Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1920689

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1920689
    id
    • 1920689
    bredde
    • 540
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Vedskjulet er i bindingsverk med bølgeblikktak. Bygningen er fra 1940-årene.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1940
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10164
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 830
    lokalId
    • 110779-8
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Vedskjul
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:05Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0620-0106-074
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2013-07-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 1920701

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1920701
    id
    • 1920701
    bygningsnummer
    • 160106689
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Den vestre stuebygningen er i to etasjer og er i upanlet tømmer med skifertak. Første etasje skal være bygd i 1864, mens annen etasje ble påbygd i 1937.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1864
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 110779-3
    navn
    • Stue (vestre)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:05Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0620-0106-032
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2013-07-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 1921316

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1921316
    id
    • 1921316
    bygningsnummer
    • 152914792
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • HUSMANNSSTUE Vernevurdering: Husmannsplassen er godt tatt vare på. Eksteriøret virker autentisk, interiøret likeså, om enn litt for "fint". Fakta: Byggeår: 1850 Merknader: Uthuset har GAB nr 152914784 Kommentar: Kommuneplan for Stange kommune vedtatt 18.01.06, eiendommen ligger i LNF-område. Konsesjonspliktig med bo- og driveplikt. Historikk: Husmannsplassen Saugbakken skal være oppført omkring 1850. I 1993 ble den restaurert med både istandsetting og tilbakeføring. Bl.a. ble nyere innvendig panel fjernet. Bygningsbeskrivelse: Det var opprinnelig tre husmannsplasser knyttet til gården, to ble revet på 1980- tallet. Den gjenværende kalles Saugbakken og er fra omkring 1850. Den består av en stuebygning og et uthus. Husene ligger parallellt med gavlene vendt mot vest og en innbyrdes avstand på ca.12m. Tunet avgrenses mot øst av en del busker og trær. Stua er i en etasje med saltak og loft. Den har en grunnflate på ca 5x9m og er oppført i tømmer med sletthogde nover og stående panel utvendig. Innvendig er tømmerveggene uten panel. Planløsningen er den vanlige for husmannstuer, nemlig en tredelt plan med midtstilt inngang fra langfasaden mot tunet. Inngangsdøra fører rett inn til hovedrommet som har åpning til kjøkken med grue og ett kammers i den østre delen av bygningen. Uthuset, som er omtrent på størrelse med stua, er i en etasje er oppført i bindingsverk med vertikalt panel og saltak. Plassen ble restaurert i 1993 og gir et autentisk inntrykk, selv med noen bruksmessige tilpasninger innvendig for utleie og representasjon. Materialbruk vinduer: Vinduene er kopier av eldre vindustype og ble satt inn ved restaurering i 1993. Formål fra enkeltminne: Formålet er å bevare boligen som eksempel på en husmannsstue og som en viktig del av den siste av Staur gårds tre husmannsplasser. Vernet skal sikre både bygningenes utforming og materialbruk og tunet med omgivelser. Begrunnelse fra enkeltminne: Husmannsplassen inngår som et viktig ledd i helheten i gårdsanlegget og er en verdifull faktor i forståelsen av gården og dens historie. Den representerer en kulturhistorie der de konkrete fysiske sporene etter hvert er sjeldne. Plassen er intakt og godt vedlikeholdt og har stor opplevelses- og pedagogisk verdi i sammenheng med hovedgården for forståelsen av hierarkiet i den eldre samfunnsstrukturen. Omfang fra enkeltminne: Fredningen omfatter husmannsstuens eksteriør og interiør. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. Byggeår: 1850 Uthuset har GAB nr 152914784 Kommentarer fra SKE: Husmannsplassen er godt tatt vare på. Eksteriøret virker autentisk, interiøret likeså, om enn litt for "fint". Kommuneplan for Stange kommune vedtatt 18.01.06, eiendommen ligger i LNF-område. Konsesjonspliktig med bo- og driveplikt. SKE - Importerte data
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lokalId
    • 161009-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Husmannsstue
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0417-0007-077
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1921324

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1921324
    id
    • 1921324
    bygningsnummer
    • 152914717
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • VERNEVURDERING (SKE): Byggeår: 1944 Kommentar: Kommuneplan for Stange kommune vedtatt 18.01.06, eiendommen ligger i LNF-område. Konsesjonspliktig med bo- og driveplikt. FORMÅL OG BEGRUNNELSE FRA ENKELTMINNE: Formålet med fredningen er å bevare låven som et vesentlig arkitektonisk og funksjonelt element i anlegget og bygningens særegne posisjon som dominerende landemerke i kulturlandskapet. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å sikre takkonstruksjonen i øvre etage, opprettholde opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk på takkonstruksjonen. Låven utgjør et vesentlig funksjonelt element og er viktig for forståelsen av anleggets funksjon og betydning. Bygningen er ved sin størrelse, en vesentlig del av et kulturlandskap som spenner over flere bygder med storgårder. Disse gårdene har gjennom generasjoner satt sitt preg på landskapet. Store deler av bygningsstrukturen har dessuten en helt spesiell utforming som det er få representanter igjen av. Takets bærekontruksjon i tre gir et imponerende inntrykk. Den er utført som høyreiste gotiske buer. Bygningen har novkasser med kapitel og låvedørene i nord og syd har krone og omramming. Åpningene for høylessing midt på langfasadene omrammet med en romersk bue og krone. Låvens opprinnelige form og funksjon er fortsatt synlig selv etter mange bygningsmessige endringer. Omfang: Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Fredningen gjelder også interiøret i øverste etasje med den innvendige delen av takkonstruksjonen. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. BYGNINGSBESKRIVELSE: Låven var opprinnelig oppført i 1870 og hadde fjøs og stall i underetasjen. Den brant i 1919, ble gjenoppbygd, men brant så på nytt i 1942 og atter gjenoppbygd i 1944. Den er deretter innvendig ombygget en rekke ganger i henhold til omlegging av driften. Den mest omfattende ble gjort i 2001. Låvens underetasje som er i betong, ble da ombygd i henhold til forskningskrav og tilrettelagt for å huse 400 avlsværer. Selve høyloftet brukes til diverse lagring og noen publikumsarrangementer. Utenom gavlene som er erstattet med valmet tak fra nyoppbyggingen i 1944, så har bygningen bevart sin opprinnelige profil og størrelse fra tidlig 1900-tall. Ved gjenoppbyggingen i 1944 ble imidlertid overetasjen utvidet slik at det nå er en søylerekke langs underetasjen. Låven er også forlenget i den sørlige delen og med ny tilkjøringsrampe i 1976. Også i nordenden er det en innkjøringsrampe. Opprinnelig hadde låven ingen låvebruer, kun innheising av høy på midten. Låven er 115m lang og den gamle åpningen på midten for innheising av høy er beholdt. Takets bærekontruksjon i tre gir et imponerende inntrykk. Den er utført som høyreiste gotiske buer. Bygningen har novkasser med kapitel og låvedørene i nord og syd har krone og omramming. Likeledes er åpningene for høylessing midt på langfasadene omrammet med en romersk bue og krone. Kommentar: Grunnmur/underetasje - betonhullstein. Låven var opprinnelig oppført i 1870 og hadde fjøs og stall i underetasjen. Den brant i 1919, ble gjenoppbygd, men brant så på nytt i 1942 og atter gjenoppbygd i 1944. Den er deretter ombygget en rekke ganger i henhold til omlegging av driften. Den mest omfattende ble gjort i 2001. Byggeår: 1944 Kommuneplan for Stange kommune vedtatt 18.01.06, eiendommen ligger i LNF-område. Konsesjonspliktig med bo- og driveplikt. SKE - Importerte data
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lokalId
    • 161009-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Låve
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1921327

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1921327
    id
    • 1921327
    bygningsnummer
    • 152914695
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • FAKTA (SKE): Byggeår: 1950 - 1952 Kommentar: Kommuneplan for Stange kommune vedtatt 18.01.06, eiendommen ligger i LNF-område. Konsesjonspliktig med bo- og driveplikt. Bygningsbeskrivelse: Hovedbygningen brant under restaurering i 1950 og ble nyoppbygget med mål å gjenskape mye av inntrykket fra slutten av 1800-tallet. Dette ble gjort ved å ta i bruk vesentlige innslag av 1880 - årenes ?historisme?. Arkitekter ved gjenoppbyggingen var Ullring og Zernichow. Intakte materialer fra den opprinnelige bygningen ble benyttet i nybygget. Blant annet er parketten i spisestuen og salen den originale. Bygget sto ferdig i 1952 med samme grunnflate som før, om en ser bort fra et mindre enetasjes tilbygg på nordre kortfasade. Dette sidebygget har eldre vinduer og inngangsdør, antakelig fra den opprinnelige bygningen som brant. Bygningen som er 30m lang og 11,5m bred, er oppført i to etasjer uisolert bindingsverk med utvendig stående kantpanel og profilert, smal overlekt. I overgangen mellom raft og vegg er det et glatt felt/liggende bord (sarg). Taket, som har en liten vipp i raftet, er tekket med glasert taksten av hollandsk type. Det opprinnelige Mansardtaket med loftsetasje og små arker ble ved gjenoppbyggingen i 1952 erstattet av enkelt valmet saltak og uinnredet loft. Hovedinngangen er midtstilt på langfasaden mot tunet og forsterket med en nybarokk portal bevart fra den opprinnelige bygningen. Langfasaden mot vest hadde opprinnelig en midtstilt åpen toetasjes veranda. I dag er det øvre rekkverket fjernet og sideveggene i førsteetasjen er innglasset. Inngangen leder til en gjennomgående mottakelseshall med garderobe og trapp til andre etasje. Første etasje har tre store stuer mot havesiden som er utført i hver sin variant av 1950-tallets tolkning av en ?romantisk klassisisme?. Stuene har bl.a. profilert himling og dekorfelt på veggene og er preget av høy arkitektonisk og håndverksmessig kvalitet. Videre finner vi i første etasje kjøkken og anretning, samt kontor. Huset har kjeller under nordre del. I andre etasje er det innredet 10 moderne gjesterom med 15 senger. Den gamle Hovedbygningen var opprinnelig dobbelthusene fra 1770, senere kalt "Bestyrerboligen". Ny Hovedbygning ble oppført på 1880 ? tallet. Den ble under K. Langaards tid påbygd og restaurert i 1919. Etter brann i 1950 ble bygningen gjenoppført slik vi ser den i dag. Formål fra enkeltminne: Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen som et vesentlig arkitektonisk og historiefortellende element i gårdsanlegget. Formålet er å bevare bygningen som et eksempel på 1950- årenes forståelse og holdning til gjenskaping og restaurering av tidligere tiders bygninger med et representativt innhold. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er i tilegg å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Formålet er særlig å ta vare på opprinnelige og eldre deler, med vekt på de representative fellesarealene i første etasje. Begrunnelse fra enkeltminne: Hovedbygningen utgjør et vesentlig arkitektonisk og funksjonelt element i gårdsanlegget og har både arkitekturhistorisk og arkitektonisk verdi. Hovedbygningen brant under restaurering i 1950 og ble nyoppbygget med mål å gjenskape mye av inntrykket fra slutten av 1800-tallet. Bygningen er lite endret siden 1952 og har høy autentisitet i utforming, materialbruk og detaljer. Arkitekter ved gjenoppbyggingen var Ullring og Zernichow. Bygningen med interiør gir et godt eksempel på 1950-tallets gjennoppbygging. Omfang enkeltminne: Hovedbygningens eksteriør og deler av interiøret i første etasje samt trapperom/hall i andre etasje. Interiøret i kjøkkenet og interiøret i tilbygg mot nord er ikke omfattet av. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. Omfang interiør er markert på plantegning. Kommentar fra SKE: Kommuneplan for Stange kommune vedtatt 18.01.06, eiendommen ligger i LNF-område. Konsesjonspliktig med bo- og driveplikt. SKE - Importerte data
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lokalId
    • 161009-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Hovedbygning
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0417-0007-064
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1921467

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1921467
    id
    • 1921467
    bredde
    • 480
    bygningsnummer
    • 160106700
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Loftstua er i upanelt tømmer med skifertak. Loftstua er et resultat av minst to ombygninger. Den eldste delen er trolig fra 1812. Her det interessant interiør med malt dekor.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1812
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 830
    lokalId
    • 110779-2
    navn
    • Loftstue
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:05Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0620-0106-031
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2013-07-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 1921582

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1921582
    id
    • 1921582
    bredde
    • 600
    bygningsnummer
    • 160106735
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Loftet står i utkanten av tunet. Det er i halvannen etasje, i upanelt tømmer, med teglstein og eternitt på taket.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 530
    lokalId
    • 110779-6
    navn
    • Loft
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:05Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0620-0106-033
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2013-07-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 1925468

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1925468
    id
    • 1925468
    bygningsnummer
    • 80953569
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Rektorboligen, også med bolig for pedell, ble oppført i 1861 etter tegninger av J.W. Nordan. Bygningen var opprinnelig i to etasjer med saltak med fasader i pusset og malt tegl. Pedellens leilighet i andre etasje hadde kun adkomst fra trappene i tilstøtende undervisningsbygg via bruer. Påbygget med én etasje i 1893, da med helvalmet tak tekket med tegl. Opprinnelig oppført i nygotikk, ombygging i 1893 til historisme. I mange år fra starten i 1921 hadde Norsk skolemuseum sitt tilholdssted på loftet i Møllergata skole. I 2000 ble den gamle rektorboligen innredet og åpnet som skolemuseum. Bygning D (Fra SKE): Bygget som rektorbolig og bolig for "pedell" for Møllergata skole. I år 2000 ble bygningen innredet og åpnet som skolemuseum. Lokalene var sterkt nedslitte da skolemuseet overtok bygningen, og ble i 1998-1999 pusset opp. Klimaskjermprosjekt nylig gjennomført. Bygningen ble oppført i 1861 med to etasjer og med saltak. Pedellens leilighet i andre etasje hadde kun adkomst fra trappene i tilstøtende undervisningsbygg, via bruer. Ble påbygget en etasje samtidig med øvrige bygninger i 1893. Beskrivelse: Liten murbygning i 3 etasjer oppført som rektorbolig etter tegninger av J. W. Nordan. Bygget er oppført i pusset og malt tegl, med enkel ornamentikk på fasadene. Taket er helvalmet og tekket med tegl. Det er inngangsdører på fasadene som vender mot undervisningsbyggene, og trappeløp i forbindelse med begge inngangene. Opprinnelig oppført i nygotikk, ombygging i 1893 til historisme. Bygningen er oppført på BYAs gule liste som bevaringsverdig Formål: Bevare bygningen som et eksempel på intergrert lærerbolig fra den tidligste skoleutbyggingen i Christiania.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1861/1892
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 166605-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Rektorboligen - Møllergata skole - Møllergata 49
    oppdateringsdato
    • 2019-12-05T11:00:44Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0206-061
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2017-05-02T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 1925589

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1925589
    id
    • 1925589
    bygningsnummer
    • 80953356
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Skolen ble tegnet av ark. J.W. Nordan og oppført i 1861 som en av Oslos første byfolkeskoler. Den var innredet etter nye pedagogiske prinsipper. Ark. Nordan sto også for utvidelsen i 1893. Da ble bygningen utvidet i nordre ende og den fikk en ny etasje. Fasadene er i gulmalt pusset tegl med helvalmet tak. Ut mot Møllergata er det to risalitter plassert symmetrisk om midten på fasaden. Inn mot skolegården har det vært et motiv med midtrisalitt symmetrisk om fasaden mot rektorboligen. Stilhistorisk kan bygningen karakteriseres som historisme. Under den annen verdenskrig var skolen rekvirert av tyskerne og ble brukt som kaserne. På grunn av svømmebassenget ble skolen også brukt til avlusning og vask av fanger, og tusenvis av fanger var innom her. 990 tidligere sovjetiske krigsfanger var internert her før de ble hjemsendt sommeren 1945. Ved krigens slutt var skolen så ramponert at den måtte gjennomgå en grundig rehabilitering før den igjen kunne tas i bruk som skole i 1946. Bygning B Fra SKE: Skolen ble tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og oppført i 1861 som en av Oslos første byfolkeskoler. Den var innredet etter nye pedagogiske prinsipper, men viste seg allerede ved starten av å ha for liten plass. Bygningen fikk en utvidelse i i nordre ende samt en ny etasje i 1893 tegnet av samme arkitekt. Bygningen fasaderehabiliteres i 2008 i forbindelse med klimaskjermprosjektet, og benyttes pr 2009 ikke av skolen. Tre etasjers skolebygning oppført i gulmalt pusset tegl med helvalmet tak. Ut mot Møllergata gate er det to risalitter plassert symmetrisk om midten på fasaden. Inn mot skolegården har det vært et motiv med midtrisalitt symmetrisk om fasaden mot rektorboligen. Stilhistorisk kan bygningen karakteriseres som historisme. Byggeår: 1861 - 1893
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1861/1892
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 166605-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Skolebygning - Møllergata skole - Møllergata 49
    oppdateringsdato
    • 2019-12-05T12:06:16Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0206-062
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2017-05-02T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 1925597

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1925597
    id
    • 1925597
    bygningsnummer
    • 81351120
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Skolebygningen ble tegnet av ark. J.W. Nordan, og oppført i 1861 som en av Oslos første byfolkeskoler. Den var innredet etter nye pedagogiske prinsipper. Ark. Nordan sto også for utvidelsen i 1893. Da ble bygningen utvidet i nordre ende og den fikk en ny etasje. I 1933 ble en ny fireetasjes skolebygning bygget inntil, og bygningene ble knyttet sammen med et trapperom. Fasadene er i gulmalt pusset tegl med valmet tak. Ut mot Deichmanns gate er det to risalitter plassert symmetrisk om midten på fasaden. Inn mot skolegården har det vært et motiv med midtrisalitt symmetrisk om fasaden mot rektorboligen. Stilhistorisk kan bygningen karakteriseres som historisme. Bygning A (fra SKE): Skolen ble tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og oppført i 1861 som en av Oslos første byfolkeskoler. Den var innredet etter nye pedagogiske prinsipper, men viste seg allerede ved starten av å ha for liten plass. Bygningen fikk en utvidelse i i nordre ende av bygget i 1893 samt ny toppetasje, tegnet av samme arkitekt. I 1933 ble en ny 4 etasjers skolebygning reist inntil bygning A og disse ble knyttet sammen med et trapperom. Tre etasjers skolebygning oppført i gulmalt pusset tegl med valmet tak. Ut mot Deichmanns gate er det to risalitter plassert symmetrisk om midten på fasaden. Inn mot skolegården har det vært et motiv med midtrisalitt symmetrisk om fasaden mot rektorboligen. Stilhistorisk kan bygningen karakteriseres som historisme. Byggeår: 1861 - 1893
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1861/1892
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 166605-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Møllergata skole - Møllergata 49
    oppdateringsdato
    • 2019-12-05T12:07:17Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0206-063
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2017-05-03T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301