https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569628
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- SKJERVØY, gnr. 70 Skjervøyberget (Skjervøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 70) Skjervøyberget er i 1589. Den var da anneks under Tromsø kirke men ble betjent av en stedlig residerende kapellan (Skierfføen kircke, Thr.R. 91). I 1743 var Skjervøy residerende kapellani under Tromsø hovedkirke (Mordt 2008:188). Jf. ID 177394 Skjervøy gamle kirkested. Sognet ble utskilt som eget prestegjeld i 1776 (NG 176). Gården var krongods i 1647. Skjervøy utgjøres av gårdene Skjervøyberget og (69) Skjervøy prestegård. Nåværende kirke, en tømmerbygning med tilnærmet korsformet grunnplan bygd 1728, står nord i vågen og rett ved gårdstunet, inn for Reisafjorden i øst. Kirken ble i 1750 beskrevet som ”en nedrig Træ-Kors-Bygning, rød anstrøgen, med Steen-Tag, uden Taarn: 2 Klaaker hængende i en Stoppel eller Skiul ved Kirkens Østre Gavl; Uden Skrifte-Hus; Et lumpen Brenhus [benhus/ ossuarium] ved den vestre Ende af Kirken, opbygt af Tømeret af den gamle Kirke […] Om Kirken er ingen Indhegnelse, men om den gamle Kirkegaard er en forfalden Steen-Mur”. I 1755 fikk kirken bygd til et skrifthus, før 1770 våpenhus i vest, og før 1835 en takrytter. En eldre kirke ble i 1666 omtalt som ”er nyligen opbygt aff ny”. Denne skal ha vært liten og mørk og med små vinduer. Ifølge lokal tradisjon skal denne kirken ha stått like nedenfor den nåværende, nærmere sjøen – utenfor kirkegårdsmuren i sør. Bratrein foretok registrering i 1966: ”Like Ø for Prestegårdshagen og S for den nåværende kirkeinnhegning [en steingard bygd på 1930-tallet] ligger et lite åpent jorde med jordvoll på tre sider, mens det mot gatesida [RV 856] er avgrensa av hus og hager. Dette synes å være ei gammel kirkeinnhegning i omtrent kvadratisk form, ca. 26-27 m hver veg i retning Ø-V og N-S (mens den nåværende kirke – korskirke – er orientert i hovedretning NV-SØ). Rundt på tre sider er det oppkastet grøft og mot V og S synes muren for en stor del å bestå av jord oppkasta fra grøfta. N-sida av muren er tydelig oppmurt steinmur med torv oppå, og stein vises tydelig i det SV-hjørne og der stien krysser muren på S og N side. Selve muren er 30 – 60 cm høg med opptil 1 m mot V og 1.25 – 2 m brei. Inne i innhegninga var ingen rester etter tuft. I den østlige delen få meter fra hagegjerdet var et lite kvadratisk hull og et do. steinsatt ca. 30 cm x 30 cm og 10-20 cm djupt”. Trædal mener det er sannsynlig at også middelalderkirken sto på dette stedet (Wolff 1942:22f, Bratrein 25/6 1966, Trædal 2008:384ff m/ref.). Området er ikke avmerket med rune-R på ØK. Et par hundre meter nordvest for kirken ligger et jorde kalt Prestejorda, og rett ved denne – innunder fjellsida mot vest – ligger en gravplass. Et stykke nord for vågen, nær nordspissen, ligger en odde på østsida kalt Prestberget. (Kildegjennomgan til registreing av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Skjervøy kirkested / Skjervøy kirke 2
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor