Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2543810

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543810
    id
    • 2543810
    bygningsnummer
    • 188857159
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Hovedbygningen på Røvika består av det opprinnelige tuberkulosehjemmet fra ca. 1910/1930 og en tilbygd skolefløy fra 1969-70. Skolefløyen er tegnet av arkitekt Bent Næss, som også tegnet de tre internatene (Ferdigmelding 102/1970). Skolefløyen har en etasje, kjeller og flatt tak. Det opprinnelige tuberkulosehjemmet har to etasjer, kjeller og loft. Valmtaket som er godt eksponert er istandsatt med skifer slik det opprinnelig var på den gamle hovedbygningen. Historikk: Det tidligere tuberkulosehjemmet (ca. 1910/1930) ble ombygd 1962-1963 for å tilpasse den til skoleformål, og oppstart av spesialskolen i 1963. Hovedbygningen fikk da kjøkken, spisesal, kontor og undervisningsrom i første etasje, og boenheter i andre etasje og div. lager i kjeller. (Ferdigmelding 54/1966). Skolefløyen i en etasje, som tilbygg til hovedbygget, ble oppført ca 1968-70 (ikke datert eksakt i ferdigmelding 102). Underetasjen innholdt toaletter, garderobe for gymnastikksal med dusjer og badstue, samt rom for vaktmester, tekniske rom og lager. Første etasje hadde tre klasserom med hvert sitt grupperom, formingsavdeling for sløyd, tekstil og heimkunnskap. Videre gymnastikksal med scene, rom for enetimer og terapi samt lærerværelse. Utenfor bygningen mot lekeplass ble det anlagt tribuner. Tre separate uværsskur er inntrukkket i bygningen i forbindelse med hvert av klasserommene. Da skolefløyen ble oppført ble hovedbygget noe ombygd til kontor for bestyrer, lærer, psykolog, rådgiver og husmor. På slutten av 1980-tallet ble sentralkjøkkenet lagt ned og matlaging og all bespising for elevene ble lagt til internatene. I 1992 ble igjen hovebygget noe omgjort innvendig. Skolefløyen ble totalrehabilitert og noe ombygd innvendig 2007-2008. Tuberkulosehjemmet En kilde tidfester etableringen av tuberkulosehjemmet til 1911 (Sykdom. Nord-Norge før 1940. Elstad og Hamran). i et av eiendommens hjemmelsdokumenter nevnes skjøte fra 1929 til Røvik tuberkulosehjem. En obligasjon fra 1930 til Den Norske Nasjonalforeningen mot tuberkulosen viser låneopptak som kan være brukt til påbygging av hovedbygningen. Bilder viser at hovedbygningen opprinnelig hadde en etasje, og på bilde fra 1930 har bygningen fått dagens form. Det er få synlige opprinnelige/eldre overflater og interiørelementer i den den eldste delen. En trapp mellom kjeller og første etasje er et opprinnelig element som bør ivaretas. Formål: Formålet med fredningen av Røvika Ungdomsenter er å sikre administrasjon- og skolebygningen. Fredningen skal sikre bygningens arkitektoniske uttrykk bestående av et opprinnelig tuberkulosehjem fra ca. 1910/30 og en tilbygd skolefløy fra 1970. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Administrasjons- og skolebygningen dokumenterer en lang og innholdsrik institusjonshistorie ved Røvika, samt viktige trekk ved spesialskolene i Norge. Bygningen viser både helse-, skole- og barnevernshistorie. Skolebygningen har et tidstypisk arkitektonisk uttrykk og viser en spesialskoles tilrettelegging for små klasser, vektlegging av praktiske fag og uteaktiviteter. Røvika er også et eksempel på at barnevernet etablerte seg i allerede eksisterende institusjonsbygninger. Det opprinnelige tuberkulosehjemmet ble ombygget i 1962-63 til spesialskoleformål. Skolefløyen som ble bygget til i 1970 er tegnet av arkitekt Bernt Næss og inneholdt skolekjøkken, gymsal, klasserom for små elevgrupper og observasjonsrom. Skolebygningen ble ombygd/rehabilitert i 2008. Kommentar fra SKE: Vurdert i K-møte 14.10.2008. Vudert i møte med RA, BLD, SB, Bufdir 16.8.12 I følge kommuneplanens arealdel (15.01.2001) ligger eiendommen på LNF-område. Kilde: St.meld. nr. 50 (1980-81)
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringEksakt
    • 1910 - 1970
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10203
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170130-2
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Røvika ungdomssenter - Fauske
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:16:57Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1841-0409-020
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543811

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543811
    id
    • 2543811
    bygningsnummer
    • 188857124
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Trebygning med støpt underetasje/kjeller, langsmal rektangulær grunnplan. Pultak og liggende utvendig panel. Utkraget hovedetasje. I hovedsak er de tre internatene like, men blant små forskjeller er at Tunet ble bygd med tilfluktsrom i underetasjens vestre del, men i Åsheim ble dette arealet innredet til hobbyrom (Ferdigmelding 102/1970). Karnapp i underetasje er opprinnelig og er stuevindu til hybelleiligheten. Denne var opprinnelig for betjening. Åsheim hadde opprinnelig 6 soverom. Ble ombygd i 1990/91 til en familieavdeling med fire rom. Er i dag (2008) familieavdeling, noe som innebærer at foreldre som har barn ved institusjonen kan komme og prøve å bo sammen med barna på avdelingen. Historikk: Åsheim er oppført 1969-1970, dvs sist av de tre elevpaviljongene. Internatene Skogly, Tunet og Åsheim (hhv elevpaviljong I, II og III) er tre tilnærmet like paviljonger som ble oppført i perioden 1964 - 70. De ble bygd med 3 stk. tremannsrom på 12,6 m2 og 3 stk. enmannsrom på 6 m2, bad, vaktrom, spise- og oppholdsrom (stue) og lite anretningskjøkken. I kjeller betjeningshybel, vaskerom, diverse boder og hobbyrom. Paviljongene ble bygget med noe avstand til skolebygget slik at de skulle få skolevei som i "normale" skolemiljøer. Paviljongene har nå kun enmannsrom. I Åsheim er et lite og stort soverom endret til to like kontorer. Åsheim har mest opprinnelig interiør av de tre internatene. Utvendige trapper er endret og terrasser tilbygd. Eksteriør er forøvrig lite endret. Kilder: SBED ferdigmelding 102/1970. Tegningsarkivets tegningslister for komplekset. Internater i perioden 1960 - 1970. SBED 1970. (12 eksempler oppført av SBED i perioden med studium av planløsninger). Formål: Formålet med fredningen er å sikre bevaring av Åsheim. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse; Internatene er en viktig del av helheten ved spesialskoleanlegget. Elevene kom fra hele regionen og var derfor nødt til å bo hjemmefra. Internatene er plassert i en viss avstand til skolebygget for å gi internatelevene opplevelse av skoleveg. Internatene på Røvika er boenheter for inntil 12 barn/ungdom, med mulighet til å skape et familielignende bomiljø. Åsheim er tegnet av arkitekt Bernt Næss, Oslo, og ble oppført i 1970. Bygningen har kulturhistorisk verdi og et tidstypisk arkitektonisk uttrykk med støpt underetasje/kjeller, et langsmalt rektangulært grunnplan, pulltak, liggende utvendig panel og utkraget hovedetasje. Bygningens opprinnelige uttrykk er i meget stor grad beholdt. Kommentar fra SKE: Vurdert i K-møte 14.10.2008. Vudert i møte med RA, BLD, Bufdir, SB 16.8.12 Av kommuneplanens arealdel (15.01.2001) ligger eiendommen på LNF-område. Kilde: SBED ferdigmelding 102/1970. Tegninger datert 1969.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1970
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170130-3
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Åsheim
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:16:57Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543812

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543812
    id
    • 2543812
    bygningsnummer
    • 167038700
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningen er en toetasjes trebygning med kjeller og loft. Bygningen har en del som består av det opprinnelige våningshuset på Barbu gård fra begynnelsen av 1700-tallet, og en påbygging til to etasjer samtidig med at en soveromsfløy ble oppført 1925-28 da guttehjemmet ble åpnet. Bygningen er senere modernisert, restaurert og noe ombygget. I det opprinnelige våningshuset er kjøkkenet utvidet. Planløsningen fra barnehjemsetableringen er hovedsakelig bevart. Bygningen har i senere tid fått nye vinduer, forbedret lydisolasjon og soverommene er pusset opp. Adresse er Nygårdsveien 49. Tidligere var gnr/bnr 507/190. Merknader: Barnehjemsbygningen er godt bevart. Det er gjort noen tilpasninger knyttet til lydisolasjon, som nye dører. Opprinnelig interiør er gjennomgående bevart, men er preget av slitasje. Kommentar: Nyli Gård er uregulert. I kommuneplanens arealdel er eiendommen avsatt som boligområde. Kilde: SEFRAK og branntakst. HISTORIE Barnehjemmet startet i 1928 og ble drevet av Arendal Indremisjon som drev det fram til fylkeskommunen overtok i 1986. Staten overtok drift og eierskap i 2004. Bygningen er SEFRAK-registrert i 1993. Tidslinje: 1700 - Byggeår for våningshus på Nyli gård anslås til tidlig på 1700-tallet. Det oppføres som landsted. (Kilder: SEFRAK-registrering 1993). 1925 - Nyli gård kjøpes til barnehjemsformål for Arendal Indremisjon. 1925-28: Soveromsfløy i to etasjer bygges til hovedhuset, som påbygges til fulle to etasjer. 1928 - Arendal guttehjem åpner 1952 - Skiftet navn til Nyli gård 1972 - Gårdsdriften legges ned 1986 - Aust-Agder fylkeskommune overtar barnevernsdriften. Etterisolering, ny kledning mm (jfr forvaltningsplan). 2002 - Rehabilitering og mindre ombygginger innvendig. Lydisolerte dører settes inn, samt andre tiltak knyttet til bedre lydisolering. 2004 - Staten overtok drift og eierskap 2008 - Oppussing innvendig
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1700-1928
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10175
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 170132-1
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 36
    navn
    • Nyli gård, hovedbygning
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:16:57Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0906 5308 001
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543814

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543814
    id
    • 2543814
    bygningsnummer
    • 11070647
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Trebygning i halvannen etasje med mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak med oppløft, karakteristiske vinduer og vinduspartier i gavlene, markant fargesetting av detaljer i rødt og blått. Sammenkoblet med garasje og boder med tak. Interiørene er preget av at det i stor utstrekning er benyttet umalt lyst tre i trapper og hele trapperom, lister, vinduer, en eller flere av veggene i alle rom. Limtredragere er synlige og umalt. Interiørene i samtlige av bygningene har klare fellestrekk, og selv om kun enkelte rom har interiørvern bør man etterstrebe å ta vare på tilsvarende elementer i interiørene forøvrig, for å bevare kvalitet og en helhet i anlegget også innendørs. Formål: Formålet med fredningen av bolig 1 er å sikre bygningen som en del av det helhetlige anlegget. Bygningen har arkitekturhistorisk verdi. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Bolig 1 er tegnet av arkitektfirmaet Planforum og oppført i 1993. Anlegget har høy arkitektonisk verdi med tidstypisk materialvalg i eksteriøret. Mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak, karakteristiske vinduer og vinduspartier i gavlen samt markant fargesetting med detaljer i rødt og blått. Bygningene er plassert avstemt i forhold til hverandre og landskapet. Helgeland ungdomssenter er bygd for et behandlingstilbud der ansatte bodde på institusjonen over lengre perioder sammen med de institusjonsplasserte. Bolig 1 er derfor bygd med soveromsplasser for både personale og ungdom. Kommentar fra SKE: Vernevurdert i k-møte 11.11.08. Byggeområde offentlig/allmennyttig formål i kommunedelplan for Søvik vedtatt 2000.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1993
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170133-1
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 36
    navn
    • Bolig 1
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:16:57Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543815

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543815
    id
    • 2543815
    bygningsnummer
    • 11070663
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Trebygning i halvannen etasje med mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak med oppløft, karakteristiske vinduer og vinduspartier i gavlene, markant fargesetting av detaljer i rødt og blått. Sammenbygd med garasje og boder. Interiørene er preget av at det i stor utstrekning er benyttet umalt lyst tre i trapper og hele trapperom, lister, vinduer, en eller flere av veggene i alle rom. Limtredragere er synlige og umalt. Interiørene i samtlige av bygningene har klare fellestrekk, og selv om kun enkelte rom har interiørvern bør man etterstrebe å ta vare på tilsvarende elementer i interiørene forøvrig, for å bevare kvalitet og en helhet i anlegget også innendørs. Formål: Formålet med fredningen av bolig 2 er å sikre bygningen som en del av det helhetlige anlegget. Bygningen har arkitekturhistorisk verdi. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Bolig 2 er tegnet av arkitektfirmaet Planforum og oppført i 1993. Anlegget har høy arkitektonisk verdi med tidstypisk materialvalg i eksteriøret. Mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak, karakteristiske vinduer og vinduspartier i gavlen samt markant fargesetting med detaljer i rødt og blått. Bygningene er plassert avstemt i forhold til hverandre og landskapet. Helgeland ungdomssenter er bygd for et behandlingstilbud der ansatte bodde på institusjonen over lengre perioder sammen med de institusjonsplasserte. Bolig 2 er derfor bygd med soveromsplasser for både personale og ungdom. Kommentar fra SKE: Vernevurdert i k-møte 11.11.08. Byggeområde offentlig/allmennyttig formål i kommunedelplan for Søvik vedtatt 2000.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1993
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170133-2
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 36
    navn
    • Bolig 2
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:16:57Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543816

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543816
    id
    • 2543816
    bygningsnummer
    • 11070671
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Trebygning i halvannen etasje med mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak med oppløft, karakteristiske vinduer og vinduspartier i gavlene, markant fargesetting av detaljer i rødt og blått. Interiørene er preget av at det i stor utstrekning er benyttet umalt lyst tre i trapper og hele trapperom, lister, vinduer, en eller flere av veggene i alle rom. Limtredragere er synlige og umalt. Interiørene i samtlige av bygningene har klare fellestrekk, og selv om kun enkelte rom har interiørvern bør man etterstrebe å ta vare på tilsvarende elementer i interiørene forøvrig, for å bevare kvalitet og en helhet i anlegget også innendørs. Formål: Formålet med fredningen av bolig 3 er å sikre bygningen som en del av det helhetlige anlegget. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse; Bolig 3 er tegnet av arkitektfirmaet Planforum og oppført i 1993. Anlegget har høy arkitektonisk verdi med tidstypisk materialvalg i eksteriøret. Mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak, karakteristiske vinduer og vinduspartier i gavlen samt markant fargesetting med detaljer i rødt og blått. Bygningene er plassert avstemt i forhold til hverandre og landskapet. Helgeland ungdomssenter er bygd for et behandlingstilbud der ansatte bodde på institusjonen over lengre perioder sammen med de institusjonsplasserte. Bolig 3 er derfor bygd med soveromsplasser for både personale og ungdom. Kommentar fra SKE: Vernevurdert i k-møte 11.11.08. Byggeområde offentlig/allmennyttig formål i kommunedelplan for Søvik vedtatt 2000.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1993
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170133-3
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 36
    navn
    • Bolig 3
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:16:57Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543817

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543817
    id
    • 2543817
    bygningsnummer
    • 11070698
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Trebygning i halvannen etasje med mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak, utvendig trapp til loft, markant fargesetting av detaljer i rødt og blått. Formål: Formålet med fredningen av garasjen er å sikre bygningen som en del av det helhetlige anlegget. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Garasjen har vært brukt til fritids- og arbeidstreningsfunksjoner. Den har samme arkitektoniske kvalitet som resten av anlegget. Alle bygningene er plassert avstemt i forhold til hverandre og i landskapet. Kommentar fra SKE: Vernevurdert i k-møte 11.11.08. Byggeområde offentlig/allmennyttig formål i kommunedelplan for Søvik vedtatt 2000.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1993
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10123
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170133-4
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 36
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:16:57Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543818

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543818
    id
    • 2543818
    bygningsnummer
    • 11070655
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Trebygning i halvannen etasje og kjeller/sokkel med mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak, hovedinngang i vinklet fløy, karakteristiske vinduer og vinduspartier i gavlene, markant fargesetting av detaljer i rødt og blått. Interiørene er preget av at det i stor utstrekning er benyttet umalt lyst tre i trapper og hele trapperom, lister, vinduer, en eller flere av veggene i alle rom. Limtredragere er synlige og umalt. Interiørene i samtlige av bygningene har klare fellestrekk, og selv om kun enkelte rom har interiørvern bør man etterstrebe å ta vare på tilsvarende elementer i interiørene forøvrig, for å bevare kvalitet og en helhet i anlegget også innendørs. Formål: Formålet med fredningen av hovedbygget er å sikre bygningen som en del av det helhetlige anlegget. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formåetl med fredning av deler av interiøret er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar i den delen av interiøret som er omfattet av fredningen. Begrunnelse: Hovedbygget er tegnet av arkitektfirmaet Planforum og har høy arkitektonisk verdi med tidstypisk materialvalg, både i eksteriøret og interiøret. Mørkbeiset, liggende panel, tretekket saltak, karakteristiske vinduer og vinduspartier i gavlen samt markant fargesetting med detaljer i rødt og blått. Interiørene er preget av umalt lyst tre i trapper og hele trapperom, lister, vinduer, en eller flere vegger i alle rom. Limtredragere er synlige og umalte. Hovedbygget inneholder fellesfunksjoner som stue, kjøkken, aktivitetsrom, vaskeri mm. Fellesfunksjonene var viktige i det pedagogiske tilbudet. Kjøkken og spisestue er beskrevet som hjertet i institusjonen. Kommentar fra SKE: Byggeområde offentlig/allmennyttig formål i kommunedelplan for Søvik vedtatt 2000.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1993
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10203
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170133-5
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 36
    navn
    • Hovedbygg
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:16:57Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543820

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543820
    id
    • 2543820
    bygningsnummer
    • 162066773
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningen har to fløyer; soveromsfløy i en etasje og tverrfløy i to etasjer med oppholdsrom og kontorer. Begge fløyer har loft og kjeller. Bygningen er oppført med yttervegger og innvendige bærende vegger i Ytongstaver (lettbetongblokker). Dels Ytongplater, dels støpte dekker som etasjeskillere. Taket er en trekonstruksjon med teglstein. Hovedtrapp er av terrasso. Huset fremstår med enhetlig uttrykk - som nøktern 50-tallsinstitusjon med få utsmykningsdetaljer. Repeterende vinduer gir helhetlig inntrykk. Kjeller: Vaskerom, tørkerom, vedbod, 2 matboder, kjellerstue, hybel. 1. etg: Kjøkken, spisestue, stue, hall m /garderobe, 6 soverom, dusj og bad, 2 wc, korridor. 2. etg: Kontorer, møterom og rom for nattevakt, soverom, entre og kontor. Loft: Loftsrom med lagerplass. Interiør: Innvendige overflater på gulv, vegger er gjennomgående av nyere dato. Linoleum og laminat er brukt på gulvene, malt strie på veggene. Himlinger med akustiske trefiberplater i hall mm antas opprinnelig. Noen originale dører, karmer og håndtak er å finne i 1. og 2. etasje. Et lite vaskerom med en opprinnelig utslagsvask er bevart i 1. etasje, men kranene er blitt skiftet. Vaskerommet i kjelleren har tørkeanlegg for klær og noen strømbrytere i hvit plast/bakelitt fra sent 1950-tall. På loftet finnes fremdeles "skaprommet", karakteristisk for barnevernsinstitusjoner. I hallen er det en Trolla vedovn av eldre type. Utomhusanlegg: Port og portstolper. Portens motiv er en bjørk som illustrerer institusjonens opprinnelige navn Bjerkly. VERNEVURDERING Vurdert som fredningsverdig av Riksantikvaren i brev 01.10.2008/Saksnr.: 08/02065-2 Kommentar: Endelig vernevurdert i k-møte LVP for BLD 11.11.08. FAKTA Merknader: I skrift utgitt til innvielsen av Bjerkly 20. november 1959 har byggekomiteen skrevet at tekniker Thorolf Ottersen, Sem ingeniørvesen, har utarbeidet tegningene til Bjerkly. Kommentar: Regulert til boligformål i plan nr. 2520, vedtatt av Sem kommunestyre 27.09.1971. Kilde: Skrift til innvielsen, byggesaksdokumenter mm. HISTORIKK Vinduer er byttet på 90-tallet unntatt noen i kjeller, hovedtrapp og birom som er opprinnelige. Hovedadkomst og hovedinngang til bygningen var opprinnelig fra sør, men er i dag fra nord via den opprinnelige kjøkkeninngangen. Dette ble lagt om som følge av at adkomsten til eiendommen ble flyttet fra Hortensveien, (tidligere riksvei), og til Kantarellveien som er en mindre samlegate for boligene på nordsiden. I skrift utgitt til innvielsen av Bjerkly 20. november 1959 har byggekomiteen skrevet at tekniker Thorolf Ottersen, Sem ingeniørvesen, har utarbeidet tegningene til Bjerkly. Kilder: Se kompleksrapport. Tidslinje 1959 - Bjerkly barnehjem for gutter og jenter 0-18 år innvies 1963 - Gavlvegger på hovedfløyen kles med teglsten. 1992 - Mindre endringer av planløsning i tidligere bestyrerleilighet og innredning av treningshybel i kjeller. 2007 - Driften ved Iras hus ble avviklet juni 2007. Det igangsettes arbeid med ombyggings- og tilbyggingsplaner. FORMÅL Formålet med fredningen er å sikre Iras hus som et småskala, formålsbygd barnehjem med nøkterne 1950-talls detaljer, med en fløy for soverom og en annen for fellesrom og bestyrerleilighet. Fredningen skal sikre det arkitektoniske uttrykket bygningen fikk ved oppføringen i 1959, med yttervegger og innvendig bærende vegger i Ytongstaver, tak med teglstein, trapp med terrasso og repeterende vinduer. Teglforblendigen fra 1963 omfattes også. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Iras hus skiller seg fra eldre barnehjem fordi det er formålsbygd for få barn og rommer nye funksjoner med sykerom (isolat), lekerom, hobbyrom og oppbevaringsmuligheter for utstyr til fritidsaktiviteter. Et rasjonelt og nøkternt institusjonspreg, etter samtidens idealer, er forent med krav om en småskala bygning lokalisert i et boligområde, og med idealer om at institusjonen skal oppleves som et "hjem". Iras hus fremstår som en tydelig eksponent for disse egenskapene og har høy autentisitet i eksteriør, planløsning og deler av interiør.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1959
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10201
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170134-1
    målemetode
    • 99
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Iras hus
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2543938

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2543938
    id
    • 2543938
    bygningsnummer
    • 165903412
    datafangstdato
    • 2013-09-02T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-09-02T15:01:58Z
    informasjon
    • Kompressorhuset ble oppført i 1948 for å betjene både Hydrogenfabrikk Såheim I og II. Det ligger derfor funksjonelt til mellom de to anleggene. Kompressorhusets interiør ble endret i 1990 da bygget ble gjort om til kontorer. Bygget hadde da én høy etasje som ble delt i to. Eksteriørmessig er det i hovedsak uforandret, bortsett fra vinduene som ble endret ved funksjonsskiftet. Alle rørene på sørfasaden er fjernet. Et lite garasjetilbygg er oppført på vestfasaden. Da utbytningsanlegget for tungtvann fra 1956 ble flyttet fra hydrogenfabrikken på Vemork til Såheim i 1971, ble produksjonsutstyret fra Vemork plassert i et støpt tårn som tilbygg på kompressorhusets østfasade.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1948
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 9991
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lokalId
    • 171278-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Kompressorhuset
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-11-12T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301