https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2549675
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Formål:
Formålet er å sikre en godt bevart og viktig sykehusbygning knyttet til norsk helse- og omsorgshistorie generelt og til fremveksten og utviklingen av et norsk offentlig helsevesen spesielt. Videre er formålet å sikre en bygning som er en sentral del av kulturmiljøet på Kalvskinnet i Trondheim.
Fredningen skal sikre bygningens opprinnelige utforming og arkitektur samt senere endringer som dokumenterer virksomheten fram til 1902, da det nye sykehuset på Øya åpnet og sykehuset på Kalvskinnet ble omgjort fra Trondheim kommunes hovedsykehus til reservesykehus.Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar
Begrunnelse:
Bygningen til det militære sykehus på Kalvskinnet dokumenterer viktig helse- og omsorgshistorie fra 1800-tallet, en periode da offentlig norsk helsevesen var under fremvekst. Bygningen ble formålsbygget som sykehus for militæret, men ble senere innlemmet i Trondhjems Communale Sygehus. Bygningen var i sammenhengen drift som sykehus i perioden 1829-1969, de siste 67 årene som reservesykehus. I perioden skjedde det store helsefaglige endringer. Bygningen har stor helsehistorisk interesse.
Omfang:
Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør. Fredningen inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret.
Byggeår: 1829
Reguleringsår: 2008
Opprinnelig byggherre: Thomas Angels Stiftelser
Opprinnelig arkitekt: Ole Petter Riis Høegh
Kilde: St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennom hundre år.
EKSTERIØR:
Det militære sykehuset ble oppført i 1829 og er trolig tegnet av arkitekt O. P. R. Høegh. (Bygningen har slektskap med Slaveriets hovedbygning, som er tegnet av Høegh.) Bygningen er på to og en halv etasje samt kaldloft, har kjerne av tømmer og stående kledning med over- og underliggere (tømmermannspanel). Bygningen har halvvalmet tak tekket med glassert tegl. Dagens hovedinngangen er på gavlveggen mot vest, men bygningen har ingen definert hovedfasade. Bygningen har også en inngang i gavlen mot øst. Bygningen har nesten kvadratisk grunnplan.
Stilmessig faller bygningen inn under empire selv om dagens vinduer er krysspostvinduer i jugendstil. Disse har for øvrig forseggjort omramming i empirestil. Det er doble vinduer i flere rom. På fasaden mot gårdsrommet, mot vest og mot sør er vinduene symmetrisk plassert. På østsiden derimot skaper plasseringen av vinduene en usymmetri; høtre del av fasaden tilsvarer vestfasaden, men på venstre side "mangler" en del vinduer. Når vi sammenholder dette med en plantegning fra 1830, kan det se ut som om fasaden er endret på et tidspunkt, muligens da sykesalen innenfor (mot sør-øst) ble underdelt i mindre rom.
INTERIØR:
Første og annen etasje er organisert med fire sykesaler, to på hver side av en gjennomgående midtkorridor med trappeløp i begge ender. Mellom sykesalene, på hver side av midtkorridoren, er det et mindre rom hvorav ett er innredet som kjøkken. Den opprinnelige planløsningen er i store trekk beholdt; med unntak av en sykesal i hver etasje som i dag er delt opp i mindre rom. Vegger og tak er panelt, og de fleste gulv er dekket med ullpapp og eldre linoleum oppå de originale gulvbordene i gran.
Historikk:
1829 - 1829: Bygningen ble oppført som militærlasarett, Det militære Sygehus, trolig etter tegninger av O.P.R Høegh
1844: Det militære sykehuset blir innlemmet i Trondhjems Communale sygehus.
1902: Trondhjem Communale sykehus avvikles ved etableringen av Trondhjem sykehus på Øya.
1906: Sykehusanlegget gjenåpner etter oppussing som avlastningsinstitusjon for langtidspasienter med 40 sengeplasser under navnet Kalvskinnet sykehus. Det er uklart hvilke deler av bygningsmassen som ble benyttet.
1969: Kalvskinnet sykehus legges ned.
1969 - 1994: Trondheim kommune eier sykehuskomplekset, som leies ut til ulike formål. Det er uklart hva det militæret sykehuset ble brukt til.
1994: Statsbygg erverver eiendommen fra Trondheim kommune.
2011 - 2012: Bygningens første etasje gjennomgår en rehabilitering før Høgskolen i Sør-Trøndelag skal leie lokalene mens skolens egne lokaler pusses opp.
I 1829 sto det militære sykehuset langs Erling Skakkes gate ferdig. Sykehuset ble trolig tegnet av arkitekt Ole Petter Riis Høegh og, overraskende nok, reist av midler fra Thomas Angells Stiftelser. Bygget inneholdt åtte sykesaler fordelt over to etasjer med plass til ti pasienter i hver sal.
I branntakst fra 1837 står det at tømmerkjernen var panelt og malt. Plantegning fra 1830-tallet viser at planløsningen er den samme som i dag med to sykesaler på hver side av en midtkorridor med trappeløp i hver ende. En av salene i hver etasje er i dag delt opp i mindre enheter. Av tegningen kan det se ut som om den opprinnelige hovedinngangen var fra gårdsrommet med inngangsdør plassert sentralt på fasaden. Her kom man inn i en forgang. Dagens to innganger i gavlene er trolig etablert på et senere tidspunkt. Midt i bygningen, på hver side av korridoren og mellom salene, var det et mindre rom, blant annet et rom for gangkonene i annen etasje. Det kan se ut som om det i starten var ett felles kjøkken for hele sykehuset i det borgerlige sykehuset.
Sykehuset ble drevet i regi av militærvesenet fram til 1844, da det militære sykehuset ble innlemmet i Trondhjem Communale Sygehus. Da ble det inngått en avtale mellom Trondheim by, de militære myndighetene og amtet om at byen forpliktet seg til å ta i mot syke soldater og pasienter fra Søndre Amt ved bysykehuset. Militærvesenet og amtet skulle refundere alle utgifter for sine pasienter. Dermed var i realiteten Trondhjems Communale Sygehus blitt et slags sentralsykehus for det området som i dag kalles Sør-Trøndelag fylke. Det totale sykehuskomplekset hadde nå 237 sengeplasser.
I forbindelse med sammenslåingen, og utvidelsen av Trondhjems Communale Sygehus, ble det på 1840-tallet utført utbedringer og utbygging på sykehuskomplekset. Ifølge kilder er dette eneste vedlikeholdsarbeid av betydning på 1800-tallet. På 1920-tallet gikk sykehuset gjennom en betydelig modernisering, men det var trolig det borgerlige sykehuset som gjennomgikk de største endringene.
Sykehusdriften på Kalvskinnet fortsatte fram til 1902 da sykehuset ble erstattet av det nye regionsykehuset på Øya. Bygningene fungerte som reservesykehus fram til 1969, først i bruk for tuberkulosepasienter og senere for eldre og pleiepasienter. Det er uklart hvilken del av bygningsmassen som har vært i bruk til de ulike formålene.
Statsbygg overtok eiendommen fra Trondheim kommune i 1994.
I 2010-2012 ble det utført en rehabilitering av første etasje i forbindelse med at Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) skulle leie etasjen i en periode. Beskrivelsen under er basert på informasjon fra arkitekten for arbeidene (Arkitektene i Fattighuset):
Veggene i salene første etasje hadde før oppussingen brystning av bredt perlestaffpanel med glatte flater ovenfor. Panelet og taket i korridoren var malt med en hard plastmaling. Overflatene var delvis tildekket og dørene var plateslått.
Det var meningen at det kun skulle utføres en enkel oppussing hvor overflatene bare skulle males med linoljemaling, men underlagene var for dårlige. Nyere plastmalingen måtte skrapes av med håndkraft. Originale flater, med unntak av gulvene i korridor og våtrom, ble avdekket. I korridoren, hvor den gamle ullpappen ikke lot seg fjerne, ble det lagt nye plater og ny linoleum. Gulvene ble isolert med innblåst fiber i en randsone på ca. 3 meter fra ytterveggene.
Vannledninger, toaletter og servanter i bruk ble skiftet ut. Gamle servanter ble beholdt med avløp, men uten tilførsel. Gamle markeringslys over dørene ble beholdt. Det elektriske anlegget ble fornyet. Glasskupler i porselensholdere i taket i korridoren ble beholdt og supplert.
Overflatene i 2. etasje og loftsetasjen er som i beskrivelsen av 1. etasje før oppussingen.
I 2015 står bygningen tom, men det er tatt initiativ for å avklare mulighetene for å etablere lokaler for Norsk rettsmuseum i bygningen.
KILDER: "Lokal sykehusutvikling i en vitenskapelig brytningstid - Trondhjems Borgerlige Sygehus, senere Trondhjems Communale Sygehus 1805-1902", Svein Carstens, Doktoravhandling ved NTNU 2006:114 "St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennom hundre år", Svein Carstens og Rolf Grankvist, Tapir Akademisk forlag, 2002 Svein Carstens, e-post mars 2012 Avisartikkelen "Fra 'Stadens og Amtets Sygehuus' til Kalvskinnets sykehus", trolig Adresseavisa 1957, tilsendt fra NTNU UBs Bilderegistrering. “Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim”, Trondhjems Arkitektforening, 1999. “Trondheim byleksikon”, Terje T. V. Bratberg, Kunnskapsforlaget 2008. Befaring og møte m/ driftstekniker Åge Haugerø 02.11.2011 Byarkivet i Trondheim Statsarkivet i Trondheim IKA Trøndelag
Vernevurdering fra SKE:
- Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven § 25.6
- Vurdert av Trondheim kommune, Byantikvaren til å ha "svært høy antikvarisk verdi".
- Eiendommen er regulert til spesialområde bevaring i Reguleringsplan for Kalvskinnet vedtatt av Trondheim bystyre 24.04.2008.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)