Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2457727

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457727
    id
    • 2457727
    bygningsnummer
    • 80582196
    datafangstdato
    • 2019-09-16T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Planløsning og interiør Hovedfløyen i to etasjer har et sentrert, gjennomgående vestibyleareal med inngang fra både forplassen i nord og hagen i syd. Fløyen brukes som representasjons- og møteromslokaler for UiO, og de representative rommene vender seg mot syd, med vindfang og mindre rom mot nord. 2. etasje er innredet til kontorlokaler og benyttes nå av administrasjonen ved Naturhistorisk museum. Sidefløyene er i én etasje; vestfløyen inneholder kafé, og i østfløyen er det utstillings- og møteromslokaler. Fasader og eksteriør Bygningen fikk sitt nåværende utseende i perioden 1776-1790. Hovedfløyen har mansardtak og fasader med stående trepanel og krysspostvinduer. Fløybygningene har saltak og er pusset, den vestre fløyen har krysspostvinduer og den østre smårutete vinduer av eldre dato. Konstruksjon Laftet trebygning med deler i utmurt bindingsverk og bærende yttervegger. Kommentar: Mest betong, noe naturstein. Kommentar SEFRAK: Tømmerbygning. Delvis utmurt bindingsverk. Fra SKE (vernevurdering): Kommentar + annet vern: Universitetets gave fra Kong Frederik 6. UiOs starkapital. UiO nr. TØ01. Sak pågår for fredning etter KML § 22a. Byantikvarens gule liste. Fra SKE (fakta): Merknader: Empirebygningen har en hovedfløy og to sidefløyer. Den blir i dag brukt til administrasjons- og møtelokale. Bygningene huser også midlertidige utstillinger og konditori. Kommentar: Regulert til tomt for offentlige bygninger etter reguleringsplan S-2255, av 28. juli 1977. Fra SKE (historikk): Sammendrag historie: Tøyen hovedgård er Oslos eldste kjente, bevarte tømmerbygning som står der den ble bygd. Ved den antikvariske rehabiliteringen i 2007 ble bygningen innvendig delvis tilbakeført til perioden 1780-1810. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1677 1678 Tømmeret ble felt. 1721 Bygningen er beskrevet som et trefløyet våningshus. 1776 1790 Bygningen modernisert og bygd om; mansardtak, endret planløsning og trapp, samt interiørdetaljer. Fasadene slemmet. 1780 1789 Den trefløyede hovedbygningen fikk sin endelige form. 1790 1790-tallet Hovedbygningen panelt og malt gråsort. 1811 1811 Tøyen hovedgård ble kjøpt av kong Frederik VI. 1812 1812 Kong Frederik VI forærte gården til Christiania universitet. 1814 1818 Botanisk park ble anlagt. 1875 1885 Rundt 1880: De smårutete vinduene ble utskiftet til krysspostvinduer og fasadene malt okergule. 1920 1920-tallet: Deler av 2. etasje ombygd til leilighet og en eksisterende leilighet ominnredet, vaktmesterbolig i den vestre sidefløyen ble utvidet. 2007 Bygningen ble totalrehabilitert, og innvendig delvis tilbakeført til perioden rundt år 1800.
    kulturminneDatering
    • 173
    kulturminneDateringEksakt
    • 1750-1760
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10175
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200, 1650
    lokalId
    • 117755-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø01 Tøyen hovedgård hovedhus
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T10:33:46Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-2407-001
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2457738

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457738
    id
    • 2457738
    bygningsnummer
    • 80582153
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE: Beliggenhet Driftsbygningen ligger rett nord for hovedbygningen. Begge bygningene har U-formet grunnplan som avgrenser hver sitt gårdsrom adskilt av adkomstveien gjennom Botanisk hage. Samlet danner de et tun som gårdsanlegg. Tøyen hovedgård ligger på det høyeste punktet i Botanisk hage og med utsyn mot sør og vest. Driftsbygningen består av tre separate bygningskropper benevnt som øst-, midt- og vestfløy. Planløsning Østfløyens 1. etasje inneholder lager-, kontor- og verkstedlokaler, og 2. etasje benyttes til lager. Midtfløyen er i én etasje og inneholder lagerarealer. Vest- og østfløyen er i to etasjer. Vestfløyen har i 1. etasje verksted mot syd og garasje mot nord, i 2. etasje er det personalrom. Fasader og eksteriør Østfløyen, i sveitserstil, har stående trepanel, takoppløft mot vest. Midtfløyen har stående trepanel og pulttak. Vestfløyen har saltak, er pusset (mur eller betong) og har takoppløft med saltak både mot vest og øst. Vinduer, dører og porter er hvitmalt. Vestfløyen har et garasjetilbygg med pulttak mot sør. Midtfløyen har lager- og redskapsskur som tilbygg mot nord. Østfløyen har grunnmur av naturstein, midtfløyen har enklere stolpefundamenter av steinblokker, mens vestfløyen har grunnmur av betong. Driftsbygningen (østfløyen) ble oppført som låve med stall, fjøs, fõrloft, vognremisse og redskapsbod. Bygningen avviker noe fra hvordan samtidige enhetslåver på landsbygda ble utformet, selv om funksjonene var de samme. Driftsbygningen skulle fungere for de spesifikke behovene i den botaniske hagen, og må regnes som en formålsbygning for denne virksomheten. Særlig østfløyen har klare trekk fra sveitserstilen som var samtidens trestil. Riksantikvaren varslet 15.04.2005 igangsetting av fredningssak for hovedbygningen på Tøyen hovedgård. Driftsbygningen er oppført på Byantikvarens gule liste (listeført i 1962), uten nærmere differensiering av de ulike byggetrinnenes verdi. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste . Fra Gul liste: Driftsbygning. Fra SKE (vernevurdering): Kommentar: Del av Tøyen hovedgård og Universitetets botaniske hage. UiO nr. TØ02 Fra SKE (fakta): Merknader: Bygningen er sammensatt av tre fløyer og ligger overfor hovedhuset. Fungerer i dag blant annet som garasje, verksted, lager, og uthus. Kilde: St.meld. nr 10 1895 m fl. Kommentar: Regulert til tomt for offentlige bygninger etter reguleringsplan S-2255 av 28. juli 1977. Fra SKE (bygningsbeskrivelse): Kommentar: Mest betong men også naturstein. Fra SKE (historikk): Tidslinje osv: 1891 De siste eldre driftsbygninger ble revet (UiO 1992) 1891-1895 Ny uthusbygning (driftsbygningens østfløy) oppføres (St.meld. nr 10 1895 og 1898). Trolig bygges midtfløyen til kort tid etter at østfløyen er oppført. 1953 Vognskur oppføres på låvens søndre gavl (UiO 1992). Dette er sannsynligvis "trippelgarasjen". 1967 Vestfløyen oppføres (UiO 1992). 1900- En rekke ombygginger og funksjonsendringer. Øst- og midtfløy fremstår eksteriørmessig nær opprinnelige, både utforming, materialer og bygningsdeler. Driftsbygningens østfløy er den eneste formålsbygde låve i landsverneplanen som opprinnelig er oppført av en institusjon under KUD. Det er tre andre låver med i KDs landsverneplan som alle er oppført for skoleslag som opprinnelig lå under Landbruksdepartementet: Låven på Sem (småbrukslærerskole) oppført 1918, Vea (hagebruksskole) oppført 1953 og Alta (husmorskole) oppført 1954. Kilder: St.meld. nr 10 1895 s 44, 1898 s 5. Bygningsregistrering og tilstandsvurdering v/ark Ole Daniel Bruun, 20.03.1992 for UiO, Tekn. avd.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1891
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 117755-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø02 Tøyen hovedgård drift.
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T10:45:06Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-2407-002
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2457770

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457770
    id
    • 2457770
    bygningsnummer
    • 81473412
    datafangstdato
    • 1976-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-03-25T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE: Beliggenhet Botanisk museum er en frittstående bygning ved den østlige hovedporten til Botanisk hage. Hovedinngangen er mot vest, henvendt mot Tøyen hovedgård og veksthusene. Planløsning og interiør Vestibylen går over to etasjer, den indre delen er hevet med fem trappetrinn. I bakre del, som en del av vestibylen, var det tidligere en "skuehall". Denne er nå skilt ut som eget rom og benyttes som undervisningsrom. I 2. etasje var det opprinnelig et stort kontor over to etasjer, med galleri på tre sider. Dette er senere delt med etasjeskille. I 1. til 3. etasje er det på nordsiden av vestibylen gjennomgående, treskipede saler, opprinnelig for studieutstillinger og herbariesamlinger. Salen i 1. etasje fungerer som bibliotek, i dag delvis avdelt til kontorer og fellesrom, med en interntrapp til bibliotekets kjellerdel. 2. og 3. etasje inneholder i dag samlinger. Den sydlige delen av bygningen inneholdt opprinnelig assistent- og professorkontorer med tilhørende laboratorier, morfologiske samlinger og herbarier. Etasjene, samt loftet, som tidlig ble innredet, benyttes i dag til kontor- og laboratoriearealer. Bygningen har to trapper, én i nordøstlige hjørne og én i syddelen av bygningen. Fasader og eksteriør Botanisk museum er oppført i senjugend. Fasadene er delvis pusset, delvis granittkledd. Vinduenes sprosseinndeling er karakteristisk for jugendstilen og det samme er hovedfasadens inngangsparti, utformet som et buet felt med rektangulære glassruter og inngangsdører på hver side av en midtstilt rotunde. I rotunden var det opprinnelig svingdør. Bygningen har en høy sokkeletasje, en høy 1. etasje og lavere 2. og 3. etasje. Taket er et høyt valmtak som krones med pipe på hver side og et dekorativt ventilasjonstårn i midten. Taket har takvinduer og er tekket med nyere rød teglstein. Konstruksjon Søyler, etasjeskiller og dragere er utført i armert betong. Ytterveggene er bærende teglvegger. Takkonstruksjonen er utført som sperretak i tre. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 3818-2. Fra Gul liste: Beskrivelse ikke registrert. Bygningen var tidligere Askeladden-ID 166122-1. Kommentar fra SEFRAK: Botanisk museum ligger mot syd i tilknytning til veksthusene og hovedinngangen til botanisk hage. I hovedfasaden mot vest har bygningen en midtrisalitt med et buet inngangsparti, innrammet av normarkitt. Inngangen er i dag på hver side i buen. Arkitekturmessig tenderer denne bygningen mot jugendstil sammenlignet med zoologisk og geologisk museum, som er mer klassisistiske i uttrykket. Jugendelementer kommer frem i vinduene, som er trefags med tverrfag øverst av rektangulære ruter. Buen over inngangsdøren tyder også på jugendinspirasjon (Bøe, 1995). Botanisk museum rommer herbariesamlinger med omtrent 1,2 millioner nummer, et bibliotek på om lag 45000 bind, en studiesamling av botaniske objekter, samt kontorer og laboratorier Fra SKE (vernevurdering): Kommentar: Del av Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage. Flere innvendig ombygginger. UiO nr. TØ03 Fra SKE (fakta): Byggeår: 1911-1915 Merknader: Botanisk museum ligger mot syd i tilknytning til veksthusene og hovedinngangen til botanisk hage. I hovedfasaden mot vest har bygningen en midtrisalitt med et buet inngangsparti, innrammet av normarkitt. Inngangen er i dag på hver side i buen. Arkitekturmessig tenderer denne bygningen mot jugendstil sammenlignet med zoologisk og geologisk museum, som er mer klassisistiske i uttrykket. Jugendelementer kommer frem i vinduene, som er trefags med tverrfag øverst av rektangulære ruter. Buen over inngangsdøren tyder også på jugendinspirasjon (Bøe, 1995). Botanisk museum rommer herbariesamlinger med omtrent 1,2 millioner nummer, et bibliotek på om lag 45000 bind, en studiesamling av botaniske objekter, samt kontorer og laboratorier. Kommentar: Regulert til tomt for offentlige bygninger etter reguleringsplan S-2255, av 28. juli 1977. Fra SKE (historikk): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1863 1863 Botanisk museum ble opprettet. 1915 1915 Botanisk museum flyttet inn i sin bygning i botanisk hage. 1953 Etablering av arbeidsrom på loft, installering av oljefyranlegg. 1965 Utstillingsrommet i 1. etasje ble omgjort til bibliotek. 1967 Det opprinnelige galleriet i kontor i midtdelen ble erstattet med etasjeskille 2002 Rehabilitering av tak og vinduer i samarbeid med NIKU og Riksantikvaren
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1915
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10142
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 117755-12
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø03 Botanisk museum
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T11:06:52Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2457777

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457777
    id
    • 2457777
    bygningsnummer
    • 80581424
    datafangstdato
    • 2014-03-25T00:00:00Z
    etasjetall
    • 4
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-03-25T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (vernevurdering): Kommentar: Del av Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage. Få innvendige ombygginger. Interessant interiør inkl montre og utstillig. UiO nr. TØ04 Fra SKE (fakta): Merknader: Mineralogisk, geologisk og paleontologisk museum. Den nyklassisistiske, rektangulære, nord-sør gående bygningen ligger parallelt med zoologisk museum. Bygningen føyer seg inn i Sinding-Larsens plan fra 1908, hvor geologisk museum skulle utgjøre den sørøstlige fløyen. Det eneste som er modernisert er vinduene i samarbeid med riksantikvaren. Dørene er malt i en noe lysere farge enn den originale (Bøe). Kommentar: Regulert til tomt for offentlige bygninger etter reguleringsplan S-2255, av 28. juli 1977. Fra SKE (bygningsbeskrivelse): Beliggenhet Geologisk museum ble oppført som en pendant til Zoologisk museum i den nordre delen av Botanisk hage. Bygningen er en del av Sinding-Larsens plan fra 1908, hvor Geologisk museum skulle utgjøre den østlige fløyen. Den nåværende hovedinngangen er fra sydgavlen. De to museene var opprinnelig prosjektert dobbelt så lange som de er i dag, med en midtstilt forbindelsesfløy. Planløsning og interiør Bygningen er i fire etasjer og består av to kvadratiske volumer som bindes sammen med en lengre og smalere midtfløy i nord-sydlig retning. Volumet i syd inneholder kontorer, møterom, laboratorier og fotoatelier som er gruppert rundt et trapperom over fire etasjer. De gjennomgående, treskipete utstillingssalene ligger i midtdelen. Utstillingssalene i 2. etasje har gallerier i 3. etasje. I den nordlige delen ligger biblioteket i 1. etasje, i arealer som opprinnelig var planlagt til utstillingssal. I 2. etasje ligger utstillingssaler, gallerietasjen benyttes i dag til tegnesal og kontorer. 4. etasje inneholder kontorer og laboratorier. Lengst i nord fra 1. til 2. etasje ligger den store trappehallen, som skulle ha dannet den fullførte bygningens midtparti. Trapperommene har granittrapper og opprinnelige gulvfliser lagt i mønster. Kontorer og utstillingsarealer har linoleum på gulvene. Dørene er originale, men noen av dem er malt i en noe lysere grønnfarge enn opprinnelig. Fasader og eksteriør Bygningen er oppført i senjugend og er forblendet med grovhugde granittblokker. Vestfasaden er bygningens hovedfasade. Inngangspartiet er markert med balkong. Fasaden speiler inngangsfasaden på Zoologisk museum. Fasaden mot øst tilsvarer fasaden mot vest med unntak av inngangspartiet. Fasadene mot øst og vest gir inntrykk av at bygningen har to høye etasjer, men den øvre vindusrekken går over 2. og mezzaninetasjen. Gavlfasaden mot syd har et sentrert vindus- og inngangsfelt som markerer dagens hovedinngang. Gavlen mot nord er skillet mot den planlagte videre utbyggingen og er derfor enklere enn de andre fasadene; forblendet med tegl og med noen få asymmetrisk plasserte vindusåpninger. Bygningen har et høyt valmtak med sortglassert takstein og store takvinduer. Konstruksjon Fundamentering, søyler, etasjeskiller og dragere er utført i armert betong. Ytterveggene er bærende teglvegger. Takkonstruksjonen er utført som sperretak i tre. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 3818-4. Fra Gul liste: Beskrivelse ikke registrert. Bygningen var tidligere Askeladden-ID 166122-3. Kommentar fra SEFRAK: Den nyklassisistiske, rektangulære, nord-sør gående bygningen ligger parallelt med zoologisk museum. Bygningen føyer seg inn i Sinding-Larsens plan fra 1908, hvor geologisk museum skulle utgjøre den sørøstlige fløyen. Det eneste som er modernisert er vinduene i samarbeid med riksantikvaren. Dørene er malt i en noe lysere farge enn den originale (Bøe). Zoologisk og geologisk museum ligger parallelt som to lameller. Fra SKE (historikk): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1899 1899 I januar bevilget stortinget 10.000 kroner til planutredning for universitetets naturhistoriske samlinger. 1917 1917 Bygget ble ferdigstilt. 1920 1920 Museet ble åpnet for publikum den 27. oktober. 1950 1950-tallet Hovedtrapperommet utsmykket med dinosaurer. 1952 Etablering av oljefyringsanlegg. 1953 Etablering av gallerietasje i bibliotek. 1960 1960-tallet Enkelte dører males lysegrønne, lysekroner fjernes. 1967 Innredning av WC under repos hovedtrapp. 1970 1970-tallet Vindu forblendet i hovedtrapp(?). 1980 1980-tallet Paleontologisk sal delvis ombygget. 1984 Utskifting av vinduer, etablering av heis. 1990 1990-tallet Etablering av handicapinngang i tilbygg mot nord (Ola Natvig). Siste vaktmester flyttet ut i 1993, leiligheten ominnredet til møterom og rom for skoleklasser. 2000 2000-tallet Et professorkontor (Brøggers kontor) ble restaurert. Brannsikring og ominnredning av kontorer i 4. etasje. 2007 Tilbakeføring av spiserom og møterom i 4. et.. 2009 Nytt fellesbibliotek for NHM (NAV AS). Arealet i 1. etasje nord tidligere (1917-20) benyttet som ”sovesal” for studenter, deretter som lesesal. Under krigen benyttet til undervisningsrom for Lakkegata skole.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1911-1917
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10142
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 117755-14
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø04 Geologisk museum
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T11:07:55Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2457789

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457789
    id
    • 2457789
    bygningsnummer
    • 81325464
    datafangstdato
    • 2014-03-25T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-03-25T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (vernevurdering): Kommentar: Del av Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage. Flere innvendig ombygginger. UiO nr. TØ03 Fra SKE (fakta): Byggeår: 1903-1909 Reguleringsår: 1977 Merknader: Zoologisk og geologisk museum ligger parallelt som to lameller. Kommentar: Regulert til tomt for offentlige bygninger etter reguleringsplan S-2255, av 28. juli 1977. Fra SKE (bygningsbeskrivelse): Beliggenhet Zoologisk museum ligger parallelt med Geologisk museum i den nordre delen av Botanisk hage. Bygningen er en del av planen fra 1908, hvor Zoologisk museum utgjør den vestlige fløyen. De to museene var opprinnelig prosjektert dobbelt så lange som de er i dag, og med en forbindelsesfløy lengst i nord. Hovedinngangen er fra den nordre delen, men ville etter en fullført utbygging ha vært plassert midt på bygningen. Planløsning og eksteriør Bygningen er i fire etasjer og består av to paviljonger som bindes sammen med en lengre og smalere midtfløy i nord/sydlig retning. Den nordre og største av de to paviljongene henger sammen med museets hovedinngang. Dette speiler museets funksjonspregede oppbygging, med trappehus i nord, utstillingspaviljong, utstillingsfløy og administrasjonsdel i syd. Planløsningens hoveddisposisjon var opprinnelig identisk med Geologisk museum, men etter en kraftig ombygging i begynnelsen av 70-årene ble denne forandret. Utstillingssalenes vinduer ble murt igjen, og det ble etablert en innebygd rampe i 1. etasje, som gradvis stiger fra nord til syd. I syd vender den og ender i en mezzaninetasje i den nordlige utstillingshallen. De opprinnelige åpningene mellom 2. og 3. etasjes mesaniner og inntrukne gallerier ble fjernet, og et nytt etasjeskille ble etablert. Fasader og eksteriør Bygningen er oppført i senjugend. Fasadene er forblendet med grovhugde granittblokker. Vindusåpningene er regelmessig plassert. Vinduene var opprinnelig store seksfagsvinduer med sprosser, men etter en ombygging i 1968 er vindusåpningene forblendet med grå skiferplater. Østfasaden, som er bygningens hovedfasade, er symmetrisk med inngangsfasaden på Geologisk museum. Hovedinngangen er markert med en balkong over inngangspartiet. Vestfasaden er oppbygd som østfasaden, men har en synlig rustikk sokkeletasje, i syd et utenpåliggende rundt trapperom med balkong over, og i nord er hovedinngangens bakside markert med et stort glassparti. Gavlfasaden mot syd har et sentrert vindus- og inngangsfelt som markerer inngangen til administrasjonsfløyen. Gavlen mot nord fungerte opprinnelig som et skille mellom det første utbyggingstrinnet av museet og den videre utbyggingen mot nord, som aldri ble gjennomført. Den er enklere enn de andre fasadene og er forblendet med tegl, har et garasjetilbygg i tilknytning til kjelleretasjen, og noen få assymetrisk plasserte vindusåpninger. Bygningen har et høyt valmtak med sortglassert takstein og hadde opprinnelig store takvinduer. Konstruksjon Fundamentering, søyler, etasjeskiller og dragere er utført i armert betong. Ytterveggene er bærende teglvegger. Takkonstruksjonen er utført som sperretak i tre. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 3818-3. Fra Gul liste: Beskrivelse ikke registrert. Bygningen var tidligere Askeladden-ID 166122-2. Fra SKE (historikk): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1903 1903 Planene om et nytt museum ble vedtatt av stortinget den 9. juni. 1908 1908 Museet stod ferdig. 1909 1909 Museet ble åpnet for publikum. 1920 Støping av galleri i bibliotek. 1953 Etablering av oljefyranlegg. 1963 Utskifting av heis. 1968 1971 Totalombygging med endret planløsning og gjenmuring av vinduer, installering av ventilasjonsanlegg. 1971 1971 Ombygging som resulterte i en innebygd rampe som går gjennom hele den eldre utstillingssalen, gradvis stigende fra nord mot sør. I sør vender den og ender i andre etasje i den nordlige trappehallen. De øvre vinduene ble forblendet med skiferplater. 1990 1990- tallet: Brannsikring av trapperom og våtmagasin i kjeller. 2004 Ombygging av sal for skiftende utstillinger i 1. etasje.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1908/1909
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10142
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 117755-13
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø05 Zoologisk museum
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T11:08:53Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2457801

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457801
    id
    • 2457801
    bygningsnummer
    • 81312494
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Uthuset med utedo ligger på vestsiden av Skogvokterhytta. Uthuset har uisolerte stenderverksvegger med stående faspanel og tak tekket med tegl. På baksiden er det et tilbygg med utedo. Antatt byggeår er 1993
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10164
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 137439-2
    navn
    • Uthus - Skogvokterhytta
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T11:12:53Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2012-02-17T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2457804

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457804
    id
    • 2457804
    bygningsnummer
    • 80582188
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE: Beliggenhet Palmehuset ligger sydvest for Botanisk museum, parallelt med Victoriahuset i syd. Hovedinngangen er på nordsiden og henvender seg i retning mot Tøyen hovedgård. Planløsning og interiør Palmehuset er en rektangulær bygningskropp med vest-østlig lengderetning i en til tre etasjer. Den sentrerte hovedinngangen har mot syd direkte adkomst til det midtre rommet, Evolusjonsrommet, som dominerer den innvendige organiseringen av bygningen. Her sto Christen Smiths kanaripalme, hagens store klenodium fra 1815, fram til år 2000. Evolusjonsrommet har et galleri i 3. etasje med adkomst via innvendig trapp fra vindfanget. På hver side av palmeveksthuset ligger mot syd to lavere veksthusfløyer, Ørkenrommet og Middelhavsrommet, i én etasje. Mot nord er det tilsvarende to kontorfløyer i én etasje med separate innganger. Fasader og eksteriør Hovedfasaden mot nord er i en nytolkning av empirestilen. Den har et sentralparti i to etasjer, med et midtstilt tårnbygg i tre etasjer, sidefløyene er i én etasje og har skråtak. Fasadene er, sammen med gavlene og den synlige skilleveggen til veksthusdelen, pusset. Mot syd er det glassfasade, dominert av det midtre palmeveksthuset i 3 etasjer, med sideveksthus i én etasje og skråtak i glass på hver side. Den nordre delens loftsetasje går i hele bygningens lengderetning og har på hver side av det store palmeveksthuset en vindusrekke over den glassdekte førsteetasjen. Konstruksjon Bygningen har to forskjellige konstruksjoner. Den nordre delen har bærende yttervegger og veksthusdelen en konstruksjon av støpejernssøyler og -bjelker som bærer glasstaket og gallerietasjen. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste. Fra Gul liste: Veksthus. Fra SKE (vernevurdering): Kommentar: Unik og typisk bygning av sin type for sin tid. Fra SKE (fakta): Merknader: Veksthusene ligger sydvest for botanisk museum. Palmehuset lengst mot nord er det største. Bygningen har empirestil i detaljeringen til tross for at den er oppført i 1868. Her finnes foruten palmer en samling kaktus og planter fra varmetempererte områder. Kommentar: Regulert til tomt for offentlige bygninger etter reguleringsplan S-2255, av 28. juli 1977. Fra SKE (historikk): Sammendrag historie: Det har tidligere vært et veksthus, tegnet av Grosch, på samme sted før dagens veksthus ble oppført. Det nevnes i festskriftet ?Det Kongelige Frederiks Universitet 1811- 1911? at det skal ha vært en ombygging av et eksisterende veksthus og ikke nybygg. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1868 Veksthuset ble ferdigstilt. Glassfasaden endret fra småruter til større sprosseverk; større vindusfelt og annen sprosseinndeling. 1973 1973 Taket ble hevet for å få plass til den kanariske daddelpalmen som flere ganger hadde banet seg vei gjennom taket. Tidligere hadde man senket palmen ned i gulvet. 1998 1998 Delvis restaurert. 2000 Den kanariske daddelpalmen døde. 2009 Fasader og tak rehabiliteres.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1876-1868
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10114
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 117755-5
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø06 Palmehuset
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T11:13:48Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-2407-006
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2457811

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457811
    id
    • 2457811
    bygningsnummer
    • 80582161
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE: Beliggenhet Victoriahuset ligger sydvest for Botanisk museum, parallelt med Palmehuset i nord. Hovedinngangen er på nordsiden. Planløsning og interiør Bygningen er T-formet og i én etasje. Den sentrerte hovedinngangen har mot syd direkte adkomst til den midtre og største veksthusfløyen. På hver side av inngangspartiet ligger to mindre veksthusfløyer. I senere tid ble det mot vest lagt til en veksthusfløy, som i år 2009 ble revet. Fasader og eksteriør Midtdelen av nordfasaden er pusset og har et høyt sentralmotiv med adkomsten til veksthuset. I det sydvestre hjørnet er det en høy pipe. Bygningen har pulttak med fall mot nord. Sidefløyene har fasader i granitt og saltak i glass. Det midtre vektshuset i syd har langfasader i granitt med gavl og saltak i glass. Konstruksjon Den midtre, pussede delen har bærende yttervegger og veksthusfløyene en takkonstruksjon av stål og glass. Tilstandsvurdering Bygningen er utsatt for store påkjenninger pga. fuktig inneklima, og har blitt rehabilitert i flere omganger. Kommentar I år 2009 ble huset tilbakeført til sin opprinnelige form. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste. Fra Gul liste: Veksthus. Fra SKE (vernevurdering): Kommentar: Unik og typisk bygning av sin type for sin tid. Fra SKE (fakta): Merknader: Det nederste av de to eldste veksthusene. Dette er adskillig mindre enn palmehuset (TØ06). Originalt hadde det en T-form. Senere er det lagt til en fløy på enden mot vest. Denne delen går i sydlig retning. Mot vest er en høy pipe. I «Viktoriahuset» er tropeplantene stilt ut, med blant annet en orkidésamling og et basseng med «victoria cruziana», en av de berømte søramerikanske vannliljene med kjempeblad. Kommentar: Regulert til tomt for offentlige bygninger etter reguleringsplan S-2255, av 28. juli 1977. Fra SKE (historikk): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1876 Bygningen ble ferdigstilt. Innvendige dører er skiftet i flere omganger. 1998 Fasader og tak ble rehabilitert. 2009 Fasader og tak ble rehabilitert, den vestre veksthusfløyen revet. Nybygd pipe.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1868-1876
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10114
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500, 2800
    lokalId
    • 117755-6
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø07 Victoriahuset
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T11:14:56Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-2407-007
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2458174

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2458174
    id
    • 2458174
    bygningsnummer
    • 81325626
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (vernevurdering): Annet vern: RA behand som fredet. Byantikvarens gule liste oppgir at vernet etter statlig direktiv i 1934 (=FMF årbok s 65) Fra SKE (fakta): Merknader: Nåværende funksjon: Nettstasjon- ikke i bruk. Disponeres av Viken energinett Kommentar: Regulert til tomt for offentlig bygninger etter reguleringsplan S-2255, 28 juli 1977. Fra SKE (bygningsbeskrivelse): Denne rapporten omfatter to bygninger: Nordre Portstue (GAB 81325626) - TØ10 Portnerstue I. Søndre Portstue (GAB 81325618) - TØ11 Portnerstue II. Beliggenhet Portnerstuene ligger på hver side av Blyths gate i forlengelsen av Vestre hovedport i Sars’ gate. Planløsning og interiør Bygningene har et åpent rom uten innvendige skillevegger. Fasader og eksteriør De to empirebygningene har halvvalmete tak med rød taktegl, fasadene er pusset og det er grønnmalte dører og plater foran vindusåpningene. Konstruksjon Bygningene har bærende yttervegger. Tilstandsvurdering Den ene bygningen har store setningsskader, den andre er i god stand. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste. Fra Gul liste: Vestre portstuer til Tøyen hovedgård. Fra SKE (historikk): Bygningene dannet opprinnelig inngangen til Botanisk hage, før Sars gate ble anlagt, og de er universitetets eldste bygninger (bygd for universitetet). Portnerstuene ligger utenfor dagens Botanisk hage, men er interessante som del av det opprinnelige anlegget. Annet Bygningene har tidligere vært vaktstuer, i dag er den ene nettstasjon for Viken energinett, og den andre står tom. ca.1820 Portnerstuene ble oppført. ca.1920 Bygningene ble restaurert (Arkitekt Holger Sinding-Larsen)
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • Gul liste: ca. 1817; SKE: 1820
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10165
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500, 2800
    lokalId
    • 117755-7
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø10 Portstue I, Blythsgate
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T16:05:34Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-2404-002
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2458181

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2458181
    id
    • 2458181
    bygningsnummer
    • 81325618
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste. Fra Gul liste: Vestre portstuer til Tøyen hovedgård.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • Gul liste: ca. 1817; SKE: 1820
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10165
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500, 2800
    lokalId
    • 117755-8
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tø11 Portstue II, Blythsgate
    oppdateringsdato
    • 2021-10-11T16:06:42Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-2403-021
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301