https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2583895
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Uthusbygningen er en en-etasjes U-formet bygning i utmurt bindingsverk. Utvendig er veggene panelkledde, for det meste med tømmermannspanel, men et par av veggene på sidefløyene har supanel. Grunnmuren er av bruddstein i kalkmørtel. De ulike fløyene har pulttak, enkelte av dem er sammenkoblede slik at de fremstår som saltak. Takene er tekket med eldre takpanner av rød tegl. Bygningen har fire inngangsdører mot gårdsrommet. Mesteparten av de smårutede vinduene er nylaget etter mønster av eldre vinduer som er lagret i bygningen.
Innvendig er det spesielt to rom som er interessante, atelieret og utedoen. Vinduene i vegg og tak i atelieret antas å være originale, det samme gjelder teglstensgulvet. Utedoen har elementer av en gammel teglmur som har vært del av en tidligere bygning på stedet. En trelem i gulvet skjuler fortets nødutgang - en gang i fjellet med utgang på øyas østside.
Historikk:
1757: Av et kart fremgår det at kommandantens uthus er blitt bygget nytt dette året. (NRA AB 40). Det skal ha vært et bindingsverkshus kledd med bredder, som rommet kornlager og fjøs.
1763: Kommandantens uthus beskrives nå som «et bakhus hvorudi en kostall og rum for smaa kreaturer av bindingsverk med mur kledt med bredder.–» (Gjengitt hos Sten Møller 1973: 39). Ser man på kart fra tiden (bl.a. NRA AB 40 fra 1757) og sammenholder dem med dagens situasjon, synes det å være delvis sammenfall mellom uthusbygningen av idag og 1757. Dette forklarer at bygningen har flere rom i utmurt bindingsverk, som må være opprinnelige deler av konstruksjonen.
1880: Fyrvokteren på Stavernsodden fyr flyttet inn i kommandantboligen. (Stangeland og Valebrokk 2001: 232) Muligens under dennes botid, muligens etter 1910, ble fløyene som gjør at uthusbygningen danner et nesten sluttet gårdsrom med kommandantboligen, bygget. Det kan også være andre forklaringer på deres tilkomst. Torbjørn Hegg har foreslått at vinkelhuset mot øst og sør har fungert som sauefjøs. (I følge et møtereferat datert 27. sept. 1976 i RAs arkiv)
1910: Sannsynligvis ble uthuset bygget om til et sluttet gårdsrom i forbindelse med at Bildende Kunstneres Styre ble leietager på Citadelløya. Bygningen hadde den gang tradisjonelle uthusfunksjoner.
1979: Atelierer for kunstnerne ble innredet i uthusbygningen. Murveggene i de eldste delene, atelier I og III, ble pusset og hvittet. Taket og øvre del av veggene, som består av reisverk og ytterkledning, ble isolert. Atelier II, som ikke hadde vegger i utmurt bindingsverk, kun reisverk og ytterkledning, ble fullisolert. I atelierene I og II ble det støpt nye gulv. All innvendig kledning ble utført med gipsplater og som isolasjon ble det brukt mineralull. (RAs arkiv)
1990: En av ytterveggene mot gårdsrommet ompanelt, taket lagt om og nye vindskier. (RAs arkiv)
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Kommandantboligens uthus - Citadelløya
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)