https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2415907
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- BYGNINGSBESKRIVELSE:
Bygningen har grunnmur og kjeller støpt i betong. Bindingsverk kledd med tømmermannspanel. Saltak tekket med papp. Etter mønet er det 5 opphøyde arker.
Kloppa, inngangen til smeltehytta på vestsiden av bygningen, var det eneste av treverk som sto igjen etter brannen i 1975, og av smeltehytta fra 1888. Kloppa var transportveien for råvarer inn i hytta. Her ble malmen kjørt med hest opp på kloppa og tippet gjennom luker og ned i siloer under kloppa.
Til smeltingen ble det brukt kvitsten (kvarts) som etter at den var knust ble lagret i en silo under kloppa. Fra 1886 ble koks brukt i smeltinga som også hadde en egen silo under kloppa.
I dag er kloppa inngangen til Rørosmuseet, men sporene etter tiden fra smeltehyttetiden vises fortsatt med tappelukene til siloene og sporene etter hestetransporten.
Smeltehytta ble bygd som en kopi etter hytta fra 1888.
HISTORIKK:
1646 - 1658: Smeltehytte bygges i nærheten av dagens smeltehytte. Det eldste kartet over Bergstaden fra 1658 er det tegnet inn ei hytte med 8 skærstenovner og ei egen garrhytte.
1870 - 1836: I denne perioden det bygd nye hytter og de gamle delvis ombygd. Den 14. juli 1678 ble hytteanlegget brent av svenske hæravdelinger. Det var ei stor smeltehytte med 12 ovner under samme tak og må ha vært et imponerende anlegg. Det ble ikke bygd opp igjen en så stor hytte. I 1692 blir det bygd to nye hytter. I 1698 er det 8 smelteovner, 1 garrovn, 1 garrblyovn og 1 svingelovn. Dette hytteanlegget ser ut til å være det samme gjennom hele 1700 tallet og frem til 1836 da det ble fornyet.
1836 - 1953: I denne perioden brenner smektehytta flere ganger og blir bygd opp igjen. I 1837 brant deler av hytta, i 1887 brant hele hytta ned. Ny moderne hytte sto ferdig i 1888. I juni 1953 brant endel av hytta, da ble det slutt på smelting på Røros.
1953 - 1986: Hytta brukt som lager og arbeidshus for kobberverket. I 1975 brant hele hytta ned, bare ruinene etter murverk og smelteovner sto igjen. Malmplassprosjektet og tanken om et nytt museum ble lagt frem.
1986 - : Et nytt museumsbygg ble bygd på tomta, en kopi av smeltehytta fra 1888. I den nordre delen, kalddelen er interiøret bevart fra den gamle smeltehytta. Det er den delen som er statens eiendom.
Museumsbygning bygget opp over og inntil restene etter smeltehytta som brant i 1975. Utvendig er det den siste hytta fra 1888 som er modellen. Innvendig er det en klar todeling, nordre, "kalddelen", viser hyttrommet slik det tilmærmet var, mens søndre del er ombygd til oppvarmete museumslokaler fordelt på fire plan. Det har stått smeltehytter i området siden 1646. Spor etter de eldste hytteanlegg ligger nær elvenivået, 4-5 meter under nåværende terrengnivå. I grunnen under nåværende bygning ligger det verdifullt historisk materiale fra flere hundre års gruvedrift. Her er spor etter tidligere hyttegulv, hjulhus, vannkanaler, luftekanaler og grunnmurer.
Smeltehyttas funksjon var å videreforedle malmen fra gruvene til et salgbart produkt. Fra 1644 til 1887 var det en prosess i fem trim trinn som tok flere måneder. Smeltinga forgikk både ute og i ovner inne i hytta. Til smeltinga ble det brukt trekol og kvitsten,(kvarts). Følrste trinn var kallrøstinga ut i friluft, der malmen låg og brann opptil 3 måneder. Så var det inn i hytta og skjerstensmelting i ovn. Deretter ut igjen med skjerstenen og i vendrøstsmelting der skjerstenen vart flytta fra den ene båsen til den neste. Etterpå var det en ny smelting i ovn i hytta, svartkobbersmelting, der en fikk til kobber med 80-90% renhet, som ikke var god nok for salg. Den siste prosesen var garringa, ei oksyderende smelting med trekol der en fikk ut kobber med en renhet på 98-99%. Det ferdige produktet var ronde kobberskiver med diameter på 80-90 cm og ca 20 kg tngde.
I 1887 ble det innført en helt ny smeltemetode, bessemermetoden, smeltinga gikk nå på noen døgn.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)