antar man at huset er bygget mellom 1800 ? 1899, med et tilbygg i 1916. I Fitjar Bygdebok oppgis det at huset ble bygget av Olai Klave i 1908 ? 1910 sammen med sjøboden.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-1916
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 212950-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Bolighus
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895172

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895172
    id
    • 1895172
    bygningsnummer
    • 174195269
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T09:36:36Z
    informasjon
    • Kårboligen er i SEFRAK beskrevet som en toroms lemstue i sveitserstil. Kårboligen ligger i kraftig skrånende terreng, og er oppført med en høy sokkeletasje på tre sider og et overbygg i en etasje + loft under et bratt saltak. Fra inngangssiden går man direkte inn i bygningens hovedetasje, mens det på motstående side er en kjeller/sokkeletasje i full høyde. Sokkeletasjen har natursteinsmurer med av grov, ubearbeidet stein og murte fuger. På langsiden i underetasjen er det et stort trefagsvindu. Selve kårboligen er laftet og kledd med liggende panel og krysspostvinduer. Taket har relativt store takutstikk og er tekket med rød takstein. Langs mønet og omtrent midt på takflaten er det en pipe, antageligvis av teglstein. Bygningen er hvitmalt med brune vindskier og samme farge er brukt som kontrastfarge på vindusgerikter. Terrenget omkring kårboligen er bearbeidet med utvendig trapp og små natursteinsmurer. Mål: 650 x 540 cm Kommentar SEFRAK: Hovedmål: Lengde 650 Bredde: 540 FRA SKE Fakta: Reguleringsår: 2002 Merknader: Tidfestet til: 1875 - 1899, men ca 1880 i SEFRAK Kilde: SEFRAK Kommentar: Definert som Landbruks-, natur-, og friområde i Kommuneplan Fitjar 2002 ? 2013.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1875-1899
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 212950-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Kårbolig
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895182

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895182
    id
    • 1895182
    bygningsnummer
    • 25781228
    datafangstdato
    • 2015-06-02T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-02T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Bygningen er murt av naturstein i leirmørtel og har tønnehvelv innvendig. I veggen mot sør er det murt hvelvåpning med dør av tre og beslått med smijernsbeslag. Rundt døråpning og lufteluker/åpninger er det murt med tegl rundt åpningen gjennom hele veggen. Jernluker foran lufteåpninger. Gavlene er i trekonstruksjon med liggende panel (supanel), åpning i galv mot øst inn til loft. Saltak/sperretak tekket med skiferstein. Opprinnelig kalkpusset og kalkmalt ut- og innvendig. Ytterdør er labankdør i tre med fiskebenspanel på utsiden. Innvendig jerndør. Ett rom, med tønnehvelv. Opprinnelig pusset og malt med kalk, men senere reparasjoner i sementbasert mørtel, antakelig en KC-mørtel. Innvendig jerndør, opprinnelig . Historikk: 1748 - 1870: Krutthuset blir bygd under ledelse av murmester Andreas Sterk fra Trondheim med to svensker som medhjelpere. Regninga fra murmesteren er 100 riksdaler, 1 ort og 1 skilling. Bygningen ble brukt til oppbevaring av bergkrutt. 1870: Brukt som arkiv for Røros kobberverk. Ikke i bruk i dag. Da Røros Kobberverk i 1748 bygget eget krutthus ble det plassert på Skansen. På grunn av brann- og eksplosjonfare måtte det være utenfor bebyggelsen. Bygningen fungerte som lager for bergkrutt til ca 1870. Krutt ble da avløst av dynamitt, og bygningen ble tatt i bruk til arkiv. Merknader og kommentarer fra SKE: - Skansen med Krutthuset har G.nr 161, B.nr 58 - Regulert til friområde i reguleringsplan for Flanderborg: "I friområdet rundt "Skansen" tillates bare fredete bygninger eller andre bygninger av spesiell antikvarisk verdi etter riksantikvarens bestemmelser." - Kilde: Røros kobberverks arkiv. Fjell-Folk nr 18 - Reguleringsår 1978
    kulturminneDatering
    • 172
    kulturminneDateringEksakt
    • 1748
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lokalId
    • 213084-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Krutthuset
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895188

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895188
    id
    • 1895188
    bygningsnummer
    • 174195250
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T09:39:43Z
    informasjon
    • Låven har en høy sokkel i fuget natursteinsmur, med rødmalt overbygning. Bygget er oppført i en stavkonstruksjon med tilbygg i laftverk. Taket er vanlig saltak tekket med skifer og cellulose bølgeplater i følge SEFRAK. Antagelig bygget i 1880 - årene med tilbygg oppført etter dette. Mål 590 x 970 x 1380 cm Kommentar SEFRAK: Hovedmål: Lengde: 970 Bredde: 590 (1380) FRA SKE Fakta: Reguleringsår: 2002 Merknader: Ikke tidsbestemt men beregnet byggeperiode til 1875 - 1899, men antagelig 1880 - årene I SEFRAK. Tilbygg i nordvest med fjøs. Kilde: Antatt byggeår, SEFRAK Kommentar: Definert som Landbruks-, natur-, og friområde i Kommuneplan Fitjar 2002 ? 2013. Historikk: Ikke tidsbestemt men beregnet byggeperiode til 1875 - 1899, men antagelig 1880 - årene I SEFRAK. Tilbygg i nordvest med fjøs.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1875-1899
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 212950-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301