Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2455478

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455478
    id
    • 2455478
    bygningsnummer
    • 139851307
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Oppført i tegelstein med pussete flater, fundament støpt i fjell og etasjeskiller av betong. Oppført med kjeller, underetasje, tre etasjer og loft. Bygningen er oppført med heis og sentralfyringsanlegg. Inneholder kontorer, arbeidsrom, laboratorier, spesialrom og et større vekstrom over 1,5 etasje i syd med veggflater i glass satt i en jernkonstruksjon. Bygningen ble tegnet av en av landets fremste stilarkitekter fra det 20. århundre, Egill Reimers. Historikk: 1951: Oppført Byggets vestfløy, adresse Jahnebakken 5. Formålsbygd til "Botanisk laboratorium". Sidefløyene til Geofysen var den første byggeoppgaven til det nyopprettede Universitetet i Bergen. Kilde: Nordhagen 2004, s. 119-120. Bygningen gjengitt s.120-123. Interiør: Opprinnelige stoler: Opprinnelige stoler I korridoren i annen etasje står fire armstoler spesielt tegnet for bygningen av professor Hagen i 1949-50. Tilsvarende stoler står ellers rundt om i bygningen og er viktige inventarstykker som del av husets opprinnelige spesialtegnede innbo.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1951
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175079-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Botanisk laboratorium
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:01:25Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455486

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455486
    id
    • 2455486
    bygningsnummer
    • 139851293
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Oppført i tegelstein med pussete flater, fundament støpt i fjell og etasjeskillere av betong. Tak tekket med sort glasert tegelstein. Oppført med kjeller, underetasje, tre etasjer og loft. Bygningen er oppført med heis og sentralfyringsanlegg. Oppført i 1951. Bygningen er et arbeid tegnet av en av landets fremste stilarkitekter fra det 20. århundre Egill Reimers. Historikk: Byggets østfløy, adresse Jahnebakken 3. Opprinnelig tatt i bruk av Kjemisk institutt. Sidefløyene til Geofysen var den første byggeoppgaven til den nyopprettede Universitetet i Bergen. Litteratur: Nordhagen 2004, s. 119-120. Bygningen gjengitt s.120-123.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1951
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175079-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Kjemisk institutt
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:07:47Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455489

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455489
    id
    • 2455489
    bygningsnummer
    • 139858328
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Bevaringsverdi: Betatronen er et viktig teknisk-historisk kulturminne fra en ekspanderende og eksperimenterende periode innenfor norsk fysikkforskning. Løst inventar kan ha vitenskapelig verdi, og bør vurderes inn i bygningens samlede kulturhistorie. Historikk: Det var den revolusjonerende utviklingen innenfor fysikken i 1930-40 årene som la grunnlag for en sterk interesse i 50 årene for faget. Det var derfor en sterk økning av studenter som søkte seg til faget samtidig som det var politisk vilje til å satse på fysikken. I Bergen var det, rett etter krigen, lagt et grunnlag for å kunne drive med kjernefysisk forskning ved at det kjernefysiske laboratoriet ble etablert, hovedsakelig finansiert av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Interessen for kjernefysisk forskning var en sterk internasjonal tendens. Van der Graaf-generatoren sto ferdig i 1950, betatronen et par år senere. Bygningen kalles Betatronen av UiB. Bygningen er ikke nevnt i St.meld. nr. 10 1958. Dette kan skyldes delt eierskap. Litteratur: Universitetet i Bergens historie, 1996, bind I s. 286, bind II s. 171.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1948
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10159
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lokalId
    • 175079-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kjernefysisk laboratorium
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:09:57Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455495

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455495
    id
    • 2455495
    bygningsnummer
    • 139839064
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 4
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Praktvilla i pusset mur, tre etasjer. Rikt fasadedekorert historisme i fransk renessanse-stil, takformen lånt bl.a. fra Louvre i Paris (1500-tallet). Oppført samtidig med Christies gate 17. i nesten identisk stildrakt. Det er lite av interiørene som har blitt ivaretatt. De opprinnelige bygningselementer som fortsatt eksisterer etter ombyggingen av interiøret er av verdi å ta vare på. Det er f.eks. trapper/trapperom, inngangspartier, dører med vinduer, karmer og listverk samt noen veggflater. Dette er fragmentarisk og ikke kartlagte interiører som vanskelig kan markeres med skravur på plantegninger. Som Christies gate 17. og 19. hører bygningen til et av de fineste eksempler fra historismeperioden, og sammen med disse to andre bygningene utgjør den en helhet, enestående i nasjonal sammenheng. Historikk: 1882 - 1884: Oppført i nyrenessansestil av murermester Johan Gustav Nielsen. 1915 - 1928: Lokaler for Bergens Maskinistskole. 1964: Ervervet av UiB. Bygningen er oppført som villa i nyrenessansestil i 1884. I perioden 1915 - 28 hadde Bergens Maskinistskole lokaler i villaen. I 1964 overtok UiB eiendommen. Villaen har blitt innvendig ombygd for universitetsformål. Eksteriøret er så godt som uendret mot gaten. Christies gate 15. - 19. er gjengitt i Sveram 1979, s. 65 og er avmerket på registreringskartet s. 62. Litteratur: Tschudi- Madsen 1970, s. 18 - 19. Nordhagen 2004, s. 92 f., s. 166. Bygningen gjengitt s. 139. Johan Faye var arkitekt ihht Nordhagen s 92-93.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1884
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175083-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Christiesgt. 15
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:18:48Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455504

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455504
    id
    • 2455504
    bygningsnummer
    • 139839072
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Praktvilla i pusset mur, 3 etasjer. Rikt fasadedekorert historisme i fransk renessanse-stil, takformen lånt bl.a. fra Louvre i Paris (1500-tallet). Oppført samtidig med Christies gate 15 i nesten identisk stil. Det er kun deler av bygningselementer i interiørene som har blitt ivaretatt. De opprinnelige bygningselementer som fortsatt eksisterer etter ombyggingen av interiøret er av verdi å ta vare på. Det er f.eks. trapper/trapperom, inngangspartier, dører med vinduer, karmer og listverk samt noen veggflater. Dette er fragmentarisk og ikke kartlagte interiører som vanskelig kan markeres med skravur på plantegninger. Som Christies gate 15. og 19. hører bygningen til et av de fineste eksempler fra historismeperioden, og sammen med disse to andre bygningene utgjør den en helhet, enestående i nasjonal sammenheng. Historikk: 1882 - 1884: Oppført av Murermester Johan Gustav Nielsen. 1964: Ervervet av UiB. Bygningen er oppført som villa i nyrenessansestil i 1884. I 1964 overtok UiB eiendommen. Villaen har blitt ombygd for universitetsformål. Eksteriøret er så godt som uendret mot gaten. Christies gate 15 - 19 er gjengitt i Sveram 1979, s. 65 og er avmerket på registreringskartet s. 62. Litteratur: Tschudi- Madsen 1970, s. 18 - 19. Nordhagen 2004, s. 92 f., s. 166. Bygningen gjengitt s. 139.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1884
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175083-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Christiesgt. 17
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:21:06Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455509

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455509
    id
    • 2455509
    bygningsnummer
    • 139839080
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningen er oppført som frittliggende villa i pusset mur. Bygd i en renessanseliknende stil og opprinnelig med åpen loggia i 2. etasjen ut mot Christies gate. En Neptun-skulptur i fasaden er av en avstøpning etter ukjent original. Det er kun deler av bygningselementer i interiørene som har blitt ivaretatt. De opprinnelige bygningselementer som fortsatt eksisterer etter ombyggingen av interiøret er av verdi å ta vare på. Det er f.eks. trapper/trapperom, inngangspartier, dører med vinduer, karmer og listverk samt noen veggflater. Dette er fragmentarisk og ikke kartlagte interiører som vanskelig kan markeres med skravur på plantegninger. Som Christies gate 15. og 17. hører bygningen til et av de fineste eksempler fra historismeperioden, og sammen med disse to andre bygningene utgjør den en helhet, enestående i nasjonal sammenheng. Historikk: 1882 - 1884: Oppført av murmester Johan Gustav Nilsen. Bygningen kalles Kristoffer Lehmkuhls hus. 1964: Bygningen ble tatt i bruk av Universitetet i Bergen. Villaen ble reist i 1882 for fru Marianne Pettersen, gift Sellichen. I perioden 1888-1902 var den eid av Christian Michelsens far, Jacob Andreas Michelsen, og ble senere overtatt av Kr. Lehmkuhl. I 1964 overtok UiB eiendommen. Villaen har interiørmessig blitt ombygd til universitetsformål. Det er lite igjen av de opprinnelige interiørene, det er viktig at det som fortsatt måtte eksistere av opprinnelige interiør- og bygningselementer ivaretas. Eksteriøret er så godt som uendret ut mot gata. Litteratur: Tschudi-Madsen 1970, s. 18 og 19. Sveram 1979. Nordhagen 2004, s. 92, s. 166. Gjengitt s. 77 og s. 138.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1882
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175083-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Christiesgt. 19
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:22:20Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455514

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455514
    id
    • 2455514
    bygningsnummer
    • 139278844
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Rosenbergsgt 39 og husene videre oppover Christies gate har samme arkitekt, samme byggeår, samme byggherre, og er del av en enhetlig komposisjon, der Rosenbergsgt 39 har et gavlmotiv som speiler tilsvarende gavlmotiv på Lehmkuhls villa i Christies gate 19. Rosenbergsgt 39 er også viktig som hjørnebygning, der den forener villaarkitekturen i fasaden mot Christies gate og leiegårdsarkitekturen i fasaden mot Rosenbergsgt. UiBs byggnr. 283. Historikk: Bygningen ble oppført i 1882-84 som leiegård med villapreg i nyrenessansestil. Rosenbergsgt. 39 ble brukt som et Røde kors-senter ("Røde kors huset") fram til det ble i 1987 kjøpt av UNIFOB (Universitetsforskning Bergen, opprettet 1986). Nygårdshøyden eiendom (eid av UiB) kjøpte i 2004 eiendommen fra UNIFOB. Før 2004 inneholdt bygget blant annet lesesaler og ble brukt i et samarbeidsprosjekt mellom UNIFOB og Handelshøyskolen. Kilder: UiBs eiendomsavdeling. Tschudi-Madsen 1970, s. 19-20. Nordhagen 2004, s. 92-93. Sveram 1979 (i Fortidsminneforeningens årbok 1979). Kommentar fra SKE: Vk 2 iht k-møte 8.1.2010. Etter nærmere undersøkelse av bygningshistorisk og arkitektonisk sammenheng med Christies gate 15-19 er det etter samråd med UiB beslutet i k-møte 5.11.2010 å heve til vk 1 fredning. Rett gatenavn er Rosenbergsgaten med -s-. Grunneiendom er Rosenbergsgaten 39
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1884
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175083-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Rosenbergsgt. 39, ørjan øyens hus
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:23:10Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455519

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455519
    id
    • 2455519
    bygningsnummer
    • 139817265
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Museumsbygning i fire etasjer med et tårnbygg i den nordvestre bygningsenden. Pusset mur. Storlinjet og enkel arkitekturstil med renessanse-sitater bl.a. i form av vindusomramninger i kleberstein på hagefasadens 2. etasje. En planlagt østfløy mot Botanisk hage (fra 1996 kalt Muséhagen) ble ikke realisert. Der står fortsatt leiegården fra 1890-årene (Byggnr 10235 Instituttavdelinger). Museet er et helstøpt byggverk, lagt opp som store, enkle former der dekoren er virkningsfullt, men økonomisk samlet. Tårnet er (delvis) magasin med egen interntrapp (og nyere heis) og tykke vegger mot den lavere utstillingsfløyen. Tårnvolumet har få og små vinduer og få andre detaljer. Tårnet gir en mektig og uinntagelig virkning, som forsterkes av plasseringen på skrenten mot Møhlenprisbakken. Eksteriøret er tilnærmet helt opprinnelig. Interiøret er i ulik grad bevart: Vestibylen samt hall/trapperom i alle etasjer, er opprinnelige og arkitektonisk gjennomførte interiører. Rom for samlinger og utstilling er av enklere utførelse, og har dels nyere innredning og sekundære delevegger. Det er ikke gjort inngrep i den opprinnelige planløsningen. Historikk: Grunnarbeider startet i 1920. Grunnstein nedlagt april 1921, samlingene overflyttes til nybygget i løpet av 1926 og innvielse var 25.4.1927. Karakteristisk arbeide av en av landets fremste stilarkitekter fra overgangen mellom en ?nasjonal historisme? og funksjonalisme. Egill Reimers tegnet også Geofysisk institutt og planen til Sydneshaugen skole, og andre bygninger i Bergen, som Bergen tinghus og Statsarkivet. Fakta: Grunnarbeider startet i 1920. Grunnstein nedlagt april 1921, samlingene overflyttes til nybygget i løpet av 1926 og innvielse var 25.4.1927. Kilder: På universitetets grunn. Nordhagen 2004. Side 114-118. Universitetet i Bergens historie. 1996. I bind 1 sidene 120-124, 148-151, 265 m fl. Div oppslagsverk. Reguleringsår 2001.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1927
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10142
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175099-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Kulturhistorisk museum
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:24:53Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455522

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455522
    id
    • 2455522
    bygningsnummer
    • 139839161
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Trebygning i laft, 2 etasjer. Sveitserstil-dekor rundt vinduer og langs takkanten, denne dekoren antakelig satt opp ca. 1880 som en opprustning av det eldre huset på en tid da nye og elegante murvillaer dukket opp i nabolaget, for å "følge med tiden". Bygningen er ominnredet for universitetsbruk (kontorer for studenttjenester), men er pietetsfullt restaurert og tilbakeført til sin eldste form i eksteriøret. Bygningen ble oppført i 1839 og var en av få bygninger på Nygårdshøyden før Bergens museum ble bygd i 1860-årene. Bergen museum kjøpte bygningen i 1911 for å sikre museet mot å få ny leiegårdsbebyggelse for nært innpå. Brukt som embetsbolig for styreren av botanisk hage i 1930-åra. Brukes i dag til utdanningsavdelingens studenttjenester. Kilde: Nordhagen 2004, s. 125 og s. 176. Kommentarer fra SKE-registeret: Høy antikvarisk verdi, Kommunedelplan Sentrum. Bystyrevedtak 10.12.01 Riktig grunneiendom skal være Langesgt. 3, og rett gnr/bnr. 164 /523.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1870
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175073-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Langesgt. 3
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:29:09Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455530

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455530
    id
    • 2455530
    bygningsnummer
    • 139839153
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Villa i tømmerlaft med utvendig pusset tegl, 2 etasjer. Enkle fasader uten særlig iøynefallende historistiske detaljer, i motsetning til de rikere utformede murvillaene i det nærliggende kvartalet Sydnesplass/Olav Kyrres gate/Rosenbergsgaten, som bygningen Langesgate 1 grenser opp til. Den er del av villa-ekspansjonen som stoppet opp her ved grensen til eiendommen Fastings Minde, men som et tiår seinere, ca. 1880, fortsatte øverst i Christies gate (Lehmkuhl og Sundts villaer) et steinkast lengre sør. Ominnredet til universitetsformål. Oppført i 1874. Sammen med villaene i kvartalet rett nordenfor og trevillaen i Langes gate 3, er bygningen del av en tidstypisk kvalitetsbebyggelse som forteller om den tidlige utbyggingen av bydelen på Nygårdshøyden. Kilde: Nordhagen 2004, s. 52 f. Gjengitt s. 176. Merknader fra SKE: Høy antikvarisk verdi, Kommunedelplan Sentrum. Bystyrevedtak 10.12.01 Riktig grunneiendom skal være Langesgt. 1, og rett gnr/bnr. 164/521
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1836
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175073-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Langesgt. 1
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T19:31:33Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301