https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1465138
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Våningshuset i Svartediksveien 7 framstår i dag som et 1700-talls bergensk byhus, der eksteriør og interiør også har trekk fra ulike deler av 1800-tallet. Huset har i dag ingen synlige elementer som kan dateres lenger tilbake enn første halvdel av 1700- tallet. Bygningsdetaljene har håndverksmessig høy kvalitet, og det må ha vært brukt skolerte laugssnekkere til snekkerarbeidet. Bygningsdetaljer i louis-seize- og tidlig empirestil skriver seg sannsynligvis fra kammerråd Dahls eiertid på begynnelsen av 1800-tallet. Verneverdien ved bygningen knytter seg særlig til den høye graden av autentisitet i så vel eksteriør som interiør med fine bygningsdetaljer fra flere perioder. Våningshuset i Svartediksveien 7 er et laftet en-etasjes hus med sterkt utsvaiet saltak. Det er bygget på en høy sokkeletasje av gråsteinsmur som opprinnelig var kalkpusset. Sokkeletasjen har innredete boligrom og kan tenkes å være eldre enn den laftede overbygningen. Denne byggeskikken er sjelden. Det nærmeste eksemplet er det mye større, såkalte Monclairhuset på Møhlenpris, nå under Puddefjordsbroen. Dette huset lå også i det nærmeste omlandet til den gamle byen. Skikken kan ellers tenkes å peke tilbake til middelalderen, jf. Lagmannsstova på Aga i Hardanger. Over sokkelen er Svartediksveien 7 kledt med supanel/vestlandspanel med bord av varierende bredde. Alt utvendig panel, vinduer, listverk mm er hvitmalt, bortsett fra de tre inngangsdørene med gerikter, som har mørk blå farge. Grunnmuren er malt med lysgrå murmaling. Taket, som før hadde uglasserte røde teglpanner, ble i 1990-årene tekket med røde betongpanner. Huset har skorstein, omlag midt på taket. Den er av upusset tegl, med skiferhelle og naturstein på toppen. Skorsteinen har sitt utspring i en opprinnelig grue i sokkeletasjen, men er dessverre støpt igjen mellom sokkeletasjen og førsteetasjen av tidligere eier.Nåværende vinduer er av empire-type, fire-rams med krysspost og tre ruter i høyden. Innvendige profiler peker mot andre halvdel av 1800-tallet. Unntak er de to vinduene i nordvestgavlen som vel har vært oppfattet som hovedfasaden; Kammersvinduet i hovedetasjen mangler sprosse i nedre ramme, mens loftsvinduet er trefags, med rutene delt av to sprosser. Terrengfallet gir sokkeletasjen full utvendig etasjehøyde mot nordvest. Her er det en inngangsdør midt på gavlveggen. Inngangen er trolig opprinnelig, men selve døren ble skiftet ut av forrige eier. Omrammingen er i nyrenessanse-stil fra 1880-/90-årene. Mot sørvest er det en veranda med steintrapp. Herfra er det en inngangsdør med nyrenessanse-utstyr inn til gangen i hovedetasjen. Verandaen er trolig kommet til mellom 1856 og 1867. Inngangsdøren i nordvestgavlen fører via en forgang inn til et stort hovedrom. Her er en enkel rokokkopreget dør med glassfelt med buede sprosser, videre en dør med fyllinger og låsbeslag av barokktype, men med lengderiflet listverk av louis-seizetype.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)