https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2603017
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Sykehuset er oppført i ni etasjer, med underetasje og kjeller inn i det sterkt skrånende terrenget. Terrengtilpasningen er følsomt gjennomført ved hjelp av avtrappende deler, både på den høye siden, med økonomifunksjonene i en utskytende fløy, og på den lave siden hvor et enetasjes inngangsparti opprinnelig med radiologiavdeling er plassert. Dessuten er nordfløyen én etasje høyere enn sydfløyen, i overensstemmelse med terrenget på inngangssiden. Oppdelingen av fasadene skjer med små planforskyvninger av volumene og variert fasadebehandling: murstein eller puss i hovedetasjene, og imitert liggende panel (i puss) eller bruddsteinsforblending som overgang til fjellgrunnen.
Hovedvolumene er sydfløyen som er pusset og har fire hovedetasjer; denne er forbundet med det likeledes pussete trappehuset med fem hovedetasjer. Hovedtrappa fremtrer i fasaden mot vest som et vindu i nesten bygningens fulle høyde, og utført med glassbyggestein. Innvendig er trappehuset av svært høy estetisk kvalitet, men er i dag delvis endret. På nordsiden av trappehuset er nordfløyen med tre hovedetasjer og fasader i tegl. På inngangssiden er noen utskytende deler, bla den gamle ambulanseinngangen (hvor baldakintaket nå er fjernet) og et ovalt trappehus, av Øvergaard benevnt "silo-trapp".
Kortsiden mot nord har en særpreget utskytende 1.etasje, som i dag har mistet noe av uttrykket ved tilbygget av legevakta. Sistnevnte er kledt med en type bølgeblikkplater og "silotrappa" har fasadebehandling som om bølgeblikkplater var blitt brukt til forskaling. Nordfløyen har i nyere tid fått et større takoppbygg (teknisk rom) som nesten gir inntrykk av en egen ekstraetasje. Resepsjon og vestibyle er et énetasjes utbygg, kalt østfløyen, som egentlig består av tre småfløyer opprinnelig gruppert om et lite atrium. Denne er i 2007 overbygd og ombygd innvendig.
Inngangen til resepsjonen har fortsatt det djerve baldakintaket i behold, og mange andre av de særtrekk som knyttet seg til Øvergaards formspråk, bl.a de spesielle tegnene som var hans signatur, og de sprosseoppdelte vinduene som ble brukt der hvor det var fellesrom. Vinduene ellers i bygningen var énrams. Takene i østfløyen, som i komplekset ellers, var saltak med meget lav vinkel. I kjelleretasjen er det svært autentiske kapellet med dertil hørende rom. Inngangen til disse funksjonene skjer gjennom en hvelvet port som er innpasset i gråsteinssokkelen, noe som gir utformingen et lett arkaisk preg. Vestfløyen er et tilbygg i tre etasjer med økonomifunksjoner, hvorav bare én helt over bakken.
De to sokkeletasjene er forblendet med naturstein, mens toppetasjen har samme fasadebehandling som hovedbygningens under- og kjelleretasje: malt betong som imiterer supanel. Bruken av naturstein som overgang til fjellet er benyttet på flere steder på vestfasaden, bl.a i oppbygde støttemurer, men også i forbindelse med kjelleretasjen på sydfløyen og terrassen utenfor. Denne er med sine svungne former både svært tidstypisk og særpreget for Ole Øvergaards estetikk. Terrassen er tilknyttet en spisesal som med sin autentisitet og svært rikt dekor kan vurderes som et av de interiørmessige høydepunktene i sykehuset. Særlig kan den forseggjorte himlingen, utført etter en konkurranse av maleren Anders R. Andersen, fremheves. Når det gjelder det sykehusteknisk nye ved Halden sykehus fremholdt Øvergaard selv at alle behandlings- og undersøkelsesavdelinger, kontor og administrasjon var samlet i 1. etasje.
Fra SKE: I Sykehuset Østfold HFs registrering består det opprinnelige sykehuset av fem ulike deler, her er disse (Nordfløy; Sydfløy; Trappehus; Vestfløy og Østfløy) slått sammen til én. I tillegg kommer et senere tilbygg, Legevakta. Byggekunst, nr 3. 1954 og Johanson, A og Ystrøm, B. 2002. "En kjærlighetserklærng til Halden sykehus.
Interiør:
Trappehus: Sykehusets hovedtrappehus med rekkverk, vindu av glassbyggestein, etc, vurderes å være av svært høy estetisk verdi.
Spisesalen: Spisesalen går over to etasjer og er og forbinde den underste etasjen med en uteplass. Dette er et karakteristisk grep hos Øvergaard, og går igjen i flere sykehus, bl.a Fredriksstad og Akershus. Utformingens høye kunstneriske kvalitet og interiørets autentisitet skiller likevel spisesalen i Halden klart fra andre tilsvarende steder. Et særpreget trekk i Halden er også de svungne terrassemurene som både knytter an til spisesalen og til sykehusets generelle utforming.
Kapellet: Kapellet har et særpreget utformet overlys, og er generelt preget av både høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. Et viktig trekk er utformingen av kapellets hovedinngang i fasadens gråsteinsmur.
Resepsjon: Resepsjonsområdet er blant det mest særpregede og mest omsorgsfullt utformede på Halden sykehus. Nevnes kan den kraftfulle baldakinen over inngangen, de særpregede småvinduene i fasaden og utformingen av gårdsplassen mellom fløyene. Her har vi blant annet et småsprosset og buet vindusparti, søyler med stucco lustro og edeltredører.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)