Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2544745

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544745
    id
    • 2544745
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T11:30:33Z
    informasjon
    • 1847: Fortet oppført som det første permanente forsvarsverk på Kaholmene. Bygget som et sirkulært åpent batteri (rotunden) med fem halvkasematter for 7" bombekanoner samt en tilstøtende kasemattbygning med et overhvelvet ammunisjonsmagasin. Over dette en 7" bombekanon i kasematt mot øst samt et større losjirom mot vest, også her (i vestre endevegg) var det en kanonport. Veien fra bryggene til Hovedfortet gikk opprinnelig på en rampe gjennom Havnefortet. Utover kanonportene hadde kasemattbygningen fire vinduer og ni infanteriskyteskår. Taket var tekket med asfalt og et lag jord, rotundens halvkasematter med jernplater strøket med stenkulltjære. 1868: Stentrapp av huggen granitt foran inngangen. 1871: «Samtlige Porte ere kittede og opmalede med sort Oliefarve». 1879: Kasemattbygningen omgjort til kontrollstasjon for det kontrollerbare minefeltet. Et vindu til, utformet som kanonport, ble innsatt på nordveggen, vest for eksisterende. 1890: Ved ferdigstillelsen av minevesenets nye fjellanlegg (1007 Hovedminestasjon) ble kasemattbygningen omgjort til lager for minevesenets materiell. 1894: Endel av festningens gjenvær ende munnladningskanoner, herunder Havnefortets kanoner, solgt til en dansk skraphandler. 1896: Rotunden overdekket med et kjegleformet, zinktekket bordtak på stenderverk og sperrer. Rampen gjennom bygningen fjernet. 1903: Kasemattbygningen fikk igjen ny bruk, idet den vestlige del ble innredet til vaktlokale og den østre del ble avdelt til rom for dampbrannsprøyten. 1914: Festningens arrestlokaler, som tidligere lå i Gorgen (Hovedfortet 0001) flyttet til Havnefortets rotunde. Fem arrestrom innredet ved oppmuring av enstensmur på betongfundament. Vindu og jernsprinkler satt i kanonportene. Vaktlokalet innvendig panelt og malt. 1930:Ny to-lags papp i varm asfalt på tak. 1940: Etter kamphandlingene 9. april tjente Havnefortet en stund som oppsamlingssted for omkomne fra «Blücher», hvorfra de ble bragt til en «Heldenfriedhof» på Ekeberg. 1951: Nytt tak over arrestlokalet tekket med papp i asfalt. Ny betongtrapp 1960: Nytt isolert tak over rotunden, som nå ble artillerihall, dvs. rom for undervisning i bruk av artillerimateriell. 1964:Taket over artillerihallen tilleggsisolert. 1981:Innlagt vann og avløp. 1982/83:Murene spekket. 1984:Ny taktekking. 1990:Rehabilitering av vaktlokaler.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1847
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10224
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Norde fort/Havnefortet
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544746

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544746
    id
    • 2544746
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T11:45:05Z
    informasjon
    • Før oppførelsen: Den tidligste utkikksposten bestod av en enkel treplattform på pæler av tre, som man nådde med en leider. Ble siden erstattet av en «kombineret Klokkegalge og Utkikstaarn. Utkikstaarnet er utført av Rør i en Høide av 6 m og forsynet med 2 Platforme av Planker, hvortil fører trappe av Træ. Paa øvre Platform er anbragt en Kasse, hvorhos Platformen er indklædt. Under nedre Platform er Ringeklokken anbragt.» 1932: Nåvær ende vakttårn bygget. 1980:Innvendig oppussing. Varmekabel i gulv vaktrom. 1983: Pussreparasjon og utvendig maling. 1989: Nye vinduer med isolerglass i vaktrom. Innvendig maling. Hovedkonstruksjon: Bærende betongkonstruksjon. Antall etasjer: 3 Støpte vegger. Vaktrommet har innvendig stående panel og støpt gulv med varmekabler. Nyere enramsvinduer. Med isolerglass i vaktrommet. Én utvendig dør mot nord, panelt i fiskebensmønster med midtstolpe. Eldre hengseltype øverst indikerer gjenbruk.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1932
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10162
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Vakttårn på "Kongen"
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544747

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544747
    id
    • 2544747
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T11:57:00Z
    informasjon
    • 1894: Opprinnelig oppført mellom kasernen og fjellveggen syd for denne (der inv. 005 og 008 står idag). Var opprinnelig inndelt i 11 latrinerom samt pissoir; sistnevnte bestod av en renne av tre belagt med zink. 1904: Bygningen flyttet til nåvær ende plassering, mot nordre endevegg av 0017. 1988: Lagt nytt tak.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1894
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-5
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Latrinebygning
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544748

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544748
    id
    • 2544748
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T12:06:28Z
    informasjon
    • Hovedbygning: Én samt kjeller og loft. Tilbygget 1½ samt kjeller. Grunnmur av bruddsten, støpte gulv. Tilbygget fra 1952 og 1966 har fundamenter og grunnmur av betong. Underetasjens vegger av bruddstensmur, på innsiden forblendet med pusset tegl. Hovedetasjens teglvegger er slettpusset. I gymnastikksalen brystpanel. Tilbygget har inn- og utvendig tømmermannspanelte lecavegger. Gymnastikksalens hovedetasje har fem nyere vinduer uten sprosseinndeling på hver langvegg. Underetasjen har samme antall, men disse er opprinnelige, unntatt to stykker fra 1989. Tilbygget har åtte nyere vippevinduer. Gymnastikksalens underetasje har bordgulv på trebjelkelag. Mellom etasjene er lagt ildfast gulv av jernbjelker, mellom disse er lagt kappehvelv. Bjelkene støttes på midten av dobbelte dragere av jernbjelker, som igjen hviler på fire stenpillarer. Gymsalen har parkettdekke. Loftet har stubbegulv med leirfyll. Tilbygget har gulver av hvit terrasso på betong i underetasje, gymsaletasje betonggulv. Himling av betong, loftsinnredning av tre. Hovedinngang gjennom tofløyet dør på tilbygget, en enkeltfløyet på gymsalens nordvegg. Saltak tekket med teglsten (også tilbygg). Opprinnelig, panelt himling i gymsal. Én murt pipe i hver gavl. 1911: Underrommets nordre del benyttet som magasin for tøyhuset mens søndre del ble brukt til omkledningsrom. 1916: Underrommet innrettet til maskinverksted for underoffisersskolen. 1948: Utvendig kamuflasjemaling (påført under krigen) avskrapet. Veggene delvis pusset med sementpuss og malt utvendig med «Medusa»-maling. 1952: Inngangsparti på 48 kvm tilbygget 1966: Tilbygget utvidet med garderobe og dusj (32 kvm).
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1895/96
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-6
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Gymnastikksal
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544749

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544749
    id
    • 2544749
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T12:28:58Z
    informasjon
    • Antagelig Kaholmenes eldste bygning, og sammen med Havnehuset den eneste gjenværende opprinnelig sivile bygning. Det hevdes gjerne at bygningen skriver seg fra ca. 1750, og at den opprinnelig har vært gjestgiveri for sjøfarende. Den synes ikke å være nevnt i Th. Brochs inventarbeskrivelse fra 1846. 1857: Bygningen bestod av en toetasjes laftebygning og en enetasjes utmurt bindingsverksbygning, begge utvendig panelt og tegltekket. 1858: Bygningen fikk sin nåvær ende form ved at bindingsverksdelen ble påbygget en etasje. Den kom etter dette til å fungere som marketenteri. 1887: Bygningen omgjort til kontor for ingeniørdetasjementet. 1911: Endel innredningsarbeider gjort for å kunne benyttes til bolig for en løytnant og til kontorer for 2. bataljon En mindre husholdningskjeller utgravet og utmurt. En døråpning gjenpanelt og en dør utskiftet, en enkel panelvegg oppsatt i 1. etg. og kjøkken innredet i et rom i 2. etg. 1972: Ombygging fra kontorer til forlegning: reparasjoner og nytt utvendig panel, riving av takark. Oppsetting av innvendig trapp, WC, vindfang. Innredning av forlegningsrom, wc og dusjrom m.m. Benyttet som forlegning for befalsskolens øverste avdeling frem til 1992.
    kulturminneDatering
    • 172
    kulturminneDateringEksakt
    • 1750?
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10173
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1800
    lokalId
    • 173268-7
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Båtmannsstua
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544750

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544750
    id
    • 2544750
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T12:40:09Z
    informasjon
    • 1861: Opprinnelig bygget som laboratorium. 1867: Murene, både grunnmur og teglstensmurer, spekket. Taket, som på denne tid var tekket med asfaltpapp, ble strøket med kulltjære. 1872: Laboratoriet ramponert under skytingen ved oppførelsen av 1002 Østre batteri. Istandsettelsesarbe ider. 1901: Tatt i bruk som smie og verksted for Tøyhuset da ny laboratoriebygning (inv.nr. 0021) stod ferdig. 1913: Takflaten belagt med flat teglsten (norsk falsesten). 1923: Essen tatt ned og ommurt. Vinduer og dekkbord fornyet. 1940: En av de få bygninger som kom relativt uskadet fra de tyske flyangrepene 9. april, til tross for utsatt beliggenhet. Fagmurt stenderverkskonstrusjon. Grunnmur av gråsten. Innvendig er veggene rappet og oljemalt. Utvendig er alt treverk malt. Tre mot vest, fire mot øst og ett mot syd, alle dekket av skodder. To fyllingsdører, én i hver gavlvegg. Saltak tekket med norsk falsesten. Innvendig er både himling og takkonstruksjon høvlet og oljet. To teglstenspiper.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1861
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10153
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-8
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Smie og verksted
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544751

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544751
    id
    • 2544751
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T12:58:46Z
    informasjon
    • Stenderverk, utvendig rupanel; lekter som overliggere. I snekkerverkstedet er vegger (og himling) murpusset. I spiserommet er vegger og tak av rustikpanel. Veggene er isolert. Loftet har rustikpanel på vegger og tak. Bygningen har mye av sitt opprinnelige eksteriør i behold. Tilhører det mangfold av større, representative bygninger og enklere, mindre bygninger med sekundære funksjoner som har lang tradisjon på Oscarsborg. Inngår i et miljø av eldre bruksbygninger ved havnen sammen med 0006, 0018 og 0025.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1890/91
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-9
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Snekkerverksted «Nordre skur»
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544752

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544752
    id
    • 2544752
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T14:31:53Z
    informasjon
    • Det gamle laboratorium (0012) ble funnet å ligge for utsatt til å fungere som ammunisjonsarbeidshus, og et nytt ble oppført i dekket stilling ved Vestre strandbrygge. Dette skjedde samtidig med at tunnell for nytt kruttmagasin ble utsprengt i fjellet bak laboratoriet. Fra ammunisjonsarbeidshuset gikk det skinnespor for ammunisjonstransport: gjennom magasintunnellen, langs kruttmagasinets nordre side, opp gjennom utgangstunnellen og langs hovedgravens bunn til inngangsporten for hovedbatteriets underjordiske magasiner.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1899-1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-10
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Ammunisjonsarbeidshus
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544753

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544753
    id
    • 2544753
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T14:39:48Z
    informasjon
    • Bygget som latrine for depotet og verkstedbygningen. Støpt grunnmur. Panelt stenderverk. Et lite enramsvindu på hver kortside. En labankdør inn til hvert de to avlukkene. Pulttak tekket med takpapp.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-11
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Latrinebygg v/0054 Depotbygg
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2544754

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2544754
    id
    • 2544754
    datafangstdato
    • 2015-03-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-03-17T14:48:09Z
    informasjon
    • 1902: Bygget dels som fredslager for torpedoer, dels til fileverksted. I vestre ende av magasinet fantes det en mindre smie av bordkledd stenderverk og med gulv av betong. Denne betegnes på arbeidstegningen som «ældre smedje». Den er siden (ant. 1950-tallet) blitt erstattet av en murbygning. 1956: Hele bygningen innredet til torpedobatteriverksted. Skilleveggen delvis fjernet og et mindre rom for gyroskoper innredet. Vegger og himling påsatt 5 cm tresonitt-plater, netting strukket og pålagt sementpuss. Støpt gulv med sluk.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1902
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 173268-12
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Torpedobatteriverksted
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-04-09T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301