Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2569643

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569643
    id
    • 2569643
    bygningsnummer
    • 191598954
    datafangstdato
    • 1995-09-14T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:51:43Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Tranøy gamle kirkested ligger ca. 90 m nord for dagens, jf. ID 173226. Tranøy kirke 1 sto trolig på dette kirkestedet, der den middelalderske kirkegården er registrert. Tranøy kirke 2 sto trolig i området mellom dagens kirkested og det gamle, jf. den registrerte kirketuften ID 173219. Dagens kirkested ble etablert ca. 1775. Beskrivelse fra Enkeltminne: Ny kirke ble bygd inne på prestegårdstunet, en tømmerbygning med korsformet grunnplan. Trolig sto denne ferdig i 1775, da materialene fra gammelkirken ble solgt året etter. I ettertid har den fått bygd til separat kor og sakristi mot øst, samt et våpenhus med lavt tårn i vest.
    kulturminneDatering
    • 174
    kulturminneDateringEksakt
    • 1775
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85663-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tranøy kirkested / Tranøy kirke 3
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:35:37Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2000-11-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 2569673

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569673
    id
    • 2569673
    bredde
    • 2700
    bygningsnummer
    • 80475586
    datafangstdato
    • 1994-08-15T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:12Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Stortorvets gjestgiveri ligger på hjørnet av Stortorvet og danner sammen med Domkirken en rest av bygningsmiljøet som omkring år 1700 vokste fram ved byens nye torv utenfor vollene. Gjestgiveriet har bevart sin karakteristiske utforming med hovedelementer fra 17- og 1800-tallet, tross betydelig ombygging og restaurering. Mot Grensen og torvet ligger den toetasjes hovedbygningen med smårutete vinduer og høyt valmet tak. Langs Møllergata og Grubbegata ligger sammensatte bygningsvolumer i form av smalere, lange fløyer. Også disse er i to etasjer, dels med preg av 1800-tallet. Mens hovedbygningen har pussete fasader, har sidefløyene delvis fasader av utmurt bindingsverk. Sidefløyene bindes sammen av en toetasjes bakfløy, slik at det dannes et lukket, rektangulært gårdsrom. Mot gårdsrommet er det svalganger langs deler av 2. etasje. Det er oppført et nytt glasstilbygg bak hovedbygningen, og plassen er brolagt. Her er det uteservering, dels på en nyere treplatting i søndre del av gårdsrommet, med inngang via portrom fra Møllergata. Anlegget framstår som en viktig historisk referanse i miljøet rundt domkirka og Stortorvet, og har høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • ca. 1700, fløyer ca. 1736-1860
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 4700
    lokalId
    • 86005-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Stortorvets Gjestgiveri
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:02:19Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0205-057
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1967-08-07T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569676

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569676
    id
    • 2569676
    bredde
    • 1750
    bygningsnummer
    • 13915059
    datafangstdato
    • 1993-02-10T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:14Z
    informasjon
    • Murbygning i nyromansk stil, med veggflater av raud tegl, arkaderekker i hovudetasjen og dekorert trappegavl. Bygd som salslokale for matvarer og teken i bruk 1877.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1877
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10120
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 4450
    lokalId
    • 86011-1
    navn
    • Kjøttbasaren (Bergens Kjødbazar)
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1201-0117-154
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1982-02-12T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569677

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569677
    id
    • 2569677
    bredde
    • 850
    bygningsnummer
    • 13914400
    datafangstdato
    • 1993-02-10T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:14Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Muren er ein toetasjes bygning av kvitkalka gråsteinsmur med kleberstein i omrammingar og hjørne. Taket er et utsvaia valmtak, tekt med svart glasert tegl. Tvers gjennom 1. etasje går Strandgaten i ein kvelva passasje. Over portopninga på nordsida ei klebertavle i renessansestil, som truleg har inneheldt Rosenkrantz sitt våpenskjold. Bygningen har heilt frå han vart bygd i 1560-åra lege fritt midt ute på Murallmenningen, men allmenningen er fleire gonger utvida i breidda. Beskrivelse fra Enkeltminne: Toetasjes bygning av kvitkalka gråsteinsmur. Kraftig utsvaia valmtak, tekt med svart glasert tegl. Profilert gesims med empirepreg. Tvers gjennom 1. etasje går ein passasje med rundboga tønnekvelv. Vindauga i overetasjen er krysspostvindauge av seint 1800-talstype, i første etasje to vindauge med jernsprosser, alle med stikkboga overkant. Ei større dør i kvar gavlvegg - i vestgavlen rett inn til 2. etasje. På sidene av kvelvinga låge dører i enkle, djupe nisjar. I austgavlen eit kjellarvindauge i ei vindaugsbrønn, og ei dør til kjellaren, ned til døra ei trappehals med smijernsgelender. Hjørna, kvelvinga, vindauga og dørene i gavlveggene er innfatta av kleberkvadrar av ganske vekslande størrelse. På nordfasaden, midt over kvelvinga, er ein sterkt forvitra klebersteinstavle med rundboga gavl, pilastrar på sidene og kuler på toppen av pilastrane og gavlen. Den loddrette, nedre delen av sideveggene i kvelvet er kleberkledd, i eit mønster av rammer og fyllingar - fem fyllingar på kvar side, den i midten med stikkboga overside, dei andre rette. Høgt oppe på nordveggen er eit muranker forma som ein R. To tilsvarande muranker på sørveggen, mellom dei eit par jernkrokar. Opp til døra i vestveggen ei trappe av kvaderstein, med jugendprega smijernsgelender. Beskrivelse fra Bygg: Toetasjars bygning av kvitkalka gråsteinsmur. Kraftig utsvaia valmtak, tekt med svart glasert tegl. Profilert gesims med empirepreg. Tvers gjennom 1. etasje går ein passasje med rundboga tønnekvelv. Vindauga i overetasjen er krysspostvindauge av seint 1800-talstype, i første etasje to vindauge med jernsprosser, alle med stikkboga overkant. Ein større dør i kvar gavlvegg ¿ i vestgavlen rett inn til 2. etasje. På sidene av kvelvinga låge dører i enkle, djupe nisjar. I austgavlen eit kjellarvindauge i ei vindaugsbrønn, og ei dør til kjellaren, ned til døra ei trappehals med smijernsgelender. Hjørna, kvelvinga, vindauga og dørene i gavlveggene er innfatta av kleberkvadrar av ganske vekslande størrelse. På nordfasaden, midt over kvelvinga, er ein sterkt forvitra klebersteinstavle med rundboga gavl, pilastrar på sidene og kuler på toppen av pilastrane og gavlen. Den loddrette, nedre delen av sideveggene i kvelvet er kleberkledd, i eit mønster av rammer og fyllingar ¿ fem fyllingar på kvar side, den i midten med stikkboga overside, dei andre rette. Høgt oppe på nordveggen er eit muranker forma som ein R. To tilsvarande muranker på sørveggen, mellom dei eit par jernkrokar. Opp til døra i vestveggen ei trappe av kvaderstein, med jugendprega smijernsgelender.
    kulturminneDatering
    • 150
    kulturminneDateringEksakt
    • 1561
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 1800
    lokalId
    • 86012-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Muren
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:02:19Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1201-0106-002
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569683

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569683
    id
    • 2569683
    bredde
    • 2150
    bygningsnummer
    • 140043826
    datafangstdato
    • 1993-06-07T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:21Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Søylegården ligger med hovedfasaden mot Svenskegata, en gate som på 1700-og 1800-tallet var en av hovedinnfartsveiene til Halden. Bybrannen i 1826 ødela alle hus i denne delen av byen. Bygningene langs gata ble gjennoppført i empirestil, tildels gjenreist på gamle 1700-tallskjellere. Fortsatt kan Svenskegata by på et sjeldent velbevart byinteriør fra empiretiden. I dette ensartede miljøet stikker Søylegården seg ut. Huset er ikke blant byens største, likefullt virker det dominerende ved at det er høyere enn sine naboer, er bygd i mur, og har en påkostet søylefasade. Byggherre var kjøpmann Christopher Poulsen, som hadde tjent sine penger på manufaktur- og galanterivarer. Arkitekt var Christian H. Grosch, som også tegnet byens kirke og latinskole. Forbildene til det tilbaketrukne midtpartiet med søylefront fant Grosch hos sin læremester C.F. Hansen, som en generasjon tidligere hadde oppført et landsted utenfor Hamburg med en lignende søylefasade. Motivet var også brukt av andre arkitekter i dansk klassisisme omkring år 1800. De hadde igjen hentet sine idealer fra italiensk renessanse. Søylene krones av bladformede egyptisk-inspirerte kapiteler. Opprinnelig sto slylene friere - verandaen i 2. etasje lå tidligere bak søylene, men ble på 1900-tallet trukket fram til midt på søyleskaftet. Verandaen har støpejernsrekkverk utformet i kraftig senempire. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • ca. 1828
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 1750
    lokalId
    • 86048-1
    navn
    • Søylegården - Poulsengården
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:38:29Z
    opphav
    • Østfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0101-0001-523
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-02-01T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569684

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569684
    id
    • 2569684
    bredde
    • 1000
    bygningsnummer
    • 140059315
    datafangstdato
    • 2001-12-13T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:24Z
    informasjon
    • Monumental to-etasjes murbygning bygget 1900 etter tegning av Paul A. Due. Kornsjø ble med dette en viktig grensestasjon og tollsted.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10156
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 2800
    lokalId
    • 86054-1
    navn
    • Kornsjø stasjon - Østfoldbanen / KORNSJØ STASJON stasjon stasjonsbygning
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:38:29Z
    opphav
    • Østfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0101-0023-001
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2001-10-01T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569685

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569685
    id
    • 2569685
    bredde
    • 870
    bygningsnummer
    • 148286639
    datafangstdato
    • 1993-06-07T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:30Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Gårdsbruk i gammelt kulturlandskap, beliggende på moreneryggen like nordvest for Råde kirke. Rundt gårdstunet ligger stabbur og driftsbygninger fra 1900-tallet, samt den fredete hovedbygningen fra omkring år 1800. Hovedbygningen er oppført i laftet tømmer i halvannen etasje med utvendig stående panel. Salformet og tegltekt åstak med avvalmede gavlspisser. Inngangsportal med utskårne pilastre. Hovedbygningen skal ha blitt oppført av sogneprest Hesselberg som enkesete. Huset ble kalt «Tarvelig», og navnet står ennå i sprosseverket i vinduet over inngangsdøra. Navnet Kåpegot er i følge Rygh sammensatt av «kåpe», som i klesplagget, og «kott» eller «got» som her betyr liten stue. Huset er i privat eie og brukes fortsatt som hovedbygning på gården. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800 ca.
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 1580
    lokalId
    • 86071-1
    navn
    • Kåpegot - Kaapegot - Koppegodt
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:38:29Z
    opphav
    • Østfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0135-0005-015
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-02-01T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569687

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569687
    id
    • 2569687
    bredde
    • 1600
    bygningsnummer
    • 140090530
    datafangstdato
    • 1994-02-25T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:35Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Drøbak Hospital ligger i tettbygd strøk i sentrum av Drøbak. Kirken (som i likhet med hospitalet ble oppført av Niels Carlsen og hustru Martha Zachariasdatter) ligger i umiddelbar nærhet, mellom hospitalet og fjorden. Bygningen ligger med to av sine fire sider mot et veikryss og de to resterende sidene mot en liten hage. Beskrivelse fra Enkeltminne: Laftet tømmerbygning i to etasjer med nær kvadratisk grunnplan. Stående, malt ytterkledning. Helvalmet tak med svai. Symmetrisk utformede fasader med sentralt plassert portal i hovedfasaden mot veien. Gjennomgående midtgang i begge etasjer.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1793 ant.
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10174
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lengde
    • 1660
    lokalId
    • 86089-1
    navn
    • Hospitalet
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0215-0004-114
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1924-02-27T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569690

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569690
    id
    • 2569690
    bredde
    • 1040
    bygningsnummer
    • 150376807
    datafangstdato
    • 1995-01-09T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:41Z
    informasjon
    • Laftet tømmerbygning i halvannen etasje på fuget natursteinsmur, kledt med tømmermannspanel. Tegltekket saltak med svai. Liten ark med lunettvindu midt på hver av langsidene. Sval i stavverk på ene gavlveggen.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1835
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 2250
    lokalId
    • 86098-1
    navn
    • Søndre Bye
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0227-0302-047
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1941-05-14T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2569691

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2569691
    id
    • 2569691
    bredde
    • 350
    datafangstdato
    • 1997-04-16T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:43Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Elle tåkeklokke er landfast og ligger syd for Drøbak sentrum på østsiden av indre Oslofjord. Tåkeklokken ble bygget i 1911 og ligger i et tett hytte-/boligommråde. Tåkeklokken har et enkeltstående klokketårn i tre med detaljer i sveitserstil. Den er bygget etter standardtegning og er av samme type som de fleste andre bevarte klokketårnene i landet. Elle tåkeklokke ble nedlagt i 1983. Beskrivelse fra Enkeltminne: Frittstående og landfast klokketårn i tre, bygd i 1911 i sveitserstil etter en typetegning. Rom med drivverk og senere elektromotor på grunnplanet, lavt pyramidetak over bygd som en plattform med rekkverk. Over plattformen er det støpt klokke med oppheng, alt overdekket med et sperretak med fire bratte røster i kryss. Alle takflater er tekket med kobberplater. Fundamenter av betong, kraftig bærekonstruksjon i tre, bordkledd utvendig, nedre del senere kledd med eternittplater på stående bord.
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringEksakt
    • 1911
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 2012
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 350
    lokalId
    • 86100-1
    navn
    • Elle tåkeklokke / tåkeklokke teknisk
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0215-0005-038
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1997-04-16T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301