2545786
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545786
id
- 2545786
datafangstdato
- 2015-02-17T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2015-02-17T14:57:35Z
informasjon
- Etter turbinenes bruk av vannet ble det frem til Såheim sto ferdig i 1916 ført ut i et utløpsbasseng med luke på vestsiden av stasjonsbygningen. Etter den tid ble utløpsbassenget benyttet i enkelte tilfeller og som sikkerhet. Bassenget ble bygd med betongvegger og er delvis bevart. Tappelukehuset i betong er intakt med sitt elektriske drivverksmaskineri for jernluken. Både en eldre og en nyere motor er på plass sammen med skap, brytere og transformatorer.
kulturminneDatering
- 191
kulturminneDateringEksakt
- 1911
kulturminneDateringKvalitet
- 2
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 9991
kulturminneHovedMateriale
- 06
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1300
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179963-14
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179963
lokalId
- 179963-14
målemetode
- 47
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 200
navn
- Tappelukehus med basseng og luke
oppdateringsdato
- 2024-01-06T13:39:35Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- VED
vernedato
- 2015-05-29T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
versjonId
- 20180301
2545793
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545793
id
- 2545793
bygningsnummer
- 165838017
datafangstdato
- 2015-02-18T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2015-02-18T14:52:26Z
informasjon
- Vanndestillasjonsanlegget til Hydrogenfabrikken ble oppført i 1928 i forbindelse med omleggingen til ammoniakkmetoden for produksjon av kunstgjødsel. Anlegget var nødvendig for å levere rent vann til elektrolysørene i Hydrogenfabrikken. Kapasiteten var 25 kubikkmeter rent vann pr. time. Anlegget arbeidet med kompresjonsinndamping. Destillasjonsanlegget ble bygd i vinkel ut fra reservekraftstasjon. Bygget i to etasjer er oppført i betong. Produksjonen stoppet i 1971. Alt maskinelt utstyr inne er borte. Det har fått nye vindusåpninger i nordfasaden i 1950– eller 60-årene, men fremstår ellers som lite endret. Deler av østfasaden er bygd inn av mellombygget fra 1950-årene.
kulturminneDatering
- 192
kulturminneDateringEksakt
- 1928
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10145
kulturminneHovedMateriale
- 06
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 2300
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179963-21
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179963
lokalId
- 179963-21
målemetode
- 47
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 300
navn
- H2O destillasjonsanlegg
oppdateringsdato
- 2024-01-06T13:39:35Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- VED
vernedato
- 2015-05-29T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
versjonId
- 20180301
2545795
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545795
id
- 2545795
bredde
- 280
bygningsnummer
- 192859972
datafangstdato
- 2013-08-09T00:00:00Z
etasjetall
- 1
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-11-27T14:40:30Z
informasjon
- Áiti er kjøpt av Berit Ellen Balto (f. 1916) som bodde og drev småbruk i Bieskkenjárga. Flyttet til De Samiske Samlinger i 1978-79. Ved oppsett på museet ble det laget nytt tak og ny dør. Áiti er laftet tømmer med utstikkende novhoder. Torvtak og med to «holga» (slinder) som er plassert ganske sentralt inne i rommet. Svillstokkene fremstår som nyere enn resten av tømmeret, de er sannsynligvis skiftet engang.
kulturminneDatering
- 999
kulturminneDateringEksakt
- Antatt eldre enn 100 år
kulturminneDateringKvalitet
- 2
kulturminneDateringMetode
- muntligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10155
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1660, 2500
lengde
- 291
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179971-2
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179971
lokalId
- 179971-2
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Áiti - Bieskkenjárga (stabbur)
oppdateringsdato
- 2025-06-24T11:43:56Z
opphav
- Sametinget
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 2018-04-17T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
versjonId
- 20180301
2545796
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545796
id
- 2545796
bredde
- 305
datafangstdato
- 2013-08-09T00:00:00Z
etasjetall
- 1
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-11-28T12:13:02Z
informasjon
- Áiti er kjøpt av Isak M. Buljo, Kautokeino, og flyttet til De Samiske Samlinger i Karasjok i 2000. I følge Isak M. Buljo har stabburet sin opprinnelse fra Karesuandoområdet fra begynnelsen av 1800-tallet. Bygningen er flyttet flere ganger og har hatt flere eiere. Før den ble oppsatt på utemuseet ble áiti resturet, restaureringen er dokumentert. Den sto ferdig oppsatt på utemuseet i 2002. Etter siste eiers viten så har áitien sin opprinnelse fra Karesuando-området fra begynnelsen av 1800-tallet, den er flyttet flere ganger og hatt flere eiere. Áiti er laftet med utstikkende laftehoder og har nytt planketak med over- og underliggende bord. Døra er nok ikke den opprinnelige, og man antar at den opprinnelige døra var mindre og ble åpnet innover.
kulturminneDatering
- 180
kulturminneDateringEksakt
- I begynnelsen av 1800-tallet
kulturminneDateringKvalitet
- 3
kulturminneDateringMetode
- muntligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10155
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 2510
lengde
- 350
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179971-4
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179971
lokalId
- 179971-4
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Áiti - Guovdageaidnu
oppdateringsdato
- 2025-06-24T11:43:56Z
opphav
- Sametinget
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 2018-03-20T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
versjonId
- 20180301
2545797
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545797
id
- 2545797
bredde
- 530
bygningsnummer
- 192859956
datafangstdato
- 2013-08-09T00:00:00Z
etasjetall
- 1
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-12-01T12:18:44Z
informasjon
- Et elvesamegårdstun med stue, fjøs, stall og áiti er flyttet til museet i sin helhet. Bygningene sto på Járvrebainjarga, 8-10 km nord for Váljohka. Dette området ble ikke brent under krigen. Stua skal ha blitt bygget på 1870-tallet. Gården var bebodd i Jávrebainjárga frem til 1950-tallet. Bygningene ble flyttet til De Samiske Samlingen i 1957-58. Návet er en laftet med kamnov, med sval i bindingsverk med stående panel. Fjøset har torvtak. I hjørnet av fjøsrommet er en grue.
kulturminneDatering
- 999
kulturminneDateringEksakt
- Stua på gården er fra 1870-tallet, alder på de andre bygningene er uvisst men de skal være bygget før siste verdenskrig.
kulturminneDateringKvalitet
- 2
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10119
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1660, 2500
lengde
- 860
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179971-8
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179971
lokalId
- 179971-8
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Návet - Jávrebáinjárga (fjøs)
oppdateringsdato
- 2024-01-06T10:35:50Z
opphav
- Sametinget
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 2018-03-20T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
versjonId
- 20180301
2545798
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545798
id
- 2545798
bredde
- 294
bygningsnummer
- 192860113
datafangstdato
- 2013-08-09T00:00:00Z
etasjetall
- 1
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-12-01T14:43:35Z
informasjon
- Opprinnelig eier var Aslak Andersen Guttorm, Midtsæter (1903-1977). Stallen ble kjøpt av hans sønn, Anders Aslaksen Guttorm. Både faren og sønnen var gårdbrukere på Midtsæter, der faren etablerte seg som gårdsbruker før krigen. Han var født og oppvokst på Holmen i Valjok. Stallen skal være fra slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet.
kulturminneDatering
- 191
kulturminneDateringEksakt
- Stallen skal være fra slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet.
kulturminneDateringKvalitet
- 3
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10119
kulturminneHovedMateriale
- 02
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 2500
lengde
- 245
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179971-10
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179971
lokalId
- 179971-10
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- Stálla – Midtsæter (stall)
oppdateringsdato
- 2024-01-06T10:35:50Z
opphav
- Sametinget
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- AUT
vernedato
- 2018-03-20T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
versjonId
- 20180301
2545801
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545801
id
- 2545801
bygningsnummer
- 182213039
datafangstdato
- 2014-11-28T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-11-28T09:12:58Z
informasjon
- Hovedforsvarstårn på Kristiansten festning. Donjonen er en anleggstype med sentraleuropeisk opphav. Cicignon hadde god erfaring med donjon som forsvarsanlegg både fra middelhavslandene, Flandern og Holland. I Italia skal han ha sett 5–6 tyrkiske galeier med alt sitt skyts forgjeves prøve å nedkjempe et slikt tårn. (Munthe af Morgenstierne 1921:53). Tårnfestninger skiller seg fra vanlige vollbefestninger ved at tårnet samler i seg en rekke funksjoner; skyts, ammunisjonsoppbevaring og forlegning. Kristianstens donjon inneholdt også en kommandantbolig. Den lå over kruttkamrene på bakke- eller kjellerplan, og med to kanonetasjer øverst.
kulturminneDatering
- 164
kulturminneDateringEksakt
- 1682
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 1521
kulturminneHovedMateriale
- 03
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1500
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179983-1
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179983
lokalId
- 179983-1
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- 0001 Kanontårn /Donjon
oppdateringsdato
- 2022-02-17T01:19:04Z
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- FOR
vernedato
- 2014-11-10T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
versjonId
- 20180301
2545802
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545802
id
- 2545802
bygningsnummer
- 182172294
datafangstdato
- 2014-11-28T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-11-28T10:50:47Z
informasjon
- Omrking 1776 ble festningens forfalne kommandantbolig og vakthus fra 1690-tallet revet og erstattet med dagens kommandantbolig med vakthus vegg i vegg. Kristianstens kommandant bodde opprinnelig i Donjonen, men ble alt i 1690-årene innlosjert i en selvstendig tømmerbygning. Dagens kommandantbolig ser ut til å være oppført i 1776–1777 sammen med corps de garde eller vakthus, begge i pusset tegl. Den beskjedne kommandantboligen ble innredet med «4re meget smaae Wærelser og et lille Kjøkken». Materialbruken vitner om danske byggetradisjoner: Tegl fikk lite gjennomslag i norske bolighus pga. liten isolasjonsevne, men er rikt representert på festningene, ikke minst pga. kravet til ildsikkerhet. Boligen har en enkel og stilren fasade mot byen med symmetrisk oppbygning og enkel trukket gesimslist. Corps de garden i bakkant har pyramidetak som krager ut over inngangsdøren og gir ly til vakten, karakteristisk for bygningstypen. Inndelingen var som regel todelt med et rom med seng for vakthavende offiser innerst, og et ytre rom med bord for menige vaktmannskaper. Vaktstuen på Kristiansten utgjør idag bare ett rom. Dersom dette var den opprinnelige utformingen – noe bygningsundersøkelser ved standsettingen i 2004 kan tyde på – må vakthavende offiser ha vært forlagt i kommandantboligen. Kommandantboliger fremstår gjerne påkostet sammenlignet med en festnings øvrige bygninger, og dermed som markører for opphavstidens sosiale lagdeling. Mens boligens størrelse og grad av påkostning ofte forteller mye om festningens betydning, blir det noe misledende her: Kristiansten voktet Norges nest største by og var et meget viktig militært punkt, mens kommandantboligen er heller beskjeden. Årsaken ligger i Trondheims befestningers karakter: Den reelle kommandanten bodde i festningsbyen, mens mannen som iverksatte hans ordrer på Kristiansten var en lavere offiser – uten at det sa noe om Kristianstens militære betydning.
kulturminneDatering
- 174
kulturminneDateringEksakt
- 1776
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10109
kulturminneHovedMateriale
- 04
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1500
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179983-2
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179983
lokalId
- 179983-2
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- 0002 Kommandantbolig og vaktstue
oppdateringsdato
- 2022-02-17T01:19:04Z
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- FOR
vernedato
- 2014-11-10T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
versjonId
- 20180301
2545803
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545803
id
- 2545803
bygningsnummer
- 182213063
datafangstdato
- 2014-11-28T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-11-28T12:22:48Z
informasjon
- Haubitsmagasinet ble oppført i 1918. Bygningen er ikke en del av selve festningsanlegget, men viser en typisk militær etterbruk av et festningsanlegg. I tillegg tjente bygningen som fengsel under annen verdenskrig som setter den i sammenheng med øvrige minner på Kristiansten. Bygningen har en enkel form med tidstypiske detaljer, som selv om det er skjedd endringer mht. dører og vinduer, fremdeles har et distinkt, militært preg.
kulturminneDatering
- 191
kulturminneDateringEksakt
- 1918
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10220
kulturminneHovedMateriale
- 04
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 1500
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=179983-3
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/179983
lokalId
- 179983-3
målemetode
- 82
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 500
navn
- 0005 Haubitsmagasinet
oppdateringsdato
- 2022-02-17T01:19:04Z
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- FOR
vernedato
- 2014-11-10T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
versjonId
- 20180301
2545881
https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2545881
id
- 2545881
bygningsnummer
- 8644357
datafangstdato
- 2014-12-18T00:00:00Z
førsteDigitaliseringsdato
- 2014-12-18T10:59:36Z
informasjon
- Nedre stasjon består av stasjonshuset og et tilpasset tilbygg fra 1991 med venterom og toaletter på østsiden. Tilbygget forbindes med stasjonen gjennom et lite mellombygg som er bygd mot tidligere østre utgangsdør (dagens døråpning er ny). Tilbygget omfattes ikke av fredningen. Stasjonsbygningen er 25x15 meter og oppført i hvitmalt betong. Takkonstruksjonen består av ståldragere tekt med plater som ble fornyet i 2014. Interiøret består av Vognrom og Maskinrom med sjakter for lodd. Det originale maskineriet er tilnærmet komplett bevart både på øvre og nedre stasjon. Heisbyggene ved topp- og bunnstasjon av banen illustrer godt overgangen mellom 1920-årenes klassisisme og den kommende funksjonalismen. De er tegnet av det tyske firmaet Adolf Bleichert AG og er arkitektonisk representative for perioden. De kan ligne Bleicherts stasjoner på f.eks. Pfänderbahn i Østerrike fra 1926 og Predigtstuhlbahn i Tyskland fra 1928, men fremstår som mer renskåren og funksjonalistisk i uttrykket.
kulturminneDatering
- 192
kulturminneDateringEksakt
- 1928
kulturminneDateringKvalitet
- 1
kulturminneDateringMetode
- skriftligKilde
KulturminneEnkeltminneArt
- 10159
kulturminneHovedMateriale
- 06
kulturminneKategori
- E-BYG
kulturminneOpprinneligFunksjon
- 2000
linkAskeladden
- https://askeladden.ra.no/askeladden/?kid=180516-1
linkKulturminnesøk
- https://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/180516
lokalId
- 180516-1
målemetode
- 47
navnerom
- http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/FredaBygninger/20180301
nøyaktighet
- 200
navn
- Nedre stasjon
oppdateringsdato
- 2024-01-06T13:39:35Z
opphav
- Telemark fylkeskommune
opprinneligSosialtMiljo
vernetype
- VED
vernedato
- 2015-05-29T00:00:00Z
vernelov
- KML
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
versjonId
- 20180301

Freda bygninger