Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2584538

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2584538
    id
    • 2584538
    datafangstdato
    • 2020-09-23T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2022-01-25T16:05:21Z
    informasjon
    • Beliggenhet: Nordlaguna - Ved Nordlaguna nedenfor Gamle Metten. - Historisk hendelse: I 2008 var den laftede badstuen fremdeles i stand, dog uten tak. I 2012 var den for øvrig falt sammen. Det hender at vannet i lagunen når helt frem til bygget.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • Meteorologiske anlegg (1921 -) - Byggeår: 1949 - Forfalt år: 2012
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10104
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lokalId
    • 272859-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Badstu ved Gamle Metten
    oppdateringsdato
    • 2026-03-09T11:49:22Z
    opphav
    • Statsforvalteren i Nordland
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2010-11-19T00:00:00Z
    vernelov
    • FJM
    verneparagraf
    • 4.3.2 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 2584539

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2584539
    id
    • 2584539
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • har ikke
    datafangstdato
    • 2020-09-23T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2022-01-25T16:20:03Z
    informasjon
    • Andersenhytta ble satt opp under en fangstekspedisjon organisert av Lars L. Haugen. Både denne ekspedisjonen og den første norske fangstekspedisjonen til Jan Mayen i 1906-07 brukte den østerriske polarårstasjonen Østerrikeren som hovedbase, men ekspedisjonen til Haugen bygde i tillegg bistasjoner rundt omkring på øya, som for eksempel Andersenhytta. Andersenhytta er den eneste gjenstående hytta i dag, og den eldste hytta som ble brukt under norsk revefangst på øya. Beliggenhet: Nordlaguna - Inntil brinken på nordsiden av Nordlaguna. - Byggeteknikk: Hytta var bygget av to rekker med drivtømmer reist på høykant mot en mønestokk. Bakenden står inntil skråningen og det er ingen spor etter dør eller vegg på fremsiden. En stein- og jordvoll støtter stokkene nederst. - Tilstandshendelse: I 2007 fikk Susan Barr fra Riksantikvaren, sammen med konserveringshåndverkerne Yngvar Wennevold og Torgeir Haraldsen, inspisert Andersenhytta for å planlegge en eventuell restaurering i 2008. Alle veggstokkene var svært morkne og var i ferd med å sige forover. Denne prosessen hadde pågått i mange år allerede, men det så ut som om det ville være nødvendig å bytte ut alle stokkene dersom noe som helst bevaringsarbeid skulle gjøres. Det syntes også klart at stein- og jordvollen rundt hytta opprinnelig hadde vært taktekkingen – dvs at stokkene hadde vært kledd med steinheller som muligens ganske tidlig hadde sklidd nedover. Konklusjonen ble at en ”restaurering” faktisk ville innebære å ta konstruksjonen helt ned og bygge den opp igjen etter beste evne med nye materialer – m.a.o. å rekonstruere hytta så godt som mulig på samme sted. Originalen ville derved blitt ødelagt og dens potensial som autentisk kilde ville blitt borte. Dersom en ikke gjorde noe, ville denne særegne hytta falle ned og opplevelsesverdien bli borte. Det ble derfor besluttet å lage en kopi som både kunne stå som et fremtidig vitnesbyrd om hvordan den eldste bistasjonen på Jan Mayen hadde sett ut og som under byggingen og i tiden etterpå ville være et forskningsprosjekt for å se om originalen var blitt bygget på samme måte som Andersenhytta. Kopien heter Susabu. - Historisk hendelse: Mangel på ”kulturlag” i Andersenhytta kan tyde på at den ble lite brukt i fangsttiden. Det er imidlertid kjent at det ble brukt av den norske garnisonen på Jan Mayen til tilfeldig lagring under krigen og litt etterpå.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • Fangsttiden (1900-1965) - Byggeår: 1908 - Forfalt år:
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 2421
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 272859-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Andersenhytta
    oppdateringsdato
    • 2026-03-09T11:49:22Z
    opphav
    • Statsforvalteren i Nordland
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2010-11-19T00:00:00Z
    vernelov
    • FJM
    verneparagraf
    • 4.3.2 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 2584632

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2584632
    id
    • 2584632
    bygningsnummer
    • 177476218
    datafangstdato
    • 1999-09-07T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2022-02-10T09:44:56Z
    informasjon
    • SOLVORN, gnr. 76 (=168) Bjørnetun nedre (Solvorn sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian i Soluornum, BK 41a). Nåværende kirke på (gnr. 168) Bjørntun nedre ble reist i 1883 til erstatning for en laftet tømmerkirke bygd rundt 1600. Denne hadde i sin tur erstattet en eldre kirke, trolig en stavbygning. Tømmerkirken hadde rektangulært skip (10x8 m) og smalere, kvadratisk kor (6x6 m). Denne, og trolig også stavkirken, sto ”like ved den gamle kyrkjegarden” (Aaraas & al 2000b:206f). Det middelalderske kirkestedet ligger ca. 90 m SV for nåværende kirkested. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1883
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85525-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Solvorn kyrkje 3
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2001-03-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 2584706

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2584706
    id
    • 2584706
    bredde
    • 880
    bygningsnummer
    • 166735920
    datafangstdato
    • 1993-05-08T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2020-06-18T14:10:12Z
    informasjon
    • Tømra og panelt hus i 1 1/2 et. med kjeller. Flat kvist mot vest, gavlene avvalmet. Ligger midt i Grimstad sentrum med gate/smau på to kanter. Sammenhengende bakbygning i vinkel i 2 et. Iøyenfallende port mot Storgate.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1832-1836
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 1200
    lokalId
    • 86956-0
    målemetode
    • 24
    navn
    • Storgate 22, tidl. GUNDERSENS HUS Gundersens hus hovedbygning
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0904-0204-023
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1924-02-27T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2584969

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2584969
    id
    • 2584969
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • har ikke
    datafangstdato
    • 2018-08-13T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2020-10-05T08:05:48Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Plasstøpt betongkonstruksjon med rulleport. Veggene er forblendet med rosa marmor og delvis med gjennombrutte kvadratiske åpninger, med klare referanser til den 1930-talls funkisinspirerte gjennombruddsrekorden.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1955
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10135
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1300
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 241580-0
    målemetode
    • 99
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Nedre Røssåga kraftverk Portalbygningen
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:57:13Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2020-08-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2585021

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2585021
    id
    • 2585021
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • har ikke
    datafangstdato
    • 2020-08-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2020-08-17T12:04:40Z
    informasjon
    • Lite skur, lengst i vest
    kulturminneDatering
    • 195
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 93286-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Skur
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sysselmesteren på Svalbard
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2020-08-17T00:00:00Z
    vernelov
    • SVL
    verneparagraf
    • 39a (Faste kulturminner fra 1945 eller tidligere)
    versjonId
    • 20180301
  • 2585427

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2585427
    id
    • 2585427
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 80466757
    datafangstdato
    • 1994-08-15T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2020-10-21T15:19:18Z
    informasjon
    • Bygningen er utformet som et helhetlig kompleks sammen med Brannvakten, og er et sjeldent fint bevart eksempel på nyromansk, middelalderinspirert arkitektur i teglstein. Anlegget omgis av en rundbuet arkade som hviler på åttekantete søyler, alt utført i rød tegl, inklusive gulvet i arkadene. Kapitélene er dels av huggen stein og dels av zink (ifølge arkivalia). Mot Karl Johans gate har kapitélene enkle akantusblad, mot Dronningens gate/Storgata er et rikere bladverk samt generell rikere fasadeutforming med fialer på gavlspissene og middelalderinspirerte blindarkader under taket. Bygningen er tilpasset terrengfallet og har etasjer på ulike nivå, dels ikke i korrespondanse mellom de ulike byggetrinnene. Fasadene mot gate er mest forseggjort, med rikere utforming av murverk, kapitelér og utskårne døroverstykker/vinduer. Mot gårdsrom er elementene enklere i utførelsen, men konseptet med overdekket arkade/loggia og inngang til de mange små bodene er det samme. Enkelte opprinnelige fyllingsdører samt de fleste halvmåneformete overvinduene er bevart i anlegget, noen andre vinduer er også 1800-talls. For øvrig er elementene fornyet på 1900-tallet, i hovedsak med tilnærmete kopier fra 1960-åra. Takene er tekket med sortglassert enkeltkrum tegl, som dels er skiftet med ny stein (mot gårdsrom). Over tak er en mengde karakteristiske piper av rød tegl.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1841-59
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10120
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86134-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • KIRKERISTEN / Basarhaller - Stortorvet 1B
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:59:07Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0105-035
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2585431

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2585431
    id
    • 2585431
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 80470126
    datafangstdato
    • 1994-08-15T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2020-10-22T13:24:47Z
    informasjon
    • Bygningen har en markant plassering på Christiania torv, med en pendant i Rådmannsgårdens trappegavl på motsatt side av Rådhusgata. Disse to 1600-tallsgårdene danner en historisk ramme rundt det gamle torget i Cristiania, begge oppført av rådmann Lauritz Hansen kort etter anleggelsen av byen ved Akershus festning i 1624. Gamle rådhus har en toetasjes 1600-tallsfløy mot Rådhusgata, med nytolket gavlmotiv fra 1917 mot torget. Mot Nedre Slottsgate ligger en toetasjes fløy fra midten av 1800-tallet. Begge fløyene har fasader av pusset og kalket mur og vinduer fra senere faser, som gir dem et enhetlig preg. I gårdsrommet ligger nyere tilbygg og lager for kjøkkenet. Det er dør og overdekket passasje for varelevering langs gavlen på murbygningen mot Nedre Slottsgate. Sørvest for anlegget er det anlagt uteservering, med adgang gjennom en port fra gata. Bygningens eksteriør er preget av ombyggingen i 1917. Etter dette er det kun gjort mindre endringer. Bygningen består av en toetasjes bygning fra 1641 mot Rådhusgata, en toetasjes fløy fra midten av 1800-tallet mot Nedre Slottsgate, og kjøkken- og trappetilbygg fra 1917 i gårdsrommet. Her er dessuten en del nyere, mindre tilbygg som er matlager/kjølerom. Hovedfløyene er begge i to etasjer med fasader av pusset og kalket teglmur, og saltak tekket med enkeltkrum sort taktegl. Gavlmotivene i nyrenessansestil på Gamle rådhus er fra ombyggingen i 1917. Vinduene i 2. etasje er i hovedsak krysspost med sprosse i empirestil, mens det i 1. etasje er satt inn større utstillingsvinduer. Det er flere dører mot gate, men kun to er i bruk. Terrenget har antakelig ligget betydelig lavere ned på kjellermuren, som da har hatt vinduer inn til hvelvene. Anlegget framstår som enhetlig, men med visse arkitektoniske avvik i de ulike byggetrinnene. I eksteriøret er det meste av overflater og detaljer fornyet i flere omganger.
    kulturminneDatering
    • 160
    kulturminneDateringEksakt
    • 1641 og 1850-årene
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10189
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86143-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Gamle rådhus - Nedre Slottsgate 1/Christiania torv 1
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:59:08Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0101-005
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2585433

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2585433
    id
    • 2585433
    bygningsnummer
    • 80470525
    datafangstdato
    • 1997-10-27T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2020-10-22T14:53:01Z
    informasjon
    • Horngården ligger sentralt plassert i Oslo sentrum, ved Egertorget, på hjørnet av Karl Johans gate og Øvre Slottsgate. Bygningen er orientert ut mot Egertorget og er et viktig blikkfang langs Karl Johans gate. Den har inntrukket byggelinje i forhold til de andre bygningene langs Karl Johans gate. Horngården er tegnet av arkitekt Lars Backer, og den ble planlagt som Oslos første høyhus med 12 etasjer pluss en toppetasje. Byggeanmeldelsen i 1928 førte til en heftig avisdebatt både om høyhus og "skyskrapere" i sentrale bystrøk og om forretningsgårdstyper i sin alminnelighet. Bygningsmyndighetene innvilget ikke søknaden om dispensasjon fra gjeldene bygningslov. Horngården ble deretter byggeanmeldt etter gjeldene bygningslov med 8. etasjer og 22 meter til overkant gesims. Konstruksjonen ble likevel dimensjonert slik at bygningen ved en senere anledning eventuelt kunne påbygges opp til 13 etasjer. Etter arkitekt Lars Backers tidlige død i 1929 ble Horngården fullført av hans unge kompanjong arkitekt Frithjof Platou. Byggherre var firmaet H. Horn & Co. Gården var ved sin ferdigstillelse i 1930 en meget moderne forretningsgård, med utstrakt bruk av nye bygningsmaterialer og ny bygningsteknologi. Ved ferdigstillelsen i 1930 ble Horngården positivt omtalt både i dagspressen og i fagmiljøet. Bygningen ble tildelt Sundts premie for god arkitektur i 1930. Lars Backer la vekt på å utforme en forretningsgård helt etter den nye stilretningen ute i Europa. I ettertid kan man se at bygningen nok har større innslag av hollandsk arkitektur og amerikanske skyskrapere i nyklassisistisk stil enn Lars Backer og samtiden nok ville innrømme. Nabogården, Øvre Slottsgate 19, er også tegnet av arkitekt Lars Backer og sluttført av arkitekt Frithjof Platou. Gårdene er to adskilte enheter både funksjonelt og konstruksjonsmessig, men henger godt sammen formalt og visuelt.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1930
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lokalId
    • 86145-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Horngården - Øvre Slottsgate 21
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T02:59:09Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0103-068
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1997-10-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2586035

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2586035
    id
    • 2586035
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • har ikke
    datafangstdato
    • 2020-09-23T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2020-10-30T10:57:40Z
    informasjon
    • Hytta ble bygget som en ekstra bistasjon og var oppkalt etter Fritz’ kone Margareth Johanne Dalsbø. På et bord over døren er det skåret inn: 'Camp Margareth 1929 Bygd av F og R Øien 10/10'. Beliggenhet: Titeltbukta - Opprinnelig nord i Titeltbukta, men ble i 1929 flyttet sørover i bukta.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • Fangsttiden (1900-1965) - Byggeår: 1926 - Forfalt år:
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10001700
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 272846-0
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Margareth hytta - Camp Margareth
    oppdateringsdato
    • 2026-03-09T11:49:22Z
    opphav
    • Statsforvalteren i Nordland
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2010-11-19T00:00:00Z
    vernelov
    • FJM
    verneparagraf
    • 4.3.2 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301