https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455464
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bygningen er et laftet midtsalshus i to etasjer. Et sentralt arkoppbygg som rir tvers over takryggen dekket med et lavt valmtak, gir et nesten flatt inntrykk. Bygningen hadde tidligere liggende panel på tre fasader. Vestfasaden hadde stående panel. En teori om hvorfor er at det var skepsis til liggende panels motstand mot vestaværet. Nå har bygningen stående tømmermannspanel på alle vegger. Hjørnene var tidligere trukket opp med en slags glatte pilastre uten kapiteler, men med et forsenket parti over hele deres høyde. Det er rundbuede vinduer i rektangulære omramminger i arkpartiene. Disse rundbuede vinduene er bygningens mest framtredende trekk. En gang har det vært en veranda i vest.
Dagens planløsning er sannsynligvis opprinnelige. Ved å plassere en stor gjennomgående festsal i annen etasje, er trappen forskjøvet til inngangssiden. Det er ingen spor etter kjøkkenet, men sannsynligvis har det vært plassert vegg i vegg med inngangen og trappen. Rett under dette partiet er også en utgravd, hvelvet kjeller. Lettvegger deler 1. etasje inn i mange mindre rom, men opprinnelig planløsning er lesbar.
I 2. etasje er opprinnelig romstruktur beholdt med to - tre rom på hver gavlside med inngang fra festsalen. Interiøret i den store salen er noe forandret fra huset ble oppført, og fremstår nå med ny-gotiske detaljer; ådrete brystpaneler og innebygde kråskap i hvert hjørne.
Sidebygninger, som hørte med til anlegget, er revet. Tidligere strakte en sidebygning seg østover på hovedbygningens søndre side.
Senere tilføyelser og endringer i interiøret (både 1. og 2. etasje) omfattes ikke av fredningen.
Kilder:
- Trondheim byleksikon s. 205.
- Kerstin Gjesdahl Noach: "Et byggemiljø - Trondheim 1800-1850", Fortidsminneforeningen 1975.
Historikk:
1850 - 1856: Løytnant U. F. C. Sissener oppførte den nåværende bygning som våningshus på Vestre Gløshaugen. Forskjellige eiere i perioden 1850 - 1897.
1886 - 1893: Kjøpt av staten og brukt til blindeskole. (St. meld. 10 1898: Gløshaugen Døvstuminstitut i Trondhjem. I henhold til Stortingsbeslutning 13. april 1896 ble eiendommen innkjøpt til bruk som abnormskole.)
1897 - 1917: Brukt til Taleskolen for døvstumme.
1919 - 1960: Overlatt til NTH, og fra 1919 brukt av Bergavdelingen, geologi og mineralogi.
1960 - 2000: Brukt av Institutt for teoretisk fysikk
2000: Bygningen rehabilitert, deretter tatt i bruk av Studieavdelingen. Internasjonal seksjon. Daglig navn på bygningen er Internasjonalt hus.
Muntlig overlevering forteller at bygningen er oppført etter tegninger av Heinrich Ernst Schirmer. Kerstin Gjesdahl Noach mener Schirmer allerede fra 1840-tallet tegnet utpregete sveitserstil-villaer, og trekker i tvil at han har tegnet denne gjennomført klassiske bygningen. I begynnelsen av 1850-tallet tegnet C.H. Grosch Døvstummeinstituttet, og hun mener at det er mer sannsynlig at han også har tegnet Vestre Gløshaugen.
I døveskoleperioden ble bygningen omtalt som skolebygningen og ble brukt slik: I 1.etasje: Skomakerverksted, sysal, gymnastikksal, lærerværelse og 3 klasserom. I 2.etasje: Festsalen var kirkesal og de 5 andre værelsene var kontor, materialrom og 3 klasserom.
Kilder:
- Kerstin Gjesdahl Noach: "Et byggemiljø - Trondheim 1800 - 1850" (1975).
- St.meld.nr.10, 1913.
Kommentarer SKE:
Eksteriøret er allerede fredet og fredes derfor ikke om igjen i lvp.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)