Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2452725

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452725
    id
    • 2452725
    bygningsnummer
    • 140207829
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: "Gamle Gjeterbu" (V del) med "Burommet" (Ø del). Laftet, malt tømmerbygning i en etg. med torvtak, satt på gråstein og stabber rett på bakken. Mål (l x b x h raft) er 12,60 X 4,50 X 2,25. Den østre gavlveggen har stående panel. Torams koblede vinduer, disse ble skiftet ca.1984-5. to helt nye på nordsiden. Innvendig har bygningen ubehandlede tømmervegger. Det er nylig bygget en liten veranda utenfor den østre enden av bygningen. Bygningen består av to deler, hver med separat inngang fra sørsiden. Hver del har et større overnattingsrom og et lite forrom der det også er plassert gjestesenger. Bygningen er i bra stand men trenger noe utbedring. (Råte i bunnsvill bl.a.) Bygningen er av uisolert bindingsverk med malt, stående panel og papptak, satt på gråsteinsmur og stabber, rett på bakken. Mål (l x b x h raft) er 11,10 X 5,10 X 2,50 m. I dag er det Norsk Hestesenter (Starum) som leier hytta til overnatting for gjeterne. HISTORIKK: Bygget først på 1800-tallet, og hører til de eldste delene av anlegget. Gjeterne bodde her fram til 1960. Burommet har delvis fungert som stabbur. Bygningen er nevnt i Fortidsminneforeningens årbok av 1933 og er såkalt administrativt fredet. FAKTA: Byggeår: 1800 - 1825 Ukjent byggherre Hus nr. 9 12,6 x 4,5 x 2,25 m. Muntlig kilde Kommentar fra SKE: Hus nr. 9. Hytten er modernisert og gjort egnet som overnattingshytte gjennom nylegging av tak og isolering av dette, isetting av nye vinduer, ovner i alle rom m.m. Utvendig er hytten malt. Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-1825
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10150
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161008-8
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Overnattingshytte Gamle Gjeterhytta
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T12:57:17Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0516-0001-200
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452736

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452736
    id
    • 2452736
    bygningsnummer
    • 140207802
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Oppført som gjestehus i 1948-9 i malt laftet tømmer i en etg. på gråsteinsmur rett på bakken. Mål (l x b x h raft) er 9,10 X 5,35 X 2,40. Bygningen består av fire overnattingsrom og en felles gang i midten med inngang fra sørsiden. Bygningen har høy grad av opprinnelighet, innvendig karakterisert av ubehandlede tømmervegger. Verandaen i inngangspartiet er nylig restaurert og papptaket på tro, er lagt nytt. Bygningen er i bra stand, bortsett fra de tre nederste laftelag som delvis må skiftes. Byggeår 1948 - 1949 Opprinnelig byggherre: Staten SKE - Importerte data
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1948-1948
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1650
    lokalId
    • 161008-6
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Overnattingshytte Nyhuset
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T12:58:23Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0516-0001-198
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452759

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452759
    id
    • 2452759
    bygningsnummer
    • 140207799
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Byggeår: 1800 - 1850 Laftet, malt tømmer-bygning. Skal være fra først på 1800-tallet og hører til de eldste delene av anlegget. Mål (l x b x h raft) er 8,70 x 4,85 x 3,25 m. Bygningen har tre hestebokser hver med direkte inngang fra nordsiden, og brukes fortsatt som stall. Restaurert i 1994 med bl.a. nytt torvtak. De to nederste laftelag ble da erstattet med en støpt grunnmur rett på bakken, plastret med gråstein. Bygningen er i god stand. Stallen har tre rom (hestebokser). Formål fra enkeltminne: Formålet med fredningen er å bevare stallen som eksempel på en vesentlig bygningsype og funksjon i et anlegg med stor landbruks- og kulturhistorisk verdi. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk. Begrunnelse fra enkeltminne: Sikkilsdalseter representerer en viktig del av norsk landbruks- og kulturhistorie. Anlegget har stor verdi som et helhetlig fjellanlegg med et utvalg karakteristiske bygninger fra flere perioder. Stallen utgjør en av de minste, men samtidig viktigste bygningene i totale anlegget. Bygningen har stor pedagogisk verdi for forståelsen av anleggets funksjon. Omfang fra enkeltminne: Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og detaljer som skilt og dekor m.v. SKE - Importerte data
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-1850
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161008-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Stall
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T13:00:32Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0516-0001-197
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452770

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452770
    id
    • 2452770
    bygningsnummer
    • 140207764
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Byggeår: 1951 Opprinnelig arkitekt: Jordan & Jordan Bygningsbeskrivelse: Bygningen er oppført i bindingsverk i to etasjer med stående, malt panel på støpt grunnmur og delvis full kjeller. Taket er kledd med papp. Ulike typer vinduer, de fleste er koblede torams med sprosser. Bygningen rommer administrasjon, spisesal, kjøkken, sanitæranlegg, overnatting/gjesterom. Den vestre delen som rommer en stor peisestue, er i en etasje, laftet og panelt. Overdekket inngangsparti i et lavere mellombygg. Bygningen har til tross for noen endringer bevart det opprinnelige preget med materialbruk og detaljer fra 1950-tallet. Huset er i bra stand. Senere utskifting av vinduer og ny kledning med etterisolering av vegger i 2004-5. Nytt fyringsanlegg og deler av kjøkkenet er fra samme tid. Formål fra enkeltminne: Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen som eksempel på en typisk turishytte i fjellet og som et vesentlig element i et helhetlig anlegg med stor landbruks- og kulturhistorisk verdi. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiøret er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse fra enkeltminne: Sikkilsdalseter representerer en viktig del av norsk landbruks- og kulturhistorie. Anlegget har stor verdi som et helhetlig miljø med et utvalg karakteristiske bygninger fra flere perioder. Turisthytten er en vesentlig bygning i det totale anlegget. Bygningen utgjør sammen med de mindre gjestehyttene et karakteristisk miljø knyttet til fjellturisme. Bygningen er et typisk og godt bevart eksempel på 1950-tallets nøkterne men velproporsjonerte arkitektur. Bygningen er i hovedtrekk godt bevart i materialbruk og detaljer i både eksteriør og interiør. Omfang enkeltminne: Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør i peisestue, hall og spisesal. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. Omfang interiør er markert på plantegning. SKE - Importerte data
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1951
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10173
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1800
    lokalId
    • 161008-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Turisthytte
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T13:01:47Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0516-0001-194
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452841

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452841
    id
    • 2452841
    bygningsnummer
    • 158225565
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Huset har to lafta kjerner med ope rom mellom med skifertak over. Den øverste delen er eldst med sekskantlaft,og er den eldste bygdningen på Løken. Den ytterste delen er eit hus flytta hit seinare, og bygd saman med tak til den eldre bygningen. Historikk: Hønsehuset står oppført i 1800. Det er eit svært usikkert årstal, men den eldste delen var i alle fall bygd før 1850. Den eldste delen av huset med sekskantlaft var vanleg på 1650-1750-talet. Huset har to avdelingar med ein skut imellom. Den eldste delen er eit hus som har stått her frå gamalt, medan det sørlige del av huset er flytta frå det gamle tunet som låg på Midtbeitet på den tida då Løken vart eigen prestegard i 1849. Det var truleg då dei to husa vart bygd saman med eit tak. Dette er tilsvarande det som er omtala vedrørande den gamle løa på Berset. Hønsehuset er også kalla geitefjøset, men det har hatt mange ulike funksjonar gjennom tidene. Den eldste delen har vore brukt som badstove, tørkestove og som smie. I dag blir huset nytta som lager. FAKTA: Byggeår: 1800 + "Byggeåret er ukjent" Opprinnelig byggherre: Staten v/Kyrkja Opprinnelig arkitekt: Ukjent Kilde: Bioforsk v/Håkon Johs. Skarstad Kommentarer og merknader fra SKE: - Huset er truleg eldre enn 1900. Det har vore flytta på. - Den eine delen blir nytta til vedlager mv, og den andre delen til taksiferlager mv
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161013-9
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Hønsehus
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T13:23:22Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452914

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452914
    id
    • 2452914
    bygningsnummer
    • 158228874
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Smia er opphaveleg ei frittståande sidefløy til hovudbygningen som vart bygd i 1850 og flytta hit i 1930-åra. Fløya har vore omtala som drengestova, i alle fall har det budd tenestefolk i huset. Den andre sidefløya, omtala som bryggerhuset, vart på same tid riven på grunn av roteskadar. Smia har i dag to rom, men hadde opphaveleg tre rom delt av med tømmerveggar. Huset har spor i vegg etter ei tidlegare inngangsdør og gavlveggen i vest har fått stor portopning. Som smie er huset funksjonelt og inntakt. Det andre rommet blir nytta som "snikkarbod" for gjennomføring av diverse trearbeider. Huset vart flytta hit i 30-åra og sett på ein ringmur av hoggen stein. Smiedelen har fått støypt golv. Dette er eit tømmerhus tekt med stein frå Valdres Skiferbrot. Historie: 1850: Huset var oppført som fløybygning til hovudbygningen, truleg under namnet drengestova. Den andre fløybygningen vart kalla for bryggerhuset. 1930 - 1940: Flytta til noverande tomt og seinare nytta som smie og til trearbeid. FAKTA: Byggeår: 1850 Opprinnelig byggherre: Staten v/Kyrkjedepartementet Opprinnelig arkitekt: Ukjend Merknad: Bygningen er flytta til si noverande tomt på 30-talet
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161013-10
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Verksted/smie
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T13:34:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452951

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452951
    id
    • 2452951
    bygningsnummer
    • 187787637
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Bygningen har ei tømmerkjerne med to rom, der det største rommet er delt med ein bordvegg. Loftet har ein høg knevegg og er brukt som soveloft. Enkelte panelveggar kan synes å vere gjenbruk frå 1700-talet. Historikk: 1750: Året huset er bygd er ukjend, men det skjedd ein gong på 1700-talet 1850: Våningshuset blei flytta hit. Detaljeringane kan tyde på at bygget er oppført på 1700-tallet. Huset er seinare blitt endra eindel. 1923: Den siste husmannen som dreiv plassen døydde og plassen gikk tilbake til hovudbruket. Den siste som budde i bygningen dreiv uoffisiell kafé her til 1970. 1970: Huset vart brukt som hytte. I dag blir huset brukt av Tjøtta historielag. 1990: Huset fekk nye vindaugo og utvendig kledning. Taket vart også utbetra gjennom utskifting av takåsar, ny taktro og nytt torvtak. Eigedomen, også kalla Øversundet, er ein husmannsplass frå 1700-talet, der det var både hus og fjøs. Huset vart flytta i 1850 og då opplyst til å vera omlag 100 år. Tidlegare var det ei sval på austveggen, det vil seia tak utan veggar der dei hengde ytterklee, fiskegarn, liner og som lager for brenntorv og ved. Den siste husmannen på Tjøtta døydde i 1923. Då gjekk jorda tilbake til hovudbruket, men huset fekk ny eigar. Den siste som bodde her var Rebekka Larsen, f. 1892. Ho dreiv uoffisiell kafè her til ho flytta i 1970. Huset vart så brukt til hytte/fritidsbruk fram til staten overtok huset på 80-talet. Restaurering vart utført i 1991, og bygningen blir i dag brukt etter avtale av ei interesseforeining under Tjøtta historielag.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161010-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Sundet
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T13:47:11Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2453263

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2453263
    id
    • 2453263
    bygningsnummer
    • 300187976
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • Enetasjes bygning i kraftig bindingsverk, kledd med liggende supanel. Består av bare ett åpent rom. Taket er tekket med bord, lagt om med nye bord i 2007. Bordene er håndhøvlet med vannrenner i under- og påbord. Huset ble brukt til grovere snekkerarbeider. Det var en skottbenk montert der, brukt til høvling og muligens boring av vannrør. Skottbenken står i dag i Hyttstuggu. Huset har stått uforandret siden 1820, med nødvendig vedlikehold. Det er det siste bygget i en lang husrekke. Ferdig restaurert i 2009. Merknader fra SKE: - Finnes ikke nr. i GAB registeret. - Regulert til almennyttige formål i reguleringsplan for Malmplassen: "De avsatte arealene på begge sider av Hitterelva er av betydelig bergverkshistorisk interesse og bør nyttes til museumsformål?".
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1820
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lokalId
    • 213039-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Arbeidshuset
    oppdateringsdato
    • 2021-10-05T12:25:43Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2453292

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2453292
    id
    • 2453292
    bygningsnummer
    • 300187971
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: To-etasjes bygning med saltak som ligger i Kurantgårdens bygningsrekke mot Hyttelva. Første etasje murt av kalk med skifer som tilslag. Begge langveggene er erstattet med betongstøp i nyere tid. Andre etasje er laftet. Taket var en periode tekket med papp, men ble i 2011 igjen tekket med skifer , som opprinnelig. Hver etasje inneholder ett rom, hvert rom med en grunnflate på 40 m2. Labankdør inn mot Hjulmakerstuggu. HISTORIKK: 1800 - 1820: Bygningen blir bygd i en etsje som belgmakerstuggu eller bælgstuggu som den ble kalt. 1846 - 1857: Det opprinnelige bygget ble tatt ned og en bygning i kalkstøp med tilslag av skifer ble satt opp. Den gamle bælgstuggu ble satt oppå som andre etasje. Overetasjen ble nå benyttet som snekkerverksted. 1920 - 1950: Den opprinnelige kalkstøpen blir delvis erstattet med sementstøp. 2010 - 2011: Innredet til møterom, kurslokale. Veggene kalkpusses, skifergulv med delvis gjenbruk av eldre stein. Bygningen satt opp først på 1800 tallet som eneasjes og brukt som belgmakerstuggu. I tidsrommet 1846-1857 ble tømmerkassen tatt ned og erstattet med en murbygning og tømmerdelen satt opp som andreetasje. Bygningen har hatt ei pipe murt av tegl på 1900 tallet, men er revet før 1953. Kommentar fra SKE: "Bygningen er under restaurering, vil bli ferdig i løpet av 2009 eksteriørmessig. De to innvendige veggene blir tilbakeført med kalkstøp slik det var originalt. Alle vegger blir malt med kalkmaling ut- og innvendig. Vinduene er restaurert."
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-1857
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lokalId
    • 213039-7
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Belgmakerstuggu
    oppdateringsdato
    • 2021-10-05T12:27:27Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2453333

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2453333
    id
    • 2453333
    bygningsnummer
    • 300187971
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Første etasje er i bindingsverk av grove dimensjoner. Andre etasje i laft med en sval mot gårdsplassen. Underetsjen er panelt på to sider, mens nabobygningene utgjør de to andre veggene. Taket er satt sammen av to saltakskonstruksjoner, mot Hyttelva er det saltak tverrstilt i forhold til bygningsrekken ellers. Taket var en periode tekket med papp, men ble i 2011 igjen tekket med skifer, som opprinnelig. HISTORIKK: 1800 - 1820: Bygd engang mellom 1800 og 1820 i to etasjer, med møneretning på tvers av den øvrige husrekka. Andre etsje var snekkerrom for hjulmakeren. Underetasje var gang/forrom til nabobygningene. 1820 - 1846: Svalgangen mot gårdsplassen påbygd og panelt. Siden har bygningen stått uendret. 1973 - 2007: Første etasje ble isolert og panelt innvendig for varmlager til antikvarisk verksted. Fra 1984 brukt som lager av Rørosmuseet. 2007: Restaurering av bygningen påbegynt. Innvendig isolering og sponplater fjernet. Skiftet bunnsviller på tre sider. Andre etasje er magasin for gjenstander etter Røros Kobberverk. 2011: 1. etg. innredes til butikk for bygningsvernsenteret. Bygd engang mellom 1800 og 1820 i to etasjer. Andre etasje ble brukt som snekkerrom av hjulmakeren mens første var gang og forrom til nabobygningene. I de senere år har bygningen i hovedsak vært lager for kobberverket og Rørosmuseet. Fra 1846 har bygningen så og si stått uforandret i eksteriøret. Bygningen har en periode vært benevne Snekkerverkstedet, men lokalt brukes navnet Hjulmakerstuggu.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-1824
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lokalId
    • 213039-8
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Hjulmakerstuggu
    oppdateringsdato
    • 2021-10-05T12:43:17Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301