https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2426237
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Eldste omtale av kirken er i 1326 (Ranhæims kirkiu, DN III:144), men den har et krusifiks fra slutten av 1100-tallet (Brendalsmo & Frøysaker 1997:44). Den romanske steinkirken står på skillet mellom (gnr. 44) Haugom og (45) Ranem. Den har rektangulært skip og et smalere, rektangulært kor. Den har kvadermarmor fra et lokalt brudd i veggåpningene og utvendige hjørner. Bygningens grunnplan ser ut til å være stukket ut som et enhetlig foretagende, da alle hjørner har rette vinkler, skipet ligger i rett forlengelse av koret og grunnmurene har et enhetlig preg. Likevel er koret trolig murt opp som et selvstendig ledd først. Ut fra stiltrekk ved dekorkvaderen er det rimelig å anta at kirken er påbegynt tidlig på 1100-tallet og ferdigstilt kort etter 1150. De eldste myntene som ble funnet under utgravningen av kirken kunne dateres til andre halvdel av 1100-tallet. På et tidspunkt er golvnivået i korets østre del blitt hevet med ett trinn, slik vi også finner det ved kirkene på Værnes, Sakshaug og Alstahaug. Vi kan ikke tidfeste dette arbeidet i Ranem kirke, men det skjedde kanskje på samme tid som i disse øvrige kirker, på 12- eller 1400 tallet. Da H. Christie undersøkte lagene inne i kirken i 1959 ble det registrert stolpehull eldre enn den stående kirken. Disse var for få og sto for spredt til at det kunne trekkes sikre konklusjoner. I ettertid holder likevel Christie (pers.kom.) det for mulig at de kan stamme fra en eldre trekirke på stedet. Utgravningen viste at steinkirken må være reist på en form for oppfylling. De eldste golvlagene i kirken lå direkte på et lag av marmorflis fra byggetiden og derunder fulgte mørke og faste jordmasser i både skip og kor. Disse massene hadde dannet terreng da kirken ble bygget. Terrengmassen viste klare tegn på å være utsatt for utvasking under åpen himmel over lang tid, men lagene kunne ikke være urørt naturbakke, for massene hadde tydelig lagdeling med humusholdige skikt som viste at de måtte være påført i flere omganger. Kirkegårdsgraverne kunne i 1993 bekrefte forekomsten av disse lagtypene på 1,5 m dyp både øst og nordøst for kirken. Christie konkluderte i 1959 med at forhøyningen skyldtes “en omfattende oppfylling en gang lenge før kirken ble bygget”. Siden det ikke kunne dokumenteres entydige spor etter en eldre kirke enn den stående mente han at oppfyllingen måtte ha andre årsaker. Oppfyllingen kan ha to forklaringer. Kirken kan enten være bygd på en kraftig plattform av jord, slik tilfellet ser ut til å være for Oddernes kirke i Vest-Agder. Alternativt kan kirken være bygd oppe på en meget stor gravhaug, slik tilfellet er med kirker som bl.a. Nesland kirke i Telemark og Gjerdrum i Akershus – begge 1100-talls kirker.
kulturminneDateringEksakt
- 1100-tallet - skriftlig kilde 1326
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor