https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2264570
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bygningen er tegnet av arkitekt Ingvar Magnus Olsen Hjort (1892-1927) og oppført i perioden 1902-1906 som Norges Banks daværende hovedkontor. Bygningen var en av Norges mest gjennomarbeidede og kostbart utstyrte bygninger, og et, i internasjonal målestokk, sjeldent eksempel på et Gesamtkunstwerk.
Eksteriøret er holdt i en amerikanskpåvirket «rundbuestil». Fasaden er utført i til dels grovhugget granitt, typisk for offentlige monumentalbygninger fra tiden rundt forrige århundreskifte, og med en rik, nasjonal ornamentikk omkring den monumentale inngangen. Det fornemme interiøret er preget av polert marmor og messing i en blanding av art nouveau og romansk stil.
Bygget er godt bevart, og både i eksteriør og interiør er byggets opprinnelige formål lett leselig. I 1990 ble det ominnredet til Museet for samtidskunst, nå del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. På samme tomt lå frem til 1890-årene Christiania Theater.
Bygningsbeskrivelse:
Bygningen er oppført i en tung jugendstil, med påkostede materialer som norsk granitt og marmor. Fasaden er kledd i syanitt. Den symmetriske hovedfasaden preges av en midtrisalitt og øverst i denne vises to skulpturer av Lars Utnes som flankerer riksvåpenet. Tittelen på skulpturene er «Arbeid og fred» og symboliserer selvstendighet og oppbyggingen av landet etter unionsoppløsningen med Sverige i 1906. Hovedinngangsdøren er i bronse, takrenner og nedløpsrør er i kobber. Byggets fundament er i betong, det samme gjelder etasjeskillere. Det er også benyttet en stor andel jernbetong i konstruksjonen forøvrig. Taket er tekket med kobberplater.
I detaljene innvendig ser man ornamentale trekk fra den nordiske nybarokken. Hovedtrappen fra 1. til 2. etasje er utført i granitt, mens det innvendige trapperommet ved hovedinngangen har detaljeringer i marmor og utskjæringer på vegg.
Bygningens opprinnelige funksjoner:
Kjeller:
Under ekspedisjonslokalet "sikkerhetskjellere": kassa-, penge-, sølv- og gullhvelv. Frokostrom (kantine), bokrom, direksjonsrom, ekspedisjonsrom, skriverom med fem avlukker, garderobe/telefonrom, vekslingskontorets pengekjeller. Et portrom til bakgård med vaktrom. Rom for tilintetgjørelse av slitte sedler, bryggerhus, verksted, koksrom, kjelerom med diverse tekniske rom for ventilasjon og oppvarming (varmluft), 4 rom tilrettelagt for WC (?).
1. etasje: ekspedisjonslokale, vekslingskontor med hvelv samt egen trapp og heis ned i pengekjeller, presserom med heis og tørkerom for nytrykte sedler med tørkeskap (heis til trykkeriets lager i kjelleren og opp til den store trykkerisalen i 2. etasje samt tellerommet i 3. etasje), litografrom og tellerom for slitte sedler, møterom for sekretariatet, 7 kontorer, hvorav 3 med ildfaste rom, 4 WC, 2 garderober, telefonrom, portierrom. En trapp med heis fra korridoren omkring ekspedisjonslokalet ned i kjelleren.
2. etasje: trykkerisal, representantskapssal, 15 kontorer, 4 WC, 2 garderober, frokostrom for direksjonen. Etasjen inneholder også ekspedisjonslokalets store overlys.
3. etasje: verksted, laboratorium, tellekontor, vaktmesterleilighet 4 rom og kjøkken, maskinistleilighet 2 rom og kjøkken, 5 arkivrom, 1 lager, 3 kontorer, 2 WC, telefonsentral.
Historikk:
1900: Arkitektkonkurranse (RA).
1902 - 1906: Oppført som hovedkontor for Norges Bank, ark. Ingvar Magnus Olsen Hjorth (RA tegninger datert 1903 (funnet 1987 i bygningens kjeller)).
1907: Seddeltrykkeriet flyttet fra Trondheim til Kristiania (Ravnsborg-Gjertsen 2007. Foto 1907).
1921: Vindusgitter (I. O. Hjorth) (RA).
1935: Ombyggingsarbeider ark. Bjercke & Eliassen. Forandringer av kontorer, dører etc. Kjeller: Bakgården gjenbygd og innredet til en stor garderobe samt lager/ omlastningsareal for bil. Lager opprettet i tverrkorridor samt i de tidligere kontorer og kantine med korridor mot kongens gate. Nytt pengelager? Doble vegger; nye tykke betongvegger mot gaten. To lyssjakter beholdt åpne. Nytt WC. 1. etasje: Bakgården gjenbygd i kjeller og første etasje. Overlyssal for bokholder/revisjon. Åpnet mot korridor samt utvidet denne og innrettet revisjonskontorer i seddeltrykkeriets tidligere lokaler. Man beholdt to lyssjakter åpne. I areal mot Kongens gate bak ekspedisjonssalen fjernet trapp og heis til kjeller og innrettet størsteparten av arealet mot Kongens gate til kontorer. Halvhøy glassvegg/skranke mellom arealet og selve ekspedisjonslokalet flyttet/ombygd. En del skillevegger i arkaden mot publikumsarealet. Ny liten trapp og heis til kjeller i kontor ny depotavdeling hjørnet kongens gate/Bankplassen. 2. etasje: Seddeltrykkeriet flyttet i 1934 til ny bygning i Nedre Slottsgate 1B og det gamle trykkeriet ble innrettet til åtte kontorer samt korridorer/ganger. Flere større kontorer i etasjen underdelt. 3. etasje: Arkivrom i over representantsskapssalen, bibliotek. Verksted og tellekontor oppdelt i mindre kontorer. Korridoren foran oppdelt i diverse små rom. I vaktmesterleiligheten fjernet skillevegger mellom 3 rom og omgjort til kantine med kjøkken. Maskinistens leilighet inndelt i seks små kontorer med korridorer (de opprinnelige to rom og kjøkken var på 84 m2) (RA, tegningene ajourført helt frem til 1980 (funnet 1987 i bygningens kjeller).
1950: Aksjeselskapet Norges banks aksjer overtatt av staten (Myklebust 1990).
1957: Ominnredning representantskapssalen (noe usikker opplysning).
1970: Ny heis fra kjeller til 1. etasje i nordvestre privettårn i tidligere bakgård (året noe usikkert).
1983: I september 1983 foreslår Norges bank i et brev til kommunal og arbeidsdepartementet å bruke bygget til kulturformål. Dette sluttet myndighetene seg til og planene om museet for samtidskunst kom etterhvert igang.
1985: Byggesaken ble et SBED-prosjekt i mars 1985.
1986: Staten overtok bygningen formelt.
1988 - 1989: Ombygget for Museet for Samtidskunst, ark. Fosse & Aasen. Kjeller: Åpnet mellom tidligere omlastningsrom (bakgård opprinnelig) og korridor langs tekniske rom (el. oppvarming). Forandringer tekniske rom. Blendet diverse døråpninger. 1. et.: Areal bak tidl. ekspedisjonslokale åpnet mot Kongens gate. Tidl. kontorer mot Kirkegaten, areal mellom bitrappene fjernet alle skillevegger til en utstillingssal. Foredragssal i tidl sekundær overlyssal. 2. et.: Tidligere gårdsrom gjenbygget nå også i annen etasje med nytt overlys av aluminium og stål, til en utstillingssal. Betongbjelkelag mot 1. et. Fjernet skillevegger (alle sekundære) i tidl. seddeltrykkeri. Fjernet opprinnelige skillevegger til kontorene mot Kongens gate (oppr. bokholderiet) og innrettet en utstillingssal. 3.et.: I kontorene mot Bankplassen fjernet sekundære skillevegger. Vinduer generelt blendet i utstillingssalene med lettvegger av reisverk og sponplater. Do. mellom kafé og eksp. lokale i 1. et. Lysgårdene bygget inn i alle etasjer. Etablert vareheis i nordre lysgård. Hvelvdør fjernet 1. etasje. Diagonallagt stavparkett i salene. WC nye fliser. Beholdt direksjonens WC som opprinnelig? (RA, SBED nr. 351.).
1988: Original lysarmatur restaurert, lakkert messing (RA).
1988: Fargeundersøkelse av vinduer og interiører ved RA. Forslag for fargesetting RA.
1998: Ominnredning 2. etasje og rullestolrampe (RA).
2003: Lamper sideinngang (RA).
Oppført som hovedkontor for Norges Bank 1902-1906 av arkitekt Ingvar Magnus Olsen Hjorth. Ombyggingsarbeider arkitekt Bjercke & Eliassen 1935. Ombygget for Museet for Samtidskunst av arkitekt Fosse & Aasen 1988-1989.
Interiør (Se bilder):
Generelt: Spesielt interiørene i 1. og 2. etasje samt gull- og sølvhvelvet i kjelleren er i fredningsklasse. Bygningen er et typisk jugend “Gesamtkunstwerk” der arkitekten har tegnet alle detaljer og alt inventar. Materialbruk: Stukkmarmor i brystninger i oppganger og korridorer. Dører og listverk beiset og lakkert furu til dels dekorert med sort malt dekor (som ibenholtintarsia i kvadrater). I 3. etasje malt varm lys grå. Vinduer stort sett innvendig opprinnelig beiset. I tredje etasje malt grå. Stukk oljemalt i gulhvit farge som kalk. Oljemalte pussvegger generelt gulhvite, men i enkelte rom lys grå, fiolettgrå, lys grønne eller marineblå (147) opprinnelig. Ornamenter støpt i gips (her kalt "stukk"). Gelendre i smijern/messing. Ornamenter støpt i sink forgylt med slagmetall på krittgrunn, polert og upolert. Terrazzogulv lys grå eller rød med og uten marmormosaikk. Huggen stein: Granitt: sort og rød, polert og upolert. Sort porfyr. Marmor: hvit mot gråhvit, polert og upolert. (Fauske-marmor: antique foncé og citron).
Tidligere vekslingskontor: Dypt kasettetak i stukk, arabiskpreget dekor. Brystning i sort granitt. Dekorfrise av glaserte geometriske fliser. Terrazzogulv. Hvelv.
Magasin, tidligere hvelv: Veggene er beslått med stålplater. Ståldøren er fint bearbeidet overflate med dekorelementer i forgylt bronse.
Overhvelvet rom (krysshvelv) med klebersteinsforblending på pilarene. Ståldøren har en fint forarbeidet overflate med dekorelementer i forgylt bronse.
Møbler: Opprinnelige møbler finnes spredt i bygningen, tildels istykker. Liste finnes hos John Dahl, Nasjonalmuseet, men denne er ikke oppdatert. Oppr. møbler og gammel lysarmatur fredes som del av bygningen, se egen registrering. Noen møbler og angivelig noe lysarmatur er også fulgt med Norges Bank til nye lokaler.
Hall: Krysshvelv samt blindarkader pusset og malt. Stukkrelieffer av det tidligere hovedkvarteret til Norges bank i Trondheim 1816-1897 og Norges banks hovedkvarter 1897-1907 i Kristiania (tidligere filial). Granitt trapper og brystning. Hvit marmor detaljering, grå marmorfliser på gulv. Dører og vinduer beiset og polert furu. Bronse inngangsdør.
Hovedtrapperom: Hvelvet tak pusset og malt med innslag av stukk. Trapp i granitt med marmor detaljering. Gulv og brystning grå marmor. Original lysarmatur er visstnok lagret. Vindu malt, men er nå blendet.
Tidl. ekspedisjonssal: I den tidligere ekspedisjonssalen hang tidligere en stor lysekrone som er pakket ned før 2008 og lagret (det meste er lagret i bygningen). Lysekronen er sannsynligvis ikke opprinnelig, men laget senere i en tilnærmet opprinnelig stil, trolig omkring 1960.
Korridor 3. etasje: Korridoren binder sammen to bitrappehus og har i hovedsak opprinnelige dører. Innredet med gamle veggfaste skap som inngår i fredningen.
Bitrapp: Bitrapperom med trappeløp av terrazzo med messinggelender og stukkmarmorbrystning på veggene.
Hovedtrapp 1.-2. etasje: I hovedtrappen hang opprinnelig en stor lysekrone. Nedpakket før 2008 og lagret i bygningen.
Vestibyle: Hvelvet tak pusset og malt. Brystpanel grå marmor ("antique foncé") og larvikitt. Dører og vinduer beiset og polert furu.
Den tidligere ekspedisjonssalen: Rommet har et høyt kuppelformet overlys med forgylte sprosser og er omgitt av en arkade forblendet med hvit marmor båret av varmhvite marmorsøyler ("citron" fra Fauske) på sokler av grå marmor. Detaljering i forgylt sink (slagmetall). Mellom søylene var skranker i beiset og polert furu med bronsebeslag. Sentralrommet har grå marmorfliser og mosaikkterrazzo på gulvet. Original lyskrone er visstnok lagret. Glassdør i beiset og polert furu med drevne messingbeslag og utskårne gerikter. I svikkelfeltene mellom buene i ekspedisjonssalen er montert åtte relieffer med motiver fra forskjellige næringsgrener i polykrom fajanse, utført ved Egersunds Fayancefabrik av Georg Andreas Heggelund. Innenfor arkadene enklere utforming med pussede flater, trekninger og forgylling. Konsoller av sink forgylt.
Den tidligere representantskapssal: Tak pusset og malt, med stukkdekor. Originalt lysoppheng utvidet i 1950-årene. Høye paneler, dører og vinduer i beiset og polert furu. Veggene har opprinnelig hatt tekstiltapet på blindrammer, slik de fremdeles har, men i en mørkere farge og sannsynligvis av silke. Gulvet har antagelig opprinnelig linoleum under ny parkett.
Reguleringsår: 1976
Kilde SKE: Sinding-Larsen, Holger: "Norges Banks nye bygning". Teknisk Ugeblad 1907.
Kommentar SKE: S-2103 datert 1.5.76: Spesialområde bevaring; formål: Allmennyttig.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)