https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2534424
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Eldste omtale av kirken er ved presten ca. 1293 (Kolbiornn j Niardæy, DN III:34). Kirken på (gnr. 14) Nærøya står i dag som ruin med tak over, noe vanskjøttet, etter en brann i 1847. Den har rektangulært skip med et smalere, rektangulært kor og et høyt tårn i vest. I tårnet løper en vindeltrapp opp i det sørvestre hjørnet. På grunnlag av stiltrekk ved kvader i veggåpningene er det rimelig å anta at kirken ble påbegynt tidlig på 1100-tallet og sto ferdig ca. 1180. Kirken har kvader i lokal marmor og i tillegg kleber fra en forekomst nord på Hålogalandskysten. Før brannene på 17- og 1800 tallet fantes det to enkeltblokker med steinhoder i gavlen på korets yttermur og en tilsvarende høyt opp på tårnets sørmur. I den nordre av de to alternisjene i skipets østvegg fantes det tidligere uthogde dyrehoder på søylens baser. I følge tradisjonen skal de to sidealterne ved skipets østvegg ha vært viet St. Johannes henholdvis Sta. Maria, og det sistnevnte skal ha vært knyttet til bondegildet på høvdingesetet på Ramstad rett sør for Nærøya. Kirkens dedikasjon er basert på Namdalsbøndenes segl i 1344: SIGILLUM UNIVERSITATIS ECCLESIAE: SCE MAURE DE NUMDAL.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor