Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2622289

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2622289
    id
    • 2622289
    bredde
    • 740
    bygningsnummer
    • 139853334
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Langstrakt bygning langs sørsida av gardsrommet. For det meste lafta, men delar av første etasje i austdelen er av standarverk. Kledd med supanel, måla grønt i N og V, lys oker i S og A, med detaljar (hjørnebord, gesimsar, vindskier og gerikter) i gråkvitt. Halvvalma utsvaia tak tekt med raud enkeltkrum tegl. Låg, pussa grunnmur i N og A. Den vestlege halvdelen har ein høg etasje med store seksruta krysspostvindauge, og tofløya sveitsarstildør i N. Den austlege halvdelen har to låge etasjar. I S fire tofløya dører, måla blå, ei av dei med fiskebeinspanel, i N ei tofløya og ei enkel dør, begge raude og med fiskebeinspanel. Vindauge av litt ulike typar, for det meste småruta. Austdelen var fjøs og løe, vestdelen med uviss opphavleg bruk, men i dag prega av ei ombygging frå seint 1800-tal til arbeidsstove eller liknande.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lengde
    • 2130
    lokalId
    • 87162-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    oppdateringsdato
    • 2022-07-13T11:57:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1201-0128-115
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2623457

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2623457
    id
    • 2623457
    bygningsnummer
    • 192979013
    datafangstdato
    • 2017-12-12T16:31:15Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-12T15:59:58Z
    informasjon
    • Eiendommen ligger i Polmak (Buolbmát), en bygd sør i Tana kommune. Polmak ligger på sørsiden av Tanaelva, ca én kilometer øst for riksgrensen til Finland. Eiendommen ligger mellom riksveg 895 og Tanaelva og er på 7,7 mål. Den har to bygninger; tollstasjonen, en enkel toetasjes bygning, opprinnelig bygd som bolighus i 1954, og en garasje. Uteområdet består av en delvis asfaltert og delvis gruslagt plass på nordøstsiden av tollstasjonen, langs riksvegen, og en gressplen med enkel beplantning rundt bygningens øvrige fasader. Eiendommen for øvrig består av krattskog. Til info: En tomt kalt Grensenes ble fradelt av statsgrunn (til staten) i 1949, og ble i henhold til St.meld. nr. 10, 1958, ss 454 benevnt som Polmak tollstasjon. Tollstasjonen lå under Vadsø tollstedsdistrikt. Ifølge Statsbyggs eiendomsregister, Propman, er denne eiendommen solgt og er av typen ubebygd grunn/friareal (kompleksnr 2508). Grensenes ligger to kilometer unna nåværende tollstasjon. Dette er altså en annen eiendom enn nåverende 150 Polmak Tollstasjon. Matrikkelopplysninger: Polmak handel (bruksnavn) er en eiendom etablert i 1835. Kilder: St.meld. nr 10 1958 side 104 og 454 St.meld nr 10 1932 side 395 Eiendomshistorikk: Bygningen som i dag huser tollstasjonen, ble oppført som lensmannsbolig med kontortilbygg i 1954. På nabotomten, som i dag er i privat eie, ligger lensmannsbetjentboligen som ble oppført i 1947/50, og som er nevnt i St. meld. 10. Dagens tollstasjon ligger på en eiendom kalt Polmak handel, og er ifølge St.meld. nr. 10, 1972, m. fl. anskaffet i 1948. I følge skjøtet fra 1948 ble eiendommen "Polmak handel" overdratt til Det Kongelige Justis- og Politidepartementet. I 1955 ble det fradelt en parsell på eiendommen og overdratt til Samferdselsdepartementet, Hotell- og Turistdirektoratet. Den utskilte parsell fikk bruksnavnet "Polmak Fjellstue". Ifølge St. meld. 10, 1958 var eiendommen "Polmak handel" på 60 mål. I 1964 ble Polmak kommune slått sammen med Tana kommune. Det var to lensmannskontor fram til 1970, da lensmannskontoret i Polmak ble lagt ned og tollvesenet overtok lokalene. Tollstasjonsbestyreren bodde på stedet fram til ca. 2000. Riksveg 895 som går forbi Polmak tollstasjon ble anlagt i 1970. Tidligere lå tollstedet 5 mil vestover langs Tana elv hvor det var fergeforbindelse over til Finland. Eiendommen forvaltes av Statsbygg og er leid ut til Tollvesenet. Kilder: - St. meld. Nr. 10 1932, 1958 og nyere - Dagbok nr. 352, 17.03.1961, Tana og Varanger sorenskriverembete - "Verneverdier for eiendommer som brukes av Tollvesenet", NIKU, rev. 9.aug. 2007 Beskrivelse fra enkeltminne: Bygningen består av to deler, en opprinnelig boligdel på to etasjer og en kontordel på én etasje. Begge er oppført samtidig i 1954. Bygningen er i bindingsverkkonstruksjon med kledning av tømmermannspanel. Den har saltak med platekledning. Hovedinngangen er på kontordelens sørvestfasade. Bygningen har også en inngang mot sørøst, som trolig fungerte som privatinngang til boligdelen. Den opprinnelige boligdelen er på 80 kvm over to etasjer samt kjeller og kontordelen på 40 kvm. I kjelleren var det opprinnelig to arrestrom. Arkitekturen er karakteristisk for mye av den enkle og mer standardiserte boligbebyggelsen på 1950-tallet og for gjenreisningsarkitekturen. I dag (2013) bor det ingen i huset og hele bygget brukes som tollstasjon. Innvendig er det gjort store endringer. Det er lite autentisk, med unntak av et tidstypisk kjøkken i første etasje. Innredningen i kontordelen er av nyere dato. I dag finnes kun den ene fengselscellen i kjelleren, som er tom. Historikk fra enkeltminne: 1954: Oppført som lensmannsbolig med kontordel. 1970: Bygget om til tollstasjon med tollbestyrerbolig. Vinduene i alle fasader er trolig skiftet før 1970. Fasaden ble modernisert i 1972, ifølge tegninger. Terrassen på baksiden, mot sørøst, er trolig oppført på dette tidspunktet. Verandaen i annen etasje ble trolig utvidet i dybden og understøttet med søyler omkring år 2000. Rekkverket ble samtidig skiftet fra liggende bord til vertikale sprosser med utskjæringer. Inngangspartiet er trolig endret rundt samme tid; inngangsdøren er skiftet, reposet utvidet og ny trapp og rampe oppført. Foto i kompleksrapporten viser inngangspartiet slik det var før ombyggingen. Eiendommen forvaltes av Statsbygg og er leid ut til Tollvesenet. Formål og begrunnelse fra enkeltminne: Formålet med fredningen er å bevare Polmak tollstasjon som et arkitekturhistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på tjenestebolig oppført av staten som en del av gjenreisingen etter annen verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturer i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Polmak tollstasjon er svært tidstypisk og et godt eksempel på 1950-tallsarkitektur representativ for gjenreisningsperioden etter annen verdenskrig. Eksteriørmessig er bygget godt ivaretatt, kun med små endringer. Bygget er formålsbygd som lensmannsbolig med kontordel, men ble i 1970 gjort om til tollstasjon med tollmesterbolig. SKE: Reguleringsår: 1978 I "Reguleringsplan for et område i Polmak, Tana kommune" fra 1978 er de to bygningene på eiendommen, samt de nærmeste arealet rundt dem, regulert til offentlig bebyggelse. En god del av eiendommen for øvrig er regulert til område for jord- og skogbruk, mens den nordøstligste delen av eiendommen er uregulert. (pr 2014) Kilde: Statsbyggs eiendomsregister, Propman Byggeår: 1954 Opprinnelig arkitekt: Ukjent Opprinnelig byggherre: Staten
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10186
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 235843-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Polmak tollstasjon
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-09-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2623770

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2623770
    id
    • 2623770
    bredde
    • 920
    bygningsnummer
    • 178411888
    datafangstdato
    • 2002-11-04T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:20Z
    kulturminneDatering
    • 150
    kulturminneDateringEksakt
    • 1549
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lengde
    • 3290
    lokalId
    • 87646-1
    navn
    • Kyrkjhorne / grindløe
    oppdateringsdato
    • 2022-04-03T01:10:57Z
    opphav
    • Møre og Romsdal fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1444-0102-083
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2002-10-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.3 (Fredning av byggverk 1537-1649)
    versjonId
    • 20180301
  • 2624562

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2624562
    id
    • 2624562
    bygningsnummer
    • 139924452
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    informasjon
    • Liten, teglmurt bygning med kvadratisk grunnplan og platetekket saltak. Toramsvindu på gavlvegg. Historikk: Antagelig oppført 1943. Bygning med tilsvarende grunnplan er ihvertfall inntegnet på den tyske leirplanen. Ingen kjente endringer. Formål: Formålet er å bevare bygningen som vesentlig element i Espeland fangeleir og som arkitektur- og kulturhistorisk viktig eksempel på et godt bevart eksempel på bygg for teknisk infrastruktur (pumpehus) fra okkupasjonsårenes fangeleirer i Norge. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Pumpehuset hadde en viktig funksjon i vannforsyningen i leiren. Bygningen er et typisk eksempel på ekstysk teknisk bygg for leirformål og er etter måten svært godt bevart som det eneste gjenværende av denne typen fra okkupasjonsårene. Bygningen inngår som et vesentlig element i okkupasjonstidens fangeleir på Espeland. Bygningens eksteriør er opprinnelig med opprinnelige detaljer. Bygningen har stor historisk og symbolsk verdi lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå. Kommentar fra SKE: G./b.nr. 290/55 er på kommuneplanens arealdel 2006-17 angitt som uregulert byggeområde.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1943
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1555
    lokalId
    • 174914-11
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • 18 pumpehus
    oppdateringsdato
    • 2022-04-05T08:21:15Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2625183

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2625183
    id
    • 2625183
    bygningsnummer
    • 180712518
    datafangstdato
    • 2000-02-10T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • I 1872 ble nåværende langkirke i tømmer reist noen titalls meter øst for der kirken fra 1682 var blitt bygd, inntil/øst for den gamle kirkegården (Brodahl 1944). Da nåværende kirke ble bygd måtte man først fjerne en bygning som sto på byggestedet, nemlig den gamle hovedbygningen på Vestnesgodset.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1872
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85815-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Vestnes kyrkje 3
    oppdateringsdato
    • 2022-04-05T14:32:11Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2001-03-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 2625195

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2625195
    id
    • 2625195
    bygningsnummer
    • 156827401
    datafangstdato
    • 1995-07-04T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:52:01Z
    informasjon
    • Det gamle kirkestedet i bygda lå på Bø øvre, ID 49490, ca. 6,5 km nordvest for dagens kirkested. Bødal, eller Jedradal, stavkirke sto der og ble revet før 1784.
    kulturminneDatering
    • 174
    kulturminneDateringEksakt
    • 1784
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85817-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Vestre Gausdal kirkested
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2000-12-07T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 2625197

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2625197
    id
    • 2625197
    bygningsnummer
    • 192331757
    datafangstdato
    • 2000-07-13T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:52:01Z
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1940
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85818-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Vestre jakobselv kirkested
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:35:48Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2000-11-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 2625201

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2625201
    id
    • 2625201
    bygningsnummer
    • 14969144
    datafangstdato
    • 1995-10-04T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Eldste omtale av en kirke på (gnr. 32) Møglestu [*Myklastofa] er i 1347 (Modgulandar kirkiu sokn, DN IV:323). Møglestu sammen med (33) Lofthus bør på et tidspunkt være utskilt fra (30) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Moland (NG 143) og altså hovedbølet. Østre del av den romanske steinkirken fra 1100-tallet ble revet i 1797, og gjennom påbygg i tømmer fikk kirken da sin nåværende korsformede grunnplan. Det middelalderske skipet utgjør vestre korsarm (Ekroll 1997:244).
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • 1347 - før
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85819-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Vestre Moland kirke
    oppdateringsdato
    • 2022-04-05T14:34:03Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0926-0217-045
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-16T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 2625204

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2625204
    id
    • 2625204
    bygningsnummer
    • 164064964
    datafangstdato
    • 1995-07-06T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:52:01Z
    kulturminneDatering
    • 173
    kulturminneDateringEksakt
    • 1758
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85820-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Vestre Porsgrunn kirkested
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:35:18Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2001-02-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 2625219

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2625219
    id
    • 2625219
    bygningsnummer
    • 186114132
    datafangstdato
    • 2000-06-27T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Nåværende kirke med kirkegård ligger noen få titalls meter (90m)nordnordøst for stedet for den gamle kirketuft og kirkegård. “Da kirken [Vestvik 2] stod paa en uheldig tomt, idet den bløde lergrund hvert aar foraarsagede forskyvninger af bygningen, blev det ved kgl. resl. af 22de oktober 1904 meddelt tilladelse til at nedtage og ombygge den paa en ny tomt i nærheden af det gamle kirkested”.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1905
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85823-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Vestvik kirke 3
    oppdateringsdato
    • 2022-04-05T14:37:23Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2001-05-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301