https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2535561
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Hovedbygningen ble påbegynt som lystgårdsbygning for Gabriel Smith og Petronella Høeg i 1767, og ferdigstilt av sønnen Anders i 1788. Byggmester var Brede Rantzau. Deler av bygningen ble reist på en 1600-kjeller, trolig fra et uthus, mens våningshuset tidligere stod hvor den søndre sidebygningen står i dag. At byggingen gikk over flere generasjoner gjenspeiles i stiltrekkene, med hovedsakelig rokokkostil i 1. etasje og større grad av louis-seize i 2. Anders Smith bygde også om hallen slik at bygningen fikk en separat hagestue. Omkring 1860 ble salen i 2. etasje ombygd til en leilighet i sveitserstil. Et trappehus ble bygd i 1898 for å bedre tilgangen til loftet. Tidligere var det bare et bislag her. Det første trappehuset var åttekantet og formet etter trappa inne, mens dette i 1903 ble bygd ut til et mer rektangulært plan og med en nyklassisistisk tempelgavl. I 2. etasje er det brukt om igjen gamle ett- og tofags rokokkovinduer, mens det ble satt inn nye vinduer nede og en dør i sveitserstil. Døra er skiftet senere som følge av telehiv. Trappa er også samtidig med ombyggingen, og steinene kan være fra den gamle hagetrappa, snudd opp-ned. Mot hagen var det opprinnelig bare en marmortrapp med et romslig repos utenfor hagedøra, med trappeløp til hver side med vifteformet avslutning på bakkeplan. Fundamentet av dette skal være påvist, og viser at det opprinnelig har vært rekkverk med støpejernsmeglere festet med bly til marmortrinnene. Omkring 1890 ble det bygd en toetasjes sveitserstilsveranda, muligens i to omganger. Det er spor etter en dør i 2. etasje. I 1903 ble det så bygd en nyklassisistisk søyleveranda med tempelgavl på nåværende fundament. Dette ble i 1981-82 fjernet på grunn av råte, men det solide fundamentet av kvaderformet granitt og tegl er stort sett bevart. Tidligere var det en tofløyet hagedør med åtte glassruter i hvert blad, med en stor fylling under, 1700-tallsprofiler og samme type beslag som hoveddøra. Denne døra er lagret i trappehuset. Bygningen hadde opprinnelig to arker på hver av gavlene, og fire arker på langsidene. Arkene mot øst forsvant omkring 1880, mens det ble bygd fire kraftigere arker mot vest. To av disse ble igjen fjernet da verandaen ble bygd. Arkene mot sør ble erstattet av det nye trappehuset i 1898, mens de to arkene i nord ble erstattet av en enkelt ark i nyrokokkostil med ører. Vindusgeriktene ble også utskiftet. Det var tidligere kannelert listverk med hjørneklosser. Panelt tømmerbygning i 2,5 etasjer som måler ca 25 x 10 m, reist på en høy og tykk kalkpusset mur av tegl og naturstein med full kjellerhøyde. Slettpanelet er originalt, fôret ut i flukt med muren, og skal illudere pusset mur. Bygningen er nå tilbakeført til sin opprinnelige sandsteinsfarge. Vannbrettet er skjøvet noe ned av panelet, som følge av at huset har satt seg. I hjørnet mot nordvest er det spor etter en eldre port. Hovedportalen er i rokokkostil, med buet overlysvindu, og bærer initialene PGS og årstallet 1778. De smalere og kannelerte sidegeriktene er noe yngre. Dørterskelen er senere skiftet. Den nåværende hagedøra er en glassdør med dråpehengsler i sveitserstil. Sidevinduene er blendet som følge av interiøret i hagestua. Under verandaen er det en dør inn til kjelleren fra 1898. Flere originale rokokkovinduer, særlig i 2. etasje, med gamle beslag og midtposthengslede stabelhengsler. Nyere gerikter. Mansardtak, tekket med svart, glassert teglstein. Original stein øverst på taket, ny stein på langsidene nederst. Original taktro og lekter, og med plast oppå lektene på nedre del. Sinkrenner. To originale pussede teglsteinspiper, samt en nyere pipeløsning.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon