https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455712
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Kulturmiljø:
Bergen tinghus ligger sentralt i Bergen sentrum, og sto ferdig i 1933. Tinghuset utmerker seg som et sentralt monumentalbygg, også i en nasjonal sammenheng. Videre representerer bygningen betydelige arkitektoniske kvaliteter, der så vel bygningens eksteriør og interiør med opprinnelig møbelbestand må betegnes som usedvanlig godt bevart.
Bygningen ble tegnet av Bergensarkitekten Egill Reimers, som vant arkitektkonkurransen i 1928 med forslaget Respekt for loven. Foruten å tegne selve bygningen tegnet Reimers og hans to assistenter, arkitektene Rohde og Nordtvedt, bygningens interiører med møbler og annet løsøre. Tegningsmaterialet er oppbevart på Statsarkivet i Bergen.
Bergen tinghus har en sentral plassering ved Tårnplassen, midt i Bergen sentrum. Denne delen av sentrum fikk sin nåværende utforming og bebyggelse etter den store bybrannen i 1916. Området preges av en fast kvartalsstruktur der forretningsgårdene i de fleste kvartal er gitt en ens utforming, slik at hvert kvartal nærmest fremstår som separate monumentalbygg oppført fra midten av 1920-tallet og frem til begynnelsen av 1930-tallet. I denne kvartalsstrukturen er hvert enkelt bygg eller kvartal preget av høye arkitektoniske kvaliteter og bruk av solide materialer. Så vel helheten i dette miljøet som kvalitetene knyttet til den enkelte bygning gjør dette til et helt unikt bymiljø i landssammenheng. Midt i denne helheten ligger tinghuset som den mest monumentale og viktigste enkeltbygning. Tinghuset dekker hele kvartalet mellom Tårnplassen, Christian Michelsens gate, Markeveien og Fortunen. Tinghuset er via en gangbro forbundet med naboeiendommen Valkendorfsgate og utgjør med denne det såkalte Tinghuskvartalet.
Bygningskroppen fremstår med en sluttet, kubisk form avsluttet med en kraftig utstikkende gesims. Ytterveggene er kledd med upusset teglstein, som opprinnelig antageligvis var slemmet, og i dag malt lys grå.
Murerarbeidet har høy kvalitet. Mønster i oppmuringen av teglsteinen bidrar til å artikulere fasadene. De syv etasjes høye fasadene er visuelt sett bygd opp lagvis, der første og annen etasje har dype vertikale vanger på hver side av hvert vindu, slik at disse to etasjene oppleves som en kraftig sokkeletasje. Tilsvarende er tredje og fjerde etasje markert i fasadene ved hjelp av tre kraftige etasjebånd og over disse hviler femte, sjette og syvende etasje med ensartede glatte veggflater kun brutt av nøkterne vindusåpninger.
I hovedfasaden er inngangspartiet og Lagrettssalen, som ligger rett over, fremhevet som hovedmotiv. Både inngangspartiet og Lagrettssalen går over to etasjer hver. Dette mektige inngangspartiet springer ut av fasaden, der fire kraftige teglsteinspilarer inngangspartiets tre bueåpninger og med Lagrettssalens tre buede vinduer like over. De spissbuede inngangsåpningene og vinduene rett over og de kraftige teglsteinspilarene bidrar til at den knappe, kubiske bygningskroppen mest av alt gir assosiasjoner til senmiddelalderens italienske bypalasser.
Når Landsverneplanen ferdigstilles pågår det en inventarregistrering.
Eiendomshistorikk:
1702: Navnet Tårnplass kommer fra St. Jonskirken som sto på tomten fra middelalderen frem til storbrannen i 1702.
1916-18: Bybrann, området reguleres til forretningsstrøk. Kvartal K avsettes til offentlig monumentalt bygg. Staten hadde ikke fattet vedtak om tomtekjøp, og kommunen beholdt tomten.
1925: Den norske stat ved Justisdepartementet gjorde et makeskifte med Bergen kommune slik at det kunne bygges tinghus på tomten.
1929: Oppstart grunnarbeid.
Januar 1933: Bygg stod ferdig og var innflytningsklart
1933- : Har fungert som tinghus siden det ble tatt i bruk, og blir fremdeles brukt som tinghus. Eieren gjennom alle år har vært Staten.
Bergen tinghus har fungert som tinghus siden det ble oppført og rommer rettslokaler og kontorer for Gulating lagmannsrett, Midthordaland og Nordhordaland sorenskriverembete, Bergen og Nordhordland tingrett og Bergen byfogdembete med Bergen skifterett.
Kilder:
Steinbyen Bergen. T. Heidal, Ø. Jansen.
Vi bygget Bergen. Konglevoll.
Staten bygger.
Bergen byleksikon.
Artikler fra Byggekunst 1934 og nr 1 1993.
Bygningsbeskrivelse:
Helhet og detaljer er viet stor oppmerksomhet fra arkitektens side, og bygningen preges av å være påkostet og med solid og holdbar materialbruk. Interiørene i publikumsarealene og representative rom er med spesialtegnede innredninger og møbler i solide materialer som eik. Mer underordnede rom ble også utstyrt med spesialtegnede møbler og innbo.
Fra den monumentale, kvadratiske sentralhallen midt i bygningen fortsetter midtaksen gjennom en smal korridor/entrè og ut til Markeveien. Entreen utmerker seg ved et usedvanlig rikt tak, der kraftige "sikksakk" pregede border bygger seg opp som et særpreget tønnehvelv. Sentralhallen ligger i plan med første etasje, går gjennom fire etasjer og har en kassetthimling med overlys. Midt på inngangsveggen og de to langveggene er det plassert to tokoplete gotiske søyleportaler i kleberstein, der de to på siden fører til hvert sitt trappeanlegg. Sentralhallen har pussede, malte lys gulhvite vegger, dør- og vindusåpninger i mørkbeiset eik, samt gulvdekke i kvadratiske klebersteinsheller med en geometrisk bord i hvit marmor langs veggene og et sentralmotiv midt på gulvet.
De to trappeanleggene har hvitmalte vegger, hvite marmorgulv. Heis og brede trapper er i hvit marmor med smijernsrekkverk og håndlister i bankpolert messing. Heisåpningene har glattpolertet klebersteinsåpninger. I samtlige etasjer står de to trappeanleggene i direkte forbindelse med korridorene som binder sammen hver enkelt etasje.
Korridorene i hver etasje har glattpussede lysmalte vegger. Rikt utformede fyllingsdører med kraftig listverk bidrar til å gi karakter til den enkelte etasje. Samtlige etasjer har opprinnelige dører i behold. Disse har en barokk karakter og er utført i beiset og lakkert eik eller i malt tre, og ble spesialtegnet for huset av arkitekt Reimers? kontor. Det malte listverket og dørene er i dag lyse og stort sett ensfargede, men blant annet innsiden av dør (malt i to nyanser av friskt irrgrønt, med brunsort ramme) i telefonrom 327a viser at den opprinnelige fargeholdningen har vært langt rikere og dermed bidratt til å gi korridorene liv og særpreg. Blant annet noterte byggelederen da huset ble oppført at de ulike etasjene var tiltenkt ulike farger; 6-etasje skulle bli grønn, 5-etasje kamelgrå, 4-etasje røykgrå, 3-etasje lys sandstein, mens 1- og 2-etasje skulle males sementgrå. Tilsvarende skulle rettssalene i 1-, 2- og 3-etasje males mørkbeige.
De fleste rettssaler, kontorer og øvrige rom står i all hovedsak uendret fra da huset var nytt, bortsett fra at opprinnelige overflater er overmalt og gitt en moderne fargeholdning. Med unntak av en håndfull påkostede interiører som rom 201 ? Lagrettssalen, rom 202 ? Rådssalen, Rom 205 ? Biblioteket, rom 443, rom 549 og rom 550 ? Vigselsrommet med forrom, så har de øvrige interiører en relativ nøktern standard. Denne nøkterne standard preger så vel kontorer som rettslokaler, der veggene er pusset og malt, linoleum på gulvene og der rommenes utsmykking begrenser seg til brede fotpaneler i malt finer foruten kraftig listverk og solide fyllingsdører, innredningsdetaljer som er vesentlige for interiørenes karakter.
Bygningshistorikk:
Bygningen har hovedtyngden av sin opprinnelige møbelbestand i behold. Denne er fortsatt dels i bruk og setter særlig sitt preg på rettssaler og møterom, dels er møbler som har blitt fjernet i årenes løp blitt tatt vare på og lagret. Felles for disse møblene er at de alle er tegnet og utført spesielt for bygningen. De er utført i henholdsvis mørk- eller lysbeiset eik og fordeler seg stilmessig i to hovedgrupper; der de mest representative er utført i en tidens barokkinspirerte stil mens mer generelle bruksmøbler er preget av funksjonalismens formspråk. Det er vesentlig å understreke at husets opprinnelige møbelbestand fremstår som vesentlige elementer i forhold til Tinghusets karakter. Dessuten er brorparten i god stand og er like solide etter omkring 80-års bruk. En møbelrapport er utarbeidet november 2011 på oppdrag for Statsbygg, prosjekt 11757, doculive nr: 201100467-52
Bergen tinghus, fra 1933, er bygd i 6. etasjer samt kjeller og loft. Opprinnelig var det leiligheter for vaktmestere i kjelleren og på loftet. Det er rettsaler i alle etasjer unntatt i 7. etasje. I kjelleretasjen er det innredet rettssaler der det opprinnelig var kjøkken og kantine. Ventilasjonsanlegg er lagt inn i hele bygget på 1990-tallet, dette er ikke tilfredsstillende i dag. Større rehabilitering ferdig i 2006. Fjernvarmeanlegg installeres høsten 2009. Gulating lagmannsrett planlegger flytting til nybygg i 2011. Bygningen vil da kreve en omorganisering og rehabilitering for å imøtekomme strengere brann- og sikkerhetskrav enn i dag. Politiet holder til i kjelleretasjen og har for få celler og ønsker mulighet til å kjøre inn.
Tidslinje:
1933 - Bergen Tinghus ferdigstilt januar 1933.
1983 -1984 Tinghuset (Tårnplass 2) og naboeiendommen Valkendorfsgaten 6 skal utnyttes samlet som et forvaltningskompleks og gi plass for en rekke offentlige institusjoner, og i 1986 ble de 2 bygningene forbundet med en gangbro over Fortunen fra Tinghusets 2. etasje til 3. etasje i Valkendorfsgate 6 (broen hører innunder Valkendorfsgate 6 sin bygningsmasse).
1986 -1992 Rehablitering av bygg: Nytt ventilasjonsanlegg (senking av himling i korridorer), forbedring av elektrisk anlegg. Fasade ble sandblåst og deretter impregnert.
1999 -2004 Rehablitering: Taket ble utbedret. Alle orginale takplater i kobber ble skiftet ut med nye. Vinduer fikk doble glass. (Originale rammer i teak og utvendig glassrute er beholdt, ny ramme ble montert innvendig.)
Areal BRA fra SKE: 12640 kvm.
Materialbruk: Vinduer: Noe utskiftet. Teak. Dører: Opprinnelige. Eik. Dører på loftet inneholder asbest.
Kommentar: Bygningen står på en fjellrygg.
Utenomhuselementer:
Plassdekke. Tårnplass ved Bergen Tinghus eies ikke av Statsbygg. Men er viktig å nevne fordi bygningens fasade og tårnplassen utgjør hovedelementene i et sentralt byrom. Tårnplass ble omgjort til gatetun i 1991-92 og var det første av 13 delprosjekt i prosjektet "Miljø i sentrum". Prosjektet innebar fjerning av parkeringsplasser.
Kommentar fra SKE:
Rettsbygning. Innviet 1933. Regnet som ett av Bergens viktigste, offentlige bygg. Fasader og inngangshall er godt bevart. Det samme gjelder noen av de viktigste rommene.
Området regulert til forretningsstrøk i 1918 etter bybrann i 1916. Kvartal K hvor tinghuset ligger, ble helt fra starten av satt av til en offentlig monumentalbygning. Dagens reguleringformål: "ikke angitt".
Merknad fra SKE:
Samlet forvaltningskompleks for en rekke statlige institusjoner.
Kilde:
"Vi bygget Bergen" - Espen Konglevoll
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)