Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2488434

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2488434
    id
    • 2488434
    bygningsnummer
    • 193514537
    datafangstdato
    • 2014-02-18T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-02-18T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE Fakta: Merknader: Hovedhus i 1 etasje. nå med 2 leiligheter. Innlagt vann, nytt sanitærrom m/dusj/WC Kilde: Kgl. res. 24.10.1838 og Stortings Prp. No. 4D 1862-63, s 56-58. Kommentar: LNF-område. Deler av eiendommen er friområde. Kommuneplan ute på høring 2007. Bygningsbeskrivelse: Bygningen ligger øst-vest med inngang på nordsiden. En etasje laftet og panelt. Opprinnelig gang avdelt av opprinnelig bordvegg med kott/kleskammers bak, flankert av stue og kjøkken. Også bordvegg mot kjøkken. Tømmerkjernen firedelt. I kottet sto pipen med lange ovnsrør til brannmurstavler og ovnene i alle rom fra gruas bakside. Pipen erstattet. Motsatt side to rom; stue og kammer. Kammeret er utvidet på bekostning av stuen, som nå er kjøkken. Utvendig malt panel, mest sannsynlig original, profilert over-underliggertype. Har en periode vært påspikret shingel av eternitt, denne er nå fjernet (foto1969). Upusset grunnmur av gråstein, bruddstein. Nyere koblede vinduer. Loftet har smårutete gamle vinduer. Tre opprinnelig vinduer med store ruter i høyden inntakt. Gamle smårutete kjellervinduer med innvendig jernsprinkler er nylig restaurert. Original inngangsdør i empire med fem rektangulære speil med overlys.Halvvalmet tak. Ny tegl taktekking. Nye uhøvlede vindskier. Ny pipe. Det er nå to leiligheter i hovedbygningen og en i annekset. Hver leilighet har 6 soveplasser og består av stue, kjøkken og soverom. Det er innlagt vann i leilighetene. Stedet har dusj og wc til hver leilighet. Areal BRA: 88 m2 Materialbruk vinduer: Loft- og kjellervinduer opprinnelige Materialbruk dører: Inngangsdøren og innvendige dører Historikk: Bygningen ble oppført av Tollvesenet i 1864 som bolig for undertollbetjenten ved Borøya tollstasjon, men dette innebar bare flytting fra Kalvøya der den var oppført for samme formål i 1839. Tollstasjonen ble nedlagt 1958 og tatt i bruk som feriehjem for Tollvesenet i 1960. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1839 Oppført av Tollvesenet i henhold til Kongelig resolusjon av 24. oktober 1838 på Kalvøya. Undertollbetjentbolig i laftet tømmer med bordkledning, inneholdt 3 værelser, kjøkken, kjeller og 2 kvistværelser. (Fortegnelse og Beskrivelse over Statens Eiendomme 1842-43, Chra. 1845). Bygningen ble oppført etter "de almindelige Tegninger med Overslag til Undertoldbetjentboliger" (Stortingsproposisjon No. 40 1845), dvs. at arkitekten var Chr. H.Grosch (Bugge, Anders: Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo 1928:120-122). 1864 Flyttet til Borøya i henhold til bevilgning av Stortinget i 1862-63. Inneholdt som tidligere 3 værelser, kjøkken, 2 kvistværelser. (Stortingsproposisjon No. 4D 1862-63, s 56-58; Stortingsproposisjon No. 20 1884). 1958 Nedlagt som tollstasjon. 1960 Feriehjem for Tollvesenet Formål: Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen på Borøy tidligere tollstasjon som eksempel på en tollstasjonsbygning med boligfunksjon fra midten av 1800-tallet med stor arkitektonisk, kulturhistorisk og sektorhistorisk verdi. Fredningen viderefører og formaliserer den administrative fredningen fra 1934. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredning av interiøret er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Hovedbygningen på Borøy tidligere tollstasjon er et godt eksempel på en tidstypisk og godt bevart tollstasjon ved kysten med småbruks- og boligfunksjon. Bygningen er formålsbygget og er det eneste kjente eksempel på bruk av arkitekt Groschs typetegninger for undertbetjentboliger i Tollvesenet. Bygningen har vært administrativt fredet siden 1934.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1839
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10160
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 175310-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    oppdateringsdato
    • 2021-11-18T12:07:24Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-09-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2488753

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2488753
    id
    • 2488753
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 185707059
    datafangstdato
    • 2021-11-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2021-11-19T09:43:08Z
    informasjon
    • Musikkens Hus ble opprinnelig oppført av Bankkasserer Grønn i 1877, med bolig i 2. etg og banklokaler i første etasje. I I918 flyttet Televerket inn og i 1980 tok Levangeravisa over og bygget om bygningen til avisredaksjon og trykkeri.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1877
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10148
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 283691-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kirkegata 16b, Musikkens Hus SA
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1719-0001-012
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2021-11-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2489618

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2489618
    id
    • 2489618
    bredde
    • 840
    bygningsnummer
    • 187791669
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Hovedbygningen består av to sammenbygde hus. Nordre del er antagelig fra tidlig på 1700-tallet(rapport fra NIKU antar 1655). 8 meter av denne bygningen(mot nord) ble trolig revet i siste halvdel av 1880-årene. Dette er nok sammenfallende med oppføring av den nye bygningen mot sør. Begge har en tømret hovedkonstruksjon i to etasjer som er kledd utvendig med tømmermannspanel. Gavlvegg mot sør er kledd med stående pløyd panel, Saltaket er bygd opp med sperreverk med sperrebukk og rundtømmer åser med ukantede, kantede og gjenbruks trobord. Tekket med torv mot nord og firkantet huggen skifer mot sør. Fundamentert på naturstein, uten bindemiddel i eldste del og med bindemiddel i nyere del. I den eldste delen ble alt av utvendig panel og vinduer med omramminger skiftet ca 1973-74, etter anvisning fra Riksantikvaren. Vinduene er barokke stilkopier. Den barokke tofløyede ytterdøra med et buet overlysvindu og med forkrøppede lister i omramminger, antas å være opprinnelig. På 1970-tallet ble også torvtekkingen lagt om og torva fikk et underlag med ny papp og bølgeeternittplater. Senere ble bølgeblikkplater på taket på vestsida av den nye delen skiftet med firkantet huggen skifer. I 2009-10 ble bølgeeternitten under torva sanert(inneholdt asbest) og taket heltekket med never med torv oppå. Gjennom en større bygningsarkeologisk undersøkelse i 1997 ble interiørhistorien til stuen kartlagt. I 1998 ble overflatene i stuen tilbakeført til første interiørperiode ca 1720-30. Store deler av bygningen brukes idag til museumsformål med omvisninger og skiftende utstillinger(nyere del).
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1750
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lengde
    • 2313
    lokalId
    • 87396-1
    navn
    • Prestegård hovedbygning
    oppdateringsdato
    • 2021-11-22T14:04:02Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1820-0104-043
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1942-03-30T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2490204

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2490204
    id
    • 2490204
    bredde
    • 1520
    bygningsnummer
    • 186949994
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Oppført i to etasjer i mur, utvendig forblendet med råkopp av granitt. Formet som en rettlinjet, klar blokk med rektangulær grunnplan. Lavt valmtak med oppløft for loftsvinduer på sydøstre og nordvestre side. Taket har utstikk og er tekket med skifer. Kraftig markert hovedinngang midt på kortsiden mot havnen og en mindre biinngang på bysiden. Tidligere pakkhusporter midt på begge langsider, den i sydøstre fasade gjenbygget til vindu, den i nordvestre fasade gir plass til innglasset gang med saltak fra 2002 over til naboeiendommen Sjøgata 3. Bygningen er stilmessig preget av en blanding av nybarokk og jugendstil som hersket i perioden frem mot første verdenskrig. Nybarokken er kjennelig i den klare blokkvirkningen i bygningskroppen med valmtak, mens de barokke søyle- og bjelkelagformene i inngangsportalen er knadd og omformet på jugendstilens moderne vis. Vinduene i 2. etasje er formet som smale spalter og uttrykker også jugendstil. Når bygningen mangler gesims og i stedet har utstikkende tak, er det ganske uvanlig i bymiljø på denne tiden og gir bygningen et landlig preg. Rett utenfor byen ligger imidlertid et større anlegg med lignende takformer som kan ha inspirert, og det er Rønvik asyl fra 1890-årene, som dessuten har råkoppfasader, angivelig som det første i Norge. Arkitekt for tollboden var Søren Wiese Opsahl som bodde i Bodø en tid på begynnelsen av 1900-tallet.
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringEksakt
    • 1912
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10160
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lengde
    • 2015
    lokalId
    • 87408-1
    navn
    • Tollkammer
    oppdateringsdato
    • 2021-11-23T10:26:28Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1804-0103-033
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1999-12-22T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2490241

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2490241
    id
    • 2490241
    bredde
    • 950
    bygningsnummer
    • 187024188
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Hovedbygningen er i to og en halv etasje med tømret hovedkonstruksjon, utvendig kledd med liggende, enkeltfalset og kantprofilert panel mot nord, vest og sør og tømmermannspanel mot øst. Saltaket er bygd opp med sperrer(boks) med hanebjelker med sulagte langsgående trobord, never og pløyde bord. Primærtekkingen er tegl takstein som ligger på lekter med papp undertekking. Mot vest ble det lagt ny stein på 1990-tallet. På grunn av mangelfull innfesting ble denne steinen lagt om i 2011 med utbedring av råteskader i undertak og lekter. Det ble lagt ny tegl takstein mot øst i 1959, inkludert bislaget. Takfoten er bygd opp med innkassede takrenner med synlige nedløpsrør hvor renner og nedløp var nye i 1959. I 1962 ble nesten alle glassrammene og endel karmer skiftet. Hovedbygningen er fundamentert på naturstein med mørtel i fugene. Christian Lorents Sverdrup fikk oppført hovedbygningen tidlig på 1800-tallet. Bislaget mot øst er kommet til senere, uvisst når. Eldre branntakster viser at det tidligere stod flere mindre bygninger her. Deler av en tidligere bygning antas å være en del av dagens hovedbygning, sannsynligvis finner vi deler av denne i første etasje(tingstua) mot sør. Hele fasaden er i empire med barokke elementer i noen sekundære ytterdører.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10175
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2600
    lokalId
    • 87445-1
    oppdateringsdato
    • 2022-07-13T11:57:40Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1804-0905-010
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1942-03-30T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2490292

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2490292
    id
    • 2490292
    bredde
    • 440
    bygningsnummer
    • 187067510
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Nystua, eller stasjonsbygningen, er i en og en halv etasje med tømret hovedkonstruksjon, utvendig kledd med stående tømmermannspanel mot sør og liggende enkeltfalset kantprofilert supanel mot nord og vest. Saltaket er bygd opp med rundtømmer åser, trobord, underlagspapp, grunnmursplast og torv. Fundamentert på naturstein. Navnet tilsier at Nystua er av de yngste bygningene på anlegget. Her holdt bygdas telegraf- og telefonstasjon til. I 1961 ble det innredet en konservatorbolig i bygningen med blant annet innvendig etterisolering av tak, vegger og gulv. Leiligheten var ment som overnatting i forbindelse med oppfølging av det store istandsettingsprosjektet i perioden 1959-66. Leiligheten har helt til nåtid vært bruk til overnatting for sesong-guider. Fasadene er i empire.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10156
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 750
    lokalId
    • 87445-4
    navn
    • Nystua
    oppdateringsdato
    • 2022-07-13T11:57:40Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1804-0905-013
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1942-03-30T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2490849

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2490849
    id
    • 2490849
    bredde
    • 720
    bygningsnummer
    • 189012993
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Hovedbygningen er i en og en halv etasje med hovedkonstruksjon i tømmer, kledd utvendig med liggende supanel. Årringsdatert med byggeår 1774. Saltaket er bygd opp med sperrer med ukantede trobord med never- og torvrekke. Bygningens interiør har fine detaljer tydelig inspirert av barokken, i vinduer, listverk dører og bemaling. Det barokke stiluttrykket finner vi og i fasadene. I nordenden finner vi kramboden, som er helt intakt med sine interiører fra Joen Olssøns tid i siste del av 1700-tallet. På fredningstidspunktet i 1942 var gavlveggen mot sør kledd med stående pløyd panel og langveggen mot inntunet med liggende supanel. Øvrige yttervegger stod uten kledning. I 1963-64 ble alt panel revet og erstattet med liggende supanel. Den tidligere bare tømmerveggen mot øst ble nå kledd med samme panel. Det meste av vinduer ble og skiftet, muligens er det to eldre vinduer igjen i østfasaden, i stua og butikken. Hele overbygningen til inngangspartiet ble og skiftet under den omfattende reparasjonen av sommerstua og hovedhuset i perioden 1961-64. Takene ble lagt om med bølgeternitt som underlag for torva, her henvises det til beskrivelsen "Tekking av tak med bølget eternit og torv". Alle arbeider ble gjennomført etter anvisninger fra Riksantikvaren. På slutten av 1990-tallet ble taket tekket om, eternittplater ble fjernet og taket heltekket med never. Samtidig ble det gjennomført omfattende reparasjoner av råteskader i nedre del av tømring og gulv med delvis utskifting og spunsing av materialer. I 2006-07, som en del av det nasjonale istandsettingsprogrammet, ble vinduer og inngangsparti reparert.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1774
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 1410
    lokalId
    • 87465-1
    oppdateringsdato
    • 2021-11-23T15:41:59Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1842-0007-019
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1942-03-30T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2490851

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2490851
    id
    • 2490851
    bredde
    • 400
    bygningsnummer
    • 189012985
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Sommerstua er i en og en galv etasje med laftet hovedkonstruksjon, 2 vegger er kledd med liggende supanel. Åringsdatert med byggeår 1755. Saltaket er bygd opp med sperrer, ukantede trobord, never og torv. Barokkens tema finnes også igjen i denne bygningen. Utkastene og avfasingen på tverrveggene har virkning som en overbygd svalgang, slik at taket strekker seg inn over langveggen inne i tunet. Bygningen står på tvers i øvre enden av det tette gårdsrommet og styrker tanken om at tunet er utformet med impulser utenfra. På fredningstidspunktet i 1942 var langveggen mot sør kledd med stående pløyd panel. Øvrige yttervegger stod uten kledning. I 1963-64 ble alt panel revet og erstattet med liggende supanel. Den tidligere bare tømmerveggen mot vest ble nå kledd med samme panel. Under den omfattende reparasjonen av sommerstua og hovedhuset i perioden 1961-64 ble alle vinduer i sommerstua skiftet. Taket ble lagt om med bølgeternitt som underlag for torva, her henvises det til beskrivelsen "Tekking av tak med bølget eternit og torv". Alle arbeider ble gjennomført etter anvisninger fra Riksantikvaren. På slutten av 1990-tallet ble taket tekket om, eternittplater ble sanert(inneholdt asbest) og taket heltekket med never.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1755
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 540
    lokalId
    • 87465-2
    navn
    • Sommerstue
    oppdateringsdato
    • 2021-11-23T15:42:35Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1842-0007-020
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1942-03-30T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2490853

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2490853
    id
    • 2490853
    bredde
    • 480
    bygningsnummer
    • 189020910
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Stabbuert er i en etasje med tømret hovedkonstruksjon med forgang i skjelterkonstruksjon, fundamentert på trestabber. Tømret er sterkt avsmalnende. Åringsdatert med byggeår 1789. Saltaket er bygd opp av sperrer med mønsås, ukantede trobord, never og torv. En enkel 3 trinns trestige fungerer som trapp. Bygningens sørgavl står helt inntil hovedbygningen, ca en halv meters klaring. Stabburet er ikke kledd utvendig. Bygningen er delt i to rom med forgang og stabbursrom. Under den store reparasjonen i perioden 1961-64 ble taket tekket om med bølgeeternitt som underlag for torva, her blir det henvist til beskrivelsen "Tekking av tak med bølget eternit og torv". Alle arbeider ble gjennomført etter anvisninger fra Riksantikvaren. På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble råteskader og setningsskader i tømring og skjelter mot nord utbedret, taket ble tekket om, eternittplater ble sanert(asbest) og taket heltekket med never.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1789
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 660
    lokalId
    • 87465-3
    navn
    • Stabbur
    oppdateringsdato
    • 2021-11-23T15:43:13Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1842-0007-021
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1942-03-30T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2490857

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2490857
    id
    • 2490857
    bredde
    • 370
    bygningsnummer
    • 189011563
    datafangstdato
    • 1993-01-04T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:04:17Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Stabburet ligger på Mohus ca en kilometer sørvest for Misvær sentrum. Bygningen ligger for seg selv på et flatt jorde ca 700m fra Misværfjorden, som er en arm av Skjerstadfjorden. Hele området er en morenerygg hvor det i ytterkanten mot Misværfjorden drives grusuttak, ca 400m fra stabburet. Fram til sammenslåingen med Bodø i 2005 var dette Skjerstad kommune. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 161
    kulturminneDateringEksakt
    • 1615
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lengde
    • 490
    lokalId
    • 87466-1
    navn
    • MOHUS (KORSHUSET) / stabbur
    oppdateringsdato
    • 2021-11-23T15:45:01Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1842-0007-007
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1942-03-30T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301