https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2630308
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Eldste omtale av kirken er i 1589 (Væiklin, Thr.R. s. 72), men prest nevnes i 1342 (Erlenðr prestr a Væiklini, DN II:250). I utgangspunktet ble kirken trolig reist på 1100-tallet som en romansk kirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Dens nåværende form og utseende antyder at den er blitt ny- eller ombygd rundt 1500: kirken har relativt tynne murer (ca. 1,3 m), bredden er for begge bygningsledd uforholdsmessig stor i forhold til lengden, korets grunnflate er uvanlig stor i forhold til skipets, skiftegangene i murene er ujevne og det er innslag av stor, rund åkerstein, og i skipets vestportal er det benyttet tiltuktet bruddstein i stedet for kvader. På 1770-tallet fantes det ikke portaler mot sør verken i kor eller skip, men disse kan eventuelt være gjenmurt etter en brann i 1766. Skipet har derimot fortsatt portaler mot vest og nord. Både i utvendige hjørner, i vindusåpninger og i skipets nordportal er det stedvis anvendt marmorkvader. Harde steinsorter til kvader er et trekk ved nær samtlige av de eldre romanske kirkene i Trøndelag. I og med at erkesetet brøt marmor på øya Almenningen utenfor Fosen gjennom store deler av seinmiddelalderen, kunne det tenkes at marmorkvaderne er hogd til kirken som den står i dag. Likevel, dersom disse kvaderne var blitt hogd til den stående kirken ville vi mest trolig ha funnet komplette marmorkvaderportaler og ikke portaler med kun innslag av marmor slik vi finner det nå. Derfor er det mer sannsynlig at kvaderne stammer fra en kirke i den eldre tradisjon fra før ca. 1200 med harde steinsorter til kvader, og et rimelig byggetidspunkt for den eldre kirken på Veklem kan være rundt midten av 1100-tallet. Kirken brant i 1766 og Schøning noterte under sitt besøk i 1774 (I:284): “Kirken er nu, efter Branden, sat istand igjen, men man har givet den et alt for lidet og uproportioneret Spir. Den har vinduer kun paa den søndre Siide, og desse have tilforn været meget trange og smaae; men nu har man giort et Par af dem større. Indfatningerne, om Dørre og Vinduer, ere af hvide Marmor- eller Kalk-Stene; Resten opført af brudte Graastene, dels af Kuppel-Steene”. Kirken ble rammet av lynnedslag og brant i både 1766 og 1854. Begge ganger ble den bygget opp igjen. I 1689 blåste takrytteren ned. Etter siste brann ble den gjeninnviet sommeren 1855 (Brendalsmo 2006:425ff m/ref.).
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor