Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2571984

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2571984
    id
    • 2571984
    datafangstdato
    • 2004-09-21T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2009-04-03T13:42:12Z
    informasjon
    • Gamme. Rund, diameter ca. 4 m. Inngang i øst og den nåværende høyde er ca. 1,5 meter. Treverket i gammen er råttent og gammen har seget mye. I midten synes ildstedet.
    kulturminneDatering
    • 063
    kulturminneDateringEksakt
    • Begynnelsen av 1900-tallet
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10172
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 127018-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Storrindvatnet
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2571987

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2571987
    id
    • 2571987
    bredde
    • 3400
    bygningsnummer
    • 139857313
    datafangstdato
    • 2009-04-07T00:00:00Z
    etasjetall
    • 4
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2009-04-07T10:35:24Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Telegrafbygningen i Bergen er tegnet av Finn Berner og Anton M. Kielland og stod ferdig i 1927, som del av gjenreisningen i brannstrøket av 1916. Dens opprinnelige funksjon var å huse byens rikstelegraf og rikstelefon med tilhørende tekniske og administrative kontorer. Det ble også gjort plass for areal som kunne leies ut til private kontorer og butikker. I 1929 fikk bygningen Houens diplom for god arkitektur. Murbygningen fyller et helt kvartal og står som pendant til Permanenten på motsatt side av Byparken. Telegrafbygningen er oppført i et nyklassisistisk formspråk, i en variant som kan karakteriseres som nygeorgiansk eller ”Colonial Style”-arkitektur Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1927
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10134
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lengde
    • 5200
    lokalId
    • 127062-1
    navn
    • Telegrafbygningen
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:09:29Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2013-12-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2572226

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2572226
    id
    • 2572226
    bygningsnummer
    • 12305699
    datafangstdato
    • 2009-11-24T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2009-11-24T10:54:18Z
    informasjon
    • Norges Bank bygget på Lilllehammer ble oppført i 1913 etter tegninger av arkitektene Heinrich Jürgensen og Fin Wollebæk. Det tidligere avdelingskontoret fikk elementer fra både jugend og senbarokk stil, og en monumental plassering på Stortorget. Foruten å romme Norges Banks virksomhet på Lillehammer, ble bygningen oppført for viktige offentlige funksjoner som posthus, telefon- og telegrafsentral og bygningskontor. Etter krigsutbruddet i 1940 ble landets gullbeholdning på nesten 50 tonn oppbevart her fra 9. til 19. april. FORMÅL OG BEGRUNNELSE FRA LOKALITET: Formålet med fredningen er å sikre Stortorget 1, som et arkitektonisk, arkitekturhistorisk og kulturhistorisk viktig anlegg, tegnet og oppført som Norges Banks tidligere avdelingskontor på Lillehammer. Bygningen er gitt en monumental plassering som Stortorgets fondmotiv. Foruten å romme Norges Banks virksomhet på Lillehammer, ble bygningen oppført for å romme viktige offentlige funksjoner som posthus, telefon- og telegrafsentral samt byens bygningskontor. Etter krigsutbruddet i 1940 ble landets gullbeholdning på nesten 50 tonn oppbevart her fra 9. til 19. april. Bygningen er oppført i 1913 etter tegninger av arkitektene Heinrich Jürgensen og Fin Wollebæk. Interiøret har gjennomgått omfattende endringer på 1970-tallet, men eksteriøret står i all hovedsak uendret siden bygningen var ny. Norges Banks tidligere avdelingskontor på Lillehammer representerer det beste av sin samtidsarkitektur og er av nasjonal verdi. OMFANG FRA ENKELTMINNE: Fredningen omfatter bygningens eksteriør inkludert utvendige trapper, tårnur med urverk fra 1912, to smijerns utelamper ved hovedinngangen samt to døroverbygg i smijern og glass med ditto lampe over de to dørene på østfasaden. Fredningen omfatter videre deler av interiøret: Vindfanget, hovedtrappeløpet gjennom alle etasjer, de to hvelvene i 1. etasje og de to hvelvene i underetasjen. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk samt detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar er fredet som del av interiøret. Omfanget av interiørfredningen er markert på plantegninger.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1913
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10106
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lokalId
    • 131060-1
    navn
    • Norges Bank - Stortorget 1
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:10:14Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0501-0604-037
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2016-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2572273

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2572273
    id
    • 2572273
    datafangstdato
    • 1996-06-09T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2009-12-09T14:27:19Z
    informasjon
    • HOPE (HYEN), gnr. 27 Hope (Hyen sogn). Eldste omtale av en kirke og prest på Hope er i 1308 (sira Hallzstane de Hya, DN III:74), siste gang ca. 1330 (BK 17a). Kirken skal ha stått på bnr. 8 under (gnr. 27) Hope, på brinken av en morene drøye 200 m ut/øst for der elva munner ut i Hopsvatnet og hvor det heter Kyrkjevika. Bendixen kunne rundt 1900 påvise tuftområdet, en forhøyning som over tid var benyttet til åker, og hvor det i dag står en minnebauta. (Aaland 1935:124f, Buckholm 1998:17). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa men kun 11 kyr og to geiter til fabrica. I og med at kirken ikke er nevnt i bispedømmets jordebok ca. 1600, må den ha vært lagt ned før dette tidspunkt. Bygda var uten kirke fram til 1876 da det ble bygd ny kirke om lag 2 km øst for Hope, på (28) Straume – den nåværende (Aaraas & al 2000a:175f). Stedet der kirken sto, kalles Kyrkjegarden, og tvers av bukta heter det Kyrkjevika. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69). Kyrkja har stått på innmark i underkant av 50 m SA for det nordligaste tunet. Det fins ingen spor etter kyrkja i dag.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • 1308 - før - prest
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 2709
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 131952-1
    målemetode
    • 99
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Hope kyrkjestad / Hyen stavkirke 1
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:10:23Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2018-04-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 2572274

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2572274
    id
    • 2572274
    bygningsnummer
    • 168959176
    datafangstdato
    • 2009-12-10T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2009-12-10T11:19:02Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Banen med anlegg ligger i sin helhet i Flekkefjord kommune i Vest-Agder fylke. Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, underbygning, overbygning, sikringsanlegg, svingskive, slagg- og smøregrav, broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, telegrafgraflinje i luftstrekk, gjerder, grinder, porter, lemmer, skilt, lasteramper, tunneler, fyllinger og forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor jernbanegjerdene. Beskrivelse fra Enkeltminne: Bindingsverk/liggende trepanel med høvlet kantprofil, pløyd. Saltak. Tak: Lappskifer. Godshuset utvidet og ominnredet i 1967.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    • 1904
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10125
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lokalId
    • 132047-1
    navn
    • Flekkefjord jernbanestasjon - Flekkefjordbanen / Godshuset
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:10:24Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1004-0007-019
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-07-03T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2572373

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2572373
    id
    • 2572373
    bygningsnummer
    • 190178781
    datafangstdato
    • 2010-02-12T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2010-02-12T13:42:20Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Sortland rådhus og kino ble påbegynt i 1954 og innviet i 1957, men kinosalen stod først ferdig i 1959. Foruten kontorer, kommunestyresal og kino, huser bygningen også tannlegekontor, apotek, ibliotek, bankfilial, sorenskriverkontor, rettsal og restauranten "Rådhustavernaen". Arkitekter var Einar Karstad og Tobias Ritzau fra Narvik. Karstad regnes som en nestor i det nordnorske arkitektmiljøet og er gitt en stor del av æren for at Nord-Norge i etterkrigstiden fikk offentlige bygninger av høy arkitektonisk og teknsisk kvalitet. Oppføringen av Sortland rådhus og kino var et prosjekt i regi av ordfører P.C Reinsnes (1904-1976). Reinsnes regnes som en viktig samfunnsbygger og en kraft i arbeidet med utbyggingen av hele Nordland fylke. Etter datiden forhold var byggingen av Sortland rådhus og kino et av de største bygningsprosjektene i regionen. Beskrivelse fra Enkeltminne: Sortland rådhus og kino ble påbegynt i 1954 og innviet i 1957, men kinosalen stod først ferdig i 1959. Arkitekter var Einar Karstad og Tobias Ritzau fra Narvik. Rådhuset har en meget tidstypisk utforming der moderne former spiller sammen med klassiske arkitekturformer. Bygningen består av tre større selvstednige volumer som er koblet sammen med forskjøvne akser og et mindre mellombygg. I sentrum er en fløy i tre etasjer med tilnærmet flatt tak, hvor kinosalen, kommunestyresalen og hovedtrappen befinner seg. Mot sør er en kontorfløy i etasjer med saltak, og i nord er en treetasjer kontorfløy med valmtak. Sistnevnte fløy er bundet sammen med kinofløyen via et enetasjes mellombygg med saltak. Både interiøret og eksteriører er typisk for sin tid og rådhuset er et flott eksempel på 1950-talls arkitektur. Fasadene er bygd opp etter et rastermønster med veksling mellom hvitmalt betong, emaljert metall, oljet teak, jern og gass. De bærende elementene i fasaden er fremhevet og utvendige trapper er belagt med altaskifer. Lignende fasader finnes på andre bygninger fra samme periode, som feks Utenriksdepartementets nybygg på Victoria terrasse i Oslo. Bygningsmaterialet er i betong og taket i midtblokken er flatt og tekket med skifer. Dørene og vinduene er i teak, mens fasaden ellers har en stor spennvidde i materialbruk med dekordetaljer i mamor, skifer og bearbeidet jern. Foajeen, kjelleren og salen som tilhører kinoen er rikt dekorert med tidstypiske kraftige farger og med gjennomtenkt bruk av symboler og figurdekorasjoner innfelt i gulv og vegger. Bygningens tilgjengelgihet har gjennom årene forsøkt forbedret ved konstruksjon av enkle ramper og rekkverk. I 2005 ble det bygget et tilbygg. Bygningen har hele tiden vært bruks som rådhus, kino -/teater-/konsertsal.
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringEksakt
    • 1954-1959
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10189
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 134442-1
    navn
    • Sortland rådhus og kino
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:10:43Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-10-03T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2572425

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2572425
    id
    • 2572425
    bredde
    • 240
    bygningsnummer
    • 189020740
    datafangstdato
    • 2010-03-11T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2010-03-11T12:29:33Z
    informasjon
    • Høyskytt ute på jordet til gården. Bygd i skjelterkonstruksjon med enkel line både oppe og nede.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • Før 1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 370
    lokalId
    • 135031-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Åsen / Høyskytta på Vesterli
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1842-0005-029
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2010-03-11T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2572464

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2572464
    id
    • 2572464
    bredde
    • 705
    bygningsnummer
    • 192972590
    datafangstdato
    • 2010-03-25T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2010-03-25T15:40:45Z
    informasjon
    • Sjøsamisk gårdsanlegg
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 762
    lokalId
    • 135364-1
    navn
    • Gammelhuset Lávvonjárga/Smedjord
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 2025 1 25
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2010-03-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2572480

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2572480
    id
    • 2572480
    bredde
    • 245
    bygningsnummer
    • 192972892
    datafangstdato
    • 2010-04-07T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2010-04-07T15:22:48Z
    informasjon
    • Áiti(stabbur)
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 255
    lokalId
    • 135574-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Áiti/Stabbur Kjelland, Lávvonjárga
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 2025-0001-014
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2010-04-07T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2572491

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2572491
    id
    • 2572491
    bredde
    • 335
    datafangstdato
    • 2010-04-12T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2010-04-12T11:21:52Z
    informasjon
    • Jonasvollen ligger nord for Brekken, i Hyllingsdalen, på syd/østsida av sjøen Hyllingen, en times gange fra bilvei til vannet og en time med båt over vannet. Dette området er et gammelt bosettingsområde for samene som drev med reindrift i området. Det er mange registrerte boplasser rundt Jonasvollen og sørover mot Gruvsjøen. Ved den siste gården på vei inn i fjellområdet, ved «porten» til Hyllingsdalen, sto et samebur på gården Torsvoll. Nordsida av Hyllingen har vært brukt til seteranlegg for bøndene fra Brekken. Boplassen framstår som en gressbevokst voll omrammet av bjørkeskog. Det gamle bolighuset fra 1909 er fjernet og erstattet med ei nyere hytte. Den opprinnelige høysjåen står fortsatt på stedet. Der finnes en torvgamme med otneress.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1909
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 400
    lokalId
    • 135663-1
    navn
    • Jonasvollen
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2010-04-12T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301