Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2574592

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574592
    id
    • 2574592
    bygningsnummer
    • 193014178
    datafangstdato
    • 2013-02-07T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-07T00:00:00Z
    informasjon
    • Laftet stabbur med flyttemerker som tidligere har vært brukt både som stall og senere til overnatting om sommeren, og som nå brukes som lagringsplass.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • Før 1917
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lokalId
    • 161612-1
    målemetode
    • 24
    navn
    • Áiti/stabbur, Solbakken
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 2025-0013-011
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2019-05-23T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574593

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574593
    id
    • 2574593
    bredde
    • 260
    bygningsnummer
    • 193081207
    datafangstdato
    • 2013-02-07T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-07T00:00:00Z
    informasjon
    • Hus for lagring av utstyr knyttet til fiske/sjøbruk. Bygd i tømmer med overbygg på baksiden for oppbevaring av båt. Døren inn til sjøbuen er en skyvedør.Sjøbuen står sammen med andre naust
    kulturminneDatering
    • 174
    kulturminneDateringEksakt
    • 1790, plassert på nåværende plass før 1917
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 440
    lokalId
    • 161630-1
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 0
    navn
    • Sjøbu Noste, Revnes, Sandnes
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 2030-0013-063
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2012-05-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574595

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574595
    id
    • 2574595
    bredde
    • 632
    bygningsnummer
    • 3833518
    datafangstdato
    • 2015-06-02T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-07T00:00:00Z
    informasjon
    • Foreningshus for Bunes/ Fuotnjarg, der det også har fungert som bedehus og skole. Laftet og panelt bygning med forsamlingssal og kjøkken/toalettilbygg
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1914
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10148
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1650
    lengde
    • 1159
    lokalId
    • 161686-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Fuotnjarg foreningsviste/ Bunes foreningshus
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 2027-0003-040
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2017-09-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574597

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574597
    id
    • 2574597
    bredde
    • 250
    bygningsnummer
    • 192869943
    datafangstdato
    • 2013-08-06T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Luokti, (nordsamisk for skjul, eller luovvi? stillas med gulv til å legge matvarer el. høy på gulvet.) Luokti har fungert som ett tørkeanlegg for spesielt reinkjøtt og kjøtt av sau. Det vitner om reindriftsaktivitet fra gården. Under bygningen har det vært en liten jordkjeller hvor en kunne oppbevare matvarer kjølig. Det er en dør til 1.etg som går under overbygget på nord veggen. Gulv av brede bakved(Biddier) vegger er som utvendig av laftet 2x5 toms planker. Himling er ikke panelt og lofts bjelker 2x4 toms er synlig. 2.etg. har nettingvegger i sør, øst og vest veggen. Nordvegg i etasjen er kledd med stående bord lagt tett i tett. Det er flere bygninger på gården og i tillegg til luokti er våningshuset er fra 1938, fjøs og redskapsbu. Det har vært gårdsdrift på gården.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • Antas å være bygd før 1917
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 420
    lokalId
    • 161770-1
    målemetode
    • 50
    nøyaktighet
    • 0
    navn
    • Luokti, Skoglund Søndre
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 2021-0001-046
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2018-02-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574599

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574599
    id
    • 2574599
    bredde
    • 300
    bygningsnummer
    • 193013406
    datafangstdato
    • 2013-02-08T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Áiti/ Stabburet er plassert i overkant av tunet, ikke synlig fra vei.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • minst over 150 år gammel i 2012
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 600
    lokalId
    • 161821-1
    målemetode
    • 99
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • áiti/ stabbur Kjosvoll
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 2025-0006-008
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2014-08-27T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574600

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574600
    id
    • 2574600
    bredde
    • 320
    bygningsnummer
    • 191119843
    datafangstdato
    • 2012-08-03T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Stabburet ble tidligere brukt som naust, men på grunn av at det var for lite ble det flyttet og i stedet brukt som stabbur. Det ble da brukt som matforråd til kjøtt, fisk og sildetønner. Stabburet er i dag innebygd i et større bygg. Tidligere har det også vært en boliggamme på eiendommen.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • Siste halvdel av 1800-tallet, muligens rundt århundreskiftet
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lengde
    • 325
    lokalId
    • 161901-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Stabbur, Tortenvik
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1913-0013-007
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2018-12-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574635

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574635
    id
    • 2574635
    bredde
    • 500
    bygningsnummer
    • 191125673
    datafangstdato
    • 2012-07-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-03-13T13:39:59Z
    informasjon
    • Eiendommen består av stue og fjøset som er borte. Det er lite igjen av tunet, som begynner å bli inntatt av skogen.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • før 1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • muntligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 700
    lokalId
    • 162222-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Stue, Gyldenhaug på Husjord
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2018-10-23T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574882

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574882
    id
    • 2574882
    bygningsnummer
    • 4548604
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Institusjonen heter pr. 05.2011 Stavanger barnevernsenter, avdeling Våland. Institusjonsvirksomheten her har hatt flere navn, deriblant Heimly vernehjem og Villa Rød som brukes i kulturminnedokumentasjonen her. Komplekset består av et bolighus fra 1923 med anneks (tilbygg) fra 1961 og garasje fra 1982. Tomten er skrånende med en enkel hage. Huset ligger i et boligområde med eneboliger på Våland, en bydel nær Stavanger sentrum. Beskrivelse fra Enkeltminne: Opprinnelig enebolig. Trebygning med kvadratisk grunnplan, to etasjer, kjeller og loft, samt et mindre tilbygg i en etasje. Bygningen har høyt, valmet tak med fire arker, hvorav to har rikt dekorerte gavler. Stående rødmalt panel. Første etasje inneholder inngangsparti, hall, kjøkken, spisestue og stue. Inngang og hall fremstår som opprinnelige. Overflater er gjennomgående fornyet. Trappen mellom 1. etg og kjeller er fra 2000. Trappen til 2. etg er opprinnelig. Andre etasje inneholder soverom, bad og kontorer. Annekset/tilbygget har en etasje, valmet tak og stående rødmalt panel. Annekset inneholder soverom, men planløsningen er noe endret fra opprinnelig. Eiendommen/bygningen er regulert til spesialområde bevaring. Relevante reguleringsbestemmelser er følgende: 1.1 Store trær .... som vist på plan skal søkes bevart. 1.2 .... skal det tas hensyn til det enkelte byggs egenart slik at byggets opprinnelige arkitekturpreg, herunder materialbruk, blir ivaretatt, 2.2 Ved fornyelse/reparasjon, herunder utskifting av vinduer, fasadekledning, taktekking o.l. skal det enkelte bygg søkes tilbakeført til sitt opprinnelige utseende. Spesielle detaljer skal bevares. (Sitat slutt). Eiendomshistorikk: 1923: Bygningen oppføres som enebolig i Rogalandsgaten 18. 1961: Villaen kjøpes av Frelsesarmeen som flytter sin drift av Heimly vernehjem for unge kvinner hit. Frelsesarmeen hadde drevet Heimly fra 1938 i andre lokaler i Stavanger før de flyttet inn i Rogalandsgaten 18. Heimly vernehjem holdt opprinnelig til i Kirkebakken 20 og ble fra starten i 1918 til 1938 drevet av Stavanger Moralforening. I byggesaksdokumenter vdr etableringen i 1961 kalles hjemmet pikepensjonat, men noen år senere brukes navnet "Heimly" ungdomshjem. 1961: Frelsesarmeen oppfører anneks (tilbygg) med soverom. 1982: Garasje oppføres. 1986: Frelsesarmeen legger ned sin drift og Rogaland fylkeskommune overtar lokalene og starter opp en ungdomsbase. Den nedlegges i 1998 og bygningen blir stående tom frem til år 2000. 2000: Barnevernsinstitusjonen Villa Rosa overtar lokalene og skifter navn til Villa Rød etter fargen på bygningen. Villa Rosa var en allerede eksisterende institusjon i Stavanger som trengte nye lokaler. 2004: Eiendommen overtas av Staten. Opprinnelig funksjon: Bolig. Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Historikk: Tilbygg og ombygginger i 1961 ved arkitekt H O Elgethun, Oslo. Tegningssett fra 1960 viser også planer for tre soverom på loft (3.etg). 2. etg i den opprinnelige villaen ble i liten grad ombygd, da planløsningen fra før var soverom. Tidslinje: 1923 Bygningen oppføres 1939 Installering av peis og endring av rom 1961 Oppføring av tilbygg og innvendige endringer i forbindelse med ny bruk som pikepensjonat. 2000 Tilbakeføring av vinduer Formål: Formålet med fredningen er å sikre Villa Rød, tidligere Heimly vernehjem, som et kulturhistorisk og arkitekturhistorisk viktig eksempel på et barnehjem for jenter etablert i en opprinnelig enebolig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Mange barnehjem ble etablert i eldre bolighus. Eneboliger og villaer er den bygningstypen som tallmessig er vanligst i bruk som barnevernsinstitusjoner. Villa Rød kombinerer det anonyme og generelle ved bolighuset, med en lang institusjonshistorie og et formålsbygget tilbygg, en soveromsfløy, som ble oppført til barnevernsformål. Særlig i første halvdel av 1900-tallet ble barnehjem ofte initiert, etablert og drevet av religiøse eller veldedige organisasjoner, eller av private, ofte gjennom private donasjoner. Villa Rød har barnevernshistorisk verdi som barnehjem initiert av Frelsesarmeen. Frelsesarmeen og misjonsforeninger har drevet en betydelig barnevernsvirksomhet gjennom hele 1900-tallet. Villa Rød ble bygget i 1923 som enebolig i nybarokkstil. Villaens barnevernshistorie strekker seg tilbake til 1960-tallet. Villa Rød representerer idèen om at barnehjem skulle være mest mulig som et vanlig hjem. Bygningen har fått formålsbygget tilbygg/anneks som inneholder soverom, men fremstår fortsatt som et vanlig bolighus utvendig. Barnehjemmet Villa Rød ble etablert av Frelsesarmeen fra 1961 og er dermed et eksempel på barnehjem som ble initiert, etablert og drevet av relgiøse eller veldedige institusjoner. Videre representerer Villa Rød de mange barnehjem som lå i byområder. Kommentar fra SKE: Endelig vernevurdert i k-møte LVP for BLD 11.11.08. Vernevurdert etter høring med endelig konklusjon i k-møte av 02.05.11. Eiendommen ligger i trehusbyen, og er regulert til boligformål og bevaring. Regulringsår: 1994 Merknader fra SKE: I følge PropMan er bygningen oppført i 1930.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1923
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 170126-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Villa Rød
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:19:03Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574883

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574883
    id
    • 2574883
    bygningsnummer
    • 9515070
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Institusjonen heter pr 2011 Bjørgvin ungdomssenter. Før dette het den Bergen barn- og foreldresenter, avd. Bønes. Denne virksomheten ble i 2010 overført til andre lokaler. Eiendommen har én bygning og ligger på en høyde med utsikt over Nordåsvannet. Adressen er Bønesstølen 13. Området har hovedsaklig boligbebyggelse, og ligger i Fyllingsdalen bydel, ca 5 km fra Bergen sentrum. Bygningsbeskrivelse: Eksteriørets arkitektur er preget av postmodernismens stil- og tradisjonsblanding med strukturmalte betongvegger, sprossedelte vinduer -noen i liggende format, torvtak, karakteristiske søyler og natursteinforblendet pipe. Bygningen har to etasjer og U-formet grunnplan. Bygningen ligger i hellende terreng, noe som gir to etasjer på den ene siden, mot øst, og en etasje på den andre. I 1. etg. ligger hovedinngangen, møterom, lager, garderober mm. Planløsningen er noe endret, i det som i dag (2008) er møterom, var det opprinnelig lekerom, hobbyrom og oppholdsstue. I 2. etg. er det fem leiligheter med to soverom, kjøkken og bad. Videre er det lekerom, felles stue og kjøkken, samt kontorer. Opprinnelig funksjon: Mødrehjem. Nåværende funksjon: Barn- og foreldresenter Utenomhuselementer: Lyktestolper. Eiendomshistorikk: Institusjonshistorie - Bergen mødrehjem: 1904: Bergen mødrehjem ble startet i en leilighet i Nygårdsgaten av overlege Kjeldsberg og hans kone. 1908: Mødrehjemmet flyttet inn i Gamle Nordnes skole på Tollbodalmenningen. 1925: Driften flyttet til Olderhaugen på Paradis 1949: Driften av mødrehjemmet ble kommunal og skiftet navn til Bergen kommunale mødrehjem. 1980: Hordaland fylkeskommune overtok driften for mødrehjemmet og navnet ble igjen endret til Bergen mødrehjem. 1991: Hordaland fylkeskommune oppførte nye lokaler til Bergen mødrehjem på Bønesstølen 13. 2007: Institusjonen blir noe ombygd fra 8 mindre leiligheter/hybler til 5 større leiligheter. Institusjonen er nå et barn- og foreldresenter. Historikk: Mødrehjemmet skulle være et hjem for unge gravide og mødre med barn opp til 3 år som trengte omsorg. Typisk oppholdstid var 3 mnd til 1-2 år. De fikk bo i egne leiligheter, og hjelp og omsorg av ansatte ved behov. Alle måltider ble inntatt i fellesskap laget av egen kokk. Mødrene skulle holde seg i aktivitet, samt ha opplæring i f. eks. håndarbeid. Institusjonen ble bygd med åtte leiligheter, lekerom, hobbyrom, samt felles kjøkken og stue. Fra at mødrehjemmet var et omsorgstilbud til unge mødre, har det i de senere år blitt en utredningsinstitusjon, en utvikling som er i tråd med det øvrige barnevernstilbudet. Det innebærer at nå er det hele familier som kan komme og bo der en periode, for utredning. Dette har medført en ombygging fra åtte til fem leiligheter. Leilighetene har fått egne kjøkken for at familiene skal øve på å bo alene. Ombyggingen har ikke endret planløsningen noe mer enn at det har blitt færre leiligheter. I 1. etg har det som tidligere ble brukt som hobbyrom ect, blitt møterom. Kilder: Presentasjonsbrosjyre for Bergen Mødrehjem. Hordaland fylkeskommune, 1992. Formål: Formålet med fredningen er å sikre Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes, som et kulturhistorisk og arkitektonisk viktig eksempel på et formålsbygd mødrehjem. Formålet er å sikre bygningens institusjonsutforming og arkitektoniske uttrykk gjennom fredning av eksteriøret. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Institusjonshistorien strekker seg tilbake til 1904, den gang het det Bergen mødrehjem. Mødrehjem var botilbud for unge mødre som trengte omsorg, dette var lenge en utbredt institusjonstype. Institusjonen har i dag formålsbygde lokaler fra 1991. Den er bygd etter datidens pedagogiske prinsipper for denne typen institusjon med egne leiligheter, med mulighet for bistand fra ansatte ved behov. Alle måltider ble inntatt i fellesskap og mødrene skulle holde seg i aktivitet, samt få opplæring i for eksempel håndarbeid. Mødrehjemmet er en institusjonstype som ikke hadde samme (sosiale/barnevernsfaglige) grunner som barnehjemmene til å utformes som en bolig. Bygningen er tegnet av arkitektkontoret Røstøen & Larsen AS. Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes er eksempel på institusjonstypen mødrehjem i formålsbygde lokaler. Mødrehjemmene var ikke ment for langtidsopphold. Mødrene skulle klare seg selv i egne hybler med bistand fra de ansatte. Mødrehjemmet har dermed et tydelig institusjonspreg. Bygningne har et postmoderne arkitektonisk uttrykk med strukturmalte betongvegger, sprossedelte vinduer, torvtak, søyler og natursteinsforblendet pipe. Arkitekturen gjør bygningen spesiell i barnevernssammenheng. Kommentar fra SKE: Vernevurdert 22.10.08 (K-møte). Kilde: Presentasjonsbrosjyre for Bergen mødrehjem, 1992.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1991
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10202
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170127-1
    målemetode
    • 67
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:19:03Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-09-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2574884

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2574884
    id
    • 2574884
    bygningsnummer
    • 17813641
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Anlegget ligger usjenert i landlige omgivelser i kort avstand fra E6 på Hamar. Tomten er delvis skrånende og delvis opparbeidet og beplantet. Utomhusplan er utarbeidet og skal iverksettes. På samme tomt lå Bjørketun barnehjem mellom 1880 og 1996. Viensenteret er en ren akuttinstitusjon med åtte plasser for gutter og jenter i alderen 13 til 18 år. Senteret er todelt og består av en åpen og en lukket avdeling. I alt har Viensenteret 25 stillingshjemler på heltid, i tillegg til to fulle årsverk ved Barnevernsvakten. FORMÅL AV FREDNING Formålet med fredningen av Vien-senteret er sikre anlegget fra 2002 som en viktig barnehjemsinstitusjon både sektorhistorisk og arkitektonisk. Et godt eksempel på den store satsingen i barnevernssektoren på begynnelsen av 1990-tallet. BEGRUNNELSE AV FREDNING Vien-senteret er tegnet av ASH Arkitektstudio Hamar. Bygningen har god kvalitet i materialbruk og høy arkitektonisk verdi. Bygningen, som inneholder boenheter, kontorer og gymsal, har vist seg fleksibel i planløsningen slik at den med letthet tilpasses nye behov. Den store satsningen i barnevernsektoren 1990-93 medførte endringer både når det gjaldt drift av institusjoner og utforming av nybygg innen sektoren. Spesialskolene ble lagt ned, og bruken av fosterhjem økte, og man forsøkte å unngå institusjonsplassering av småbarn (0-12). Gruppen som fikk institusjonsplass er ungdom med store omsorgsbehov. Det ble i større grad samlokalisering av ulike faggrupper i institusjonene og dette medførte behov for flere kontorplasser. EIENDOMSHISTORIKK 1880: Vang og Furnes barnehjem opprettes, for piker 1886: 22 barn, et noenlunde stabilt tall 1880-årene: Fjøs og stall blir bygd 1926: Første gutt tatt opp på hjemmet 1948: Fylkeslegen i samråd med Vang Røde Kors redegjør for bygging av nytt hjem 1950, ca: Nytt uthus bygges 1951: Barnehjemmet overdratt til Vang Røde Kors som ansvarlig for videre drift 1952/53: Navnet endres til Bjørketun 1970-årene: Driften sikres ved at Vang, Stange, Hamar og Ringsaker kommuner garanterer for underskuddet 1980-tallet: Hedmark fylkeskommune overtar driften 1998: Bjørketun revet. Intitusjonen holder til i leide lokaler. Nybygg, Viensenteret, settes opp på samme tomt 2002: Viensenteret tas i bruk 2004: Staten overtar FORMÅL FREDNING ENKELTMINNE Formålet med fredningen av Vien-senteret er å sikre anlegget fra 2002 som en viktig barnehjemsinstitusjon både sektorhistorisk og arkitektonisk. Et godt eksempel på den store satsingen i barnevernssektoren på begynnelsen av 1990-tallet. Formålet med fredningen av Vien-senteret er å sikre en viktig barneverninstitusjon av høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE FREDNING ENKELTMINNE Vien-senteret er tegnet av ASH Arkitektstudio Hamar og oppført i 2002. Bygningen består av to fløyer sammenføyet med en pergola som fortsetter langs hele byggets forside. Store vinduer preger hele den buete fasaden. To av søylene ved inngangspartiet er malt for å ligne bjørkestammer med henspeiling til det tidligere Bjørketun barnehjem som lå på samme tomt i årene mellom 1880 og 1996. Det store entrépartiet med glassfasade gir rommet et inne-/utepreg og samspiller med fasaden. Vien-senteret har et arkitektonisk uttrykk som er et resultat av den store satsingen på barnevernssektoren i begynnelsen av 1990-tallet, som innebar omlegging av driftsformer og tilføring av midler. Institusjonene skulle ikke lenger ha et uttrykk som vanlig bolighus, men fikk i stedet tydeligere institusjonspreg.
    kulturminneDatering
    • 201
    kulturminneDateringEksakt
    • 2002
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10200
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170129-1
    målemetode
    • 70
    nøyaktighet
    • 36
    navn
    • Vien-senteret - Hamar / Vien-senteret - institusjonsbygg
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:19:03Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301