https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2471347
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fra lokalitet:
Kulturmiljø:
Eiendommen ligger ved regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Eiendommen består av en bygning og en opparbeidet plass (Høyesteretts plass) med to statuer av de tidligere høyesterettsjustitiarier, Paal Berg og Rolv Ryssdal. Høyesteretts Hus ligger i sentrum av Oslo med fasader mot Akersgata, Grubbegata og Høyesteretts plass. Huset ble opprinnelig bygd som Justisbygning for Lagmannsretten, Høyesterett og den sivile domstol som senere ble hetende Byretten. Det var opprinnelig planlagt å anlegge et kompleks i området bestående av egne bygninger for Justisbygget, Rådhuset og Regjeringsbygget, men Justisbygget var det eneste som ble bygd. Bygningen, arkitekt H.J. Sparre i 1896-1903, er plassert på en lang og smal tomt. Justisbygget, eller Oslo Tinghus som det etter hvert ble hetende, bestod av to bygninger: Den eldre delen, som i dag heter Høyesteretts hus, og et nyere funksjonalistisk tilbygg i betong, på enden mot Grubbegata, fra 1937-40, av Ove Bang. Etter at Oslo fikk nytt tinghus i 1994, og Lagmannsretten og Byretten flyttet til det nye bygget på C. J. Hambros plass, ble Høyesterett den eneste instansen som ble gjenværende, og bygningen fikk navnet Høyesteretts hus.
Eiendomshistorikk:
Siden det ble opprettet i 1815, hadde ikke Høyesterett hatt noe eget lokale som var egnet. I 1895 ble det utlyst en arkitektkonkurranse om et nytt Justisbygg som skulle huse Høyesterett, Lagmannsretten og den sivile domstol, senere kalt Byretten. Tomten var lang og smal og lå mellom Akersgata og Grubbegata. Regjeringsbygningen vis-à-vis den planlagte Justisbygningen var under oppførelse (Den gamle Regjeringsbygningen). Det var videre tanken å bygge et Rådhus ovenfor Regjeringsbygningen, slik at de tre bygningene skulle "danne et imponerende sammenhængende komplex". Arkitekt H. J. Sparres forslag kom inn etter konkurransefristens utløp, men ble likevel valgt, fordi hans planløsning utnyttet den vanskelige tomten på en spesielt god måte. Fasadene med de to endefasadene gir bygget en monumentalitet som juryen mente løftet forslaget over alle de andre forslagene. Sparre la de tre rettssalene i tre etasjer, en i midtpartiet og de to andre i fløyene, med korridorer og kontorer mellom. På den måten fikk de tre forskjellige domstolene disponere hver sin etasje. I midten virket en hall med hovedtrappen samlende både arkitektonisk og praktisk. Bygningsspråket var nyrenessanse og eksteriørets enkle linjer, fasadens ro og alvor ble sett på som egnet for byggeoppgaven. Hovedfasaden preges av en dominerende midtrisalitt med to siderisalitter bundet sammen av rette fløyer. Fasadens femdeling gjenspeiler seg i utformingen av plassen. Foran risalittene er det åpent slik at de fritt får spille seg ut, mens belysning og trær er gruppert foran sidefløyene. Fasaden mot Høyesteretts plass er preget av utsmykning i lys grå Iddefjordgranitt. Bygningen ble oppført i perioden fra 1896 til 1903. Justisbygget ble etter hvert for lite, slik at det i 1937-1940 ble oppført et tilbygg med hovedfasaden mot Grubbegata. Dette funksjonalistiske tilbygget i betong var tegnet av Ove Bang til en arkitektkonkurranse i 1936. I 1988 startet utredninger om et nytt tinghus. Dette stod ferdig ved C. J. Hambros plass i 1994. Høyesterett var den eneste rettsinstans som ble værende igjen og etter en rehabilitering i 1994-1996 fikk bygget navnet Høyesteretts hus. Under rehabiliteringen ble det forsøkt å føre byggets interiør tilbake til det opprinnelige.
Fra enkeltminne:
Bygningsbeskrivelse:
Bygningen er fundamentert på fjell. Grunnmur i fuget teglstein. I sokkeletasjen er det benyttet Iddefjorsgranitt i kvader, søyler og arkitrav, og sandstein til de få skulpturale elementene. Resten av bygningen er forblendet med rød tegl fra det bøhmiske Ullendorfer Wercke. Vestibylens tavlegulv og trappehallen i hovedinngangen er i marmor. Øvrige trappeløp har "marmormosaik" det vil si stukk og malt marmorering. I noen rom er opprinnelig brunt linoleumsbelegg bevart. Vinduene har eikerammer. Dører og utskjæringer er av høy håndverksmessig kvalitet, eikemalingen er så fint utført at det kan være vanskelig å se forskjell på ådring og ekte eik. Bygningen hadde et avansert teknisk oppvarmings- og luftesystem for sin tid. Fra kjeler førte dampledninger ut i bygget gjennom murte slisser i veggene, dekket med påskrudde jernplater slik at en lett kunne komme til for reparasjon. Disse er bevart i noen grad. Det var også et sinnrikt luftrensesystem der luften ble tatt inn ved siden av midtrisalitten, filtrert, ført til et varmekammer i kjelleren, og deretter blåst ved hjelp av vifter gjennom murte kanaler til hele bygningen. Varmen kunne reguleres ved å åpne og lukke ventiler i de forskjellige rom. "Brukt luft" ble suget ut gjennom åpninger anbrakt like over gulvet og under taket og ført gjennom kanaler ut i en hovedkanal på loftet og ut over taket ved hjelp av fire store sugere. I tillegg luftet man gjennom vinduene. Kilde: Tschudi-Madsen (red.) 1998: Norges høyesterett. Aschehoug. St.meld. nr. 10 1932 (s 56) m fl årganger.
Bygningshistorikk:
Tidslinje:
1895: Utlysning av arkitektkonkurranse om ny Justisbygning i Oslo.
1896: 23 innsendte forslag. 3 premier tildelt henholdsvis til H. Sinding-Larsen, H. Jürgensen og H. Nissen og H. Astrup. Rett etter at fristen hadde gått ut kom det et forslag til, av arkitekt Hans Jakob Sparre. Komiteen kunne ikke premiere det, men mente at utkastet var det beste. Derfor ble Justisbygningen tegnet og oppført av H. J. Sparre (1861-1937).
1903: Justisbygget ferdigstilles. Bygningen var oppført for Høyesterett, Lagmannsretten og den sivile domstol som var en forløper til dagens byrett.
1938: Nytt tilbygg mot Grubbegata i funksjonalistisk stil etter en konkurranse i 1936 vunnet av arkitekt Ove Bang.
1994: Byretten og Lagmannsretten flytter inn i det nye Oslo Tinghus ved C. J. Hambros plass og bygningen ble overlatt Høyesterett alene.
1994-1998: Ombygging og rehabilitering utvendig og innvendig, ved 4B Arkitekter AS (ark. Ole Fredrik Stoveland) og interiørarkitekt Beate Ellingsen AS (Beate Ellingsen og Grete Greve Aubert). Ved ombyggingen ble det etablert ny heissjakt med nytt trapperom for spiraltrapp fra kjeller til loft. Det er også lagt inn nye dekker i tidligere trapperom. Utvendig ble fasaden rengjort med høytrykksvasking med kalkmel i vannet. De originale vinduene i eik mot gårdsplass og gate er rengjort og beholdt. Alle glass ble skiftet ut til isolerglass med energiglass.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)