Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2647645

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2647645
    id
    • 2647645
    bredde
    • 1700
    bygningsnummer
    • 165842200
    datafangstdato
    • 2012-12-10T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-12-10T15:55:23Z
    informasjon
    • Synteseanlegget ble oppført i 1928-1929 og er attribuert Morgenstiern og Eide. Det lave huset i en etasje for styringsfunksjoner og instrumentering for ovnsgruppene er oppført i funksjonalistisk stil med pusset betong og vinduer med stålrammer. Det flate taket har en enkel utkraging. Bygget er i dag 25x17 meter, men var opprinnelig omkring 100 meter langt. Det besto av en lang betjeningskorridor og flere tilstøtende rom i seksjoner. Gangen og to seksjoner, samt et tilbygd garderobeanlegg mellom dem er bevart i dag. Resten ble revet i 1980-årene. Synteseanlegget var selve sentrum for ammoniakk-metoden hvor H2 og N2 ble bundet til hverandre gjennom katalyse og dannet ammoniakk i gassform. Anlegget besto av en stor og lang utendørs stålkonstruksjon som holdt oppe de 13 meter høye og 80 tonn tunge synteseovnene, og et styringshus langs denne konstruksjonen. Ved starten besto anlegget av sju sirkulatorer og sju ovnsgrupper som hver besto av en synteseovn, forkjøler, regenerator, underkjøler og separator. Få år senere ble anlegget forenklet ved at man fjernet alle sju regeneratorer og underkjølere i fem av gruppene. Anlegget hadde også 10 oljefiltre og to mellombeholdere for flytende ammoniakk. Ovnsgruppe 8 og 9 kom i drift i 1948 og den tiende i 1955. Antallet sirkulatorer økte tilsvarende. Anlegget ble lagt ned i 1986 og revet. Bare en del av styringshuset står tilbake. Rester av stålkonstruksjonen for ovnene er også bevart i form av stående stolper.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1928
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10145
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lengde
    • 2500
    lokalId
    • 159064-10
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Syntesen (bygg 229)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-09-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2647707

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2647707
    id
    • 2647707
    bredde
    • 2700
    bygningsnummer
    • 165842219
    datafangstdato
    • 2012-12-10T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-12-10T15:51:36Z
    informasjon
    • Kompressorhuset for komprimering av blandegass ble bygd i 1928 og er tegnet av Thorvald Astrup. Det er løsrevet fra industriarkitekturens klassisistiske tradisjon og viser tydelig inngangen til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygget er oppført i pusset betong med stålrammer og store og høyreiste vindusfelt i stål som er trukket ut i vegglivet. Det har forsiktig og tilnærmet flatt valmet tak. Bygget har rene og dekorløse flater og mangler historiserende trekk. Produksjonshallen var åpen, lys og luftig. Bygget har utpreget utilitaristisk form. Det var opprinnelig 27 meter bredt og 117 meter langt, men ble i 1946 forlenget vestover til 162 meter. Det har fått nye dører og porter. Bygget skal som nytt ha vært det største kompressorhus i verden. Det rommet da ni liggende blandgasskompressorer for komprimering av nitrogen og hydrogen til synteseanlegget. I perioden 1948-1961 kom ytterligere fire kompressorer. Bygget inneholdt også kompressorer for nitrogen og kullsyre, samt lagertanker og renseanlegg for olje. Anlegget var i drift til 1986.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1928
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10145
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lengde
    • 16200
    lokalId
    • 159064-9
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Kompressorhus (bygg 228)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-09-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2647756

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2647756
    id
    • 2647756
    bygningsnummer
    • 165842162
    datafangstdato
    • 2012-12-10T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-12-10T14:57:20Z
    informasjon
    • Pumpehuset er oppført i 1910 og tegnet av Christian Morgenstierne. Det er utført i en enkel klassisistisk stil med dekorative blindnisjer i upusset tegl ut mot Måna. Bygget på 175 kvadratmeter er i én etasje og oppført i pusset tegl. Nåværende betongdam i Måna ble bygd i 1916 og ombygd i 1922. Pumpehuset bragte vann fra Måna opp til et basseng på baksiden av Ovnshus I. Vannet derfra ble brukt til mange deler av produksjonsprosessen både etter lysbuemetoden og ammoniakkmetoden, bl.a. overrislingen i syretårnene og til kjøling og produksjon av damp i Kjelehuset. Vannet var essensielt i industriproduksjonen. Forbruket kom opp i 1m3 per sekund. Til sammenligning hadde byen Hamburg et forbruk på 1,5 m3 per sekund i 1907. Pumpehuset var hovedkilde for vann frem til Såheim kraftstasjon ble bygd. Stasjonen var deretter reserve og supplerte aggregat 12 i Såheim. Den fungerer i dag som nødpumpestasjon for produksjons- og forbruksvann til næringsparken.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1910
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10145
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lokalId
    • 159064-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Pumpehuset (bygg 249)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-09-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2647768

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2647768
    id
    • 2647768
    bygningsnummer
    • 80834683
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningen er oppført i et system med utkragede dekker på søyler i skillet mellom kontorer og korridorer. Fra fortauet er det trappetrinn i lys granitt til repos foran vindfang. Repos og vindfang i glass er laget som en bru over det fallende bassenget. Vertikale kommunikasjonsstrukturer omfatter hovedvestibyle med trappeløp og to heiser, samt en bitrapp med to heiser i nordre fløy. Rotunden med klare referanser til en vannkraftturbin, strekker seg som en 4,5 meter bred gjennomgående fri åpning i sentrum av vestibylene i alle etasjene. Alle gavler, gesimser, kjøkkenfløy, søyler og tak over terrasse, samt det fallende vannbassenget er oppført i naturbetong. Utvendig brystning er i farget og herdet glass. Alt innvendig treverk er i all hovedsak teak. Kontorbygningen bærer preg av høy materialkvalitet, konsekvent planlegging og integrert utsmykking. Ved oppføringstidspunktet var bygningen svært moderne når det gjaldt blant annet telekommunikasjon. Med bakgrunn i etatens virksomhet, ble det valgt elektrisk oppvarming av bygningen. Kontorbygningen ble oppført som administrasjonsbygg for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Innflyttingen skjedde etter programmet; 17.juni 1964. Bygningen var planlagt å rommet cirka 600 funksjonærer, hvorav også fra andre statlige virksomheter. På grunn av NVEs økte ansvarsområder ble etatens behov for kontorareal større enn opprinnelig planlagt. Blant andre statlige virkomheter som likevel fikk plass de første årene var Norsk Polarinstitutt. I 1995 overtok Entra eiendom AS eiendommen.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10134
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1300
    lokalId
    • 117620-1
    navn
    • Middelthuns gate 29 - administrasjonsbygningen
    oppdateringsdato
    • 2022-05-20T15:13:26Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2011-09-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2651222

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2651222
    id
    • 2651222
    bredde
    • 440
    bygningsnummer
    • 165929217
    datafangstdato
    • 1996-09-23T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:00:57Z
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 480
    lokalId
    • 86786-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • BJØRTUFT SØNDRE / bur
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0826-0206-503
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1989-01-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 2651610

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2651610
    id
    • 2651610
    bredde
    • 530
    bygningsnummer
    • 181442263
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Stabburet er laftet og i to etasjer med åpen sval i første etasje. Gavelveggen mot vest er sponkledd og saltaket er torvtekket. Stabburdet er oppført av Jakob Rimstad etter 1900.
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringEksakt
    • 1900, like etter.
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lengde
    • 640
    lokalId
    • 87293-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Stabbur
    oppdateringsdato
    • 2022-05-27T12:41:40Z
    opphav
    • Møre og Romsdal fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1560-0004-102
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1991-08-29T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2652150

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2652150
    id
    • 2652150
    bygningsnummer
    • 80579241
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 98243-1
    navn
    • Øvrefoss 1
    oppdateringsdato
    • 2022-05-30T15:06:21Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-2303-033
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-04-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2652473

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2652473
    id
    • 2652473
    bredde
    • 950
    bygningsnummer
    • 81502730
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Våningshuset på Vestre Voksen består av to sammenbygde tømmerkjerner, der andre etasje i begge kjerner er kraget ut: søndre kjerne én stokkebredde til begge langsider, og nordre kjerne to stokkebredder kun mot vest - dette er skjult i brede vegger bak utvendig kledning. Nordre kjerne med tønnehvelvet kjeller antas å være eldst, mens søndre kjerne ble flyttet til på slutten av 1700-tallet. Den søndre kjernen hadde todelt grunnplan med utgang til veien. Bygningen fikk et enhetlig eksteriør og innebygget svalgang mot tunet, trolig omkring år 1800. Samtidig ble det bygget et toetasjes arkutbygg mot vest i utmurt bindingsverk, og det ble gjort visse endringer i de eldre tømmerkjernene. Bygningens eksteriør er tilnærmet symmetrisk utformet, men med visse asymmetrier i vinduenes, arkutbyggets og pipenes plassering. Opprinnelige blindvinduer underbygget den nær symmetriske virkningen, men disse ble fjernet ved siste rehabilitering. Bygningen er i to etasjer med stående kledning av vekselpanel, smårutete tofags vinduer og halvvalmet tak tekket med rød enkeltkrum tegl, og to murte piper. Vinduene og sannsynligvis store deler av utvendig kledning og listverk stammer fra restaureringen i 1950-åra. På fasade øst mot tunet er en innebygget svalgang og to doble fyllingsdører.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • deler 1700-tallet, fasader ca. 1800
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 1850
    lokalId
    • 86194-1
    navn
    • Vestre Voksen - våningshus
    oppdateringsdato
    • 2022-05-31T01:10:30Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-5103-002
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1924-02-27T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2653849

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2653849
    id
    • 2653849
    bygningsnummer
    • 184178613
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Beliggende ved merket tursti ved utløpet i nordenden av Langtjønna mellom Femunden og Feragen. Ligger ved tømmerrennen fra Langtjønna til Feragen. Bygningsbeskrivelse: Enkel rektangulær tømmerbygning med bordtekket saltak. 6,6 m lang og 6 m bred eksklusive laftehoder. Areal BRA: 40 Materialbruk: Vinduer: Helt utskiftet. Antagelig 1975 i flg. Statskog. Dører: Enkel labankdør. Eiendomshistorikk: Bygningen ligger i Femundsmarka statsskog, innkjøpt av A/S Røros Kobberverk etter Stortingets beslutning av 27. juni 1936. Oppført i 1890-årene som fløterbu. Tømmeret herfra ble fløtet via Feragen gjennom Håvassdraget til Gjøssvika ved Røros. i 1946 ble bua påbygd i høyden, da Gunerius Drevsjø og far til Henry Solli lå her og reparerte tømmerrennene. I bruk nå som åpen bu i friluftslivet. Kilde: ?Buer i Femundsmarka?. Røros Museums- og historielag 2002. ?Fløtningshistorie i Femundsmarka?. Røros kommune 1997. Utskrevne bubøker er fra mars 2009 arkivert på Rørosmuseet, hvor de er tilgjengelige for alle som henvender seg dit. Formål: Formålet med fredningen er å bevare Langtjønnbua, som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på norsk skogsdrift knyttet til fløting. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Langtjønnbua er en fløterbu fra 1890 og inngår i en større sammenheng med enkle husvær knyttet til fløting, skogsdrift, utmarksnæring og ferdsel. Statskog har tidligere drevet omfattende skogsdrift i traktene. Fløting av tømmer var viktig for norsk skogbruk og forteller en viktig side ved Statskogs historie. Bygningen ligger ved Femundsmarka og området er av stor betydning for friluftslivet. Bygningen må ses i sammenheng med Statskogs andre fløterbuer og tømmerrennene som transporterte tømmer videre til Feragen og mot Røros. Kommentar fra SKE: Intern kartlink 1113 statskognr 184178613 Vernestatus nei Sfhist Del av fløter-skogbrukshistorien.rest.1975. Verneverdi ok, sjekket 2007 NIKU v/JCE. Opprinnelig byggherre: Røros Kobberverk Byggeår: 1890-1900 Kilde: "Buer i Femundsmarka". Røros Museums- og historielag 2002.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10124
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222832-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Langtjønnbua
    oppdateringsdato
    • 2022-06-01T17:04:21Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2654501

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2654501
    id
    • 2654501
    bygningsnummer
    • 194971273
    datafangstdato
    • 2017-02-15T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-02-15T12:00:16Z
    informasjon
    • Hovedbygning, bygningsnummer 194971273 Hovedbygningen er en toetasjes laftet tømmerbygning fundamentert på kistemurt natursteinsmur. Bygningen har saltak med skifertekking og murt steinpipe. Fasade mot nord og vest har utvendig stående kledning, med en brystning med liggende panel og liggende panel i røstet på østveggen. Det er eldre profilert panel på fasaden mot tunet. Det antas at første etasje er den eldste delen av bygningen og at andre etasje trolig ble bygd under en ombygging i 1853. Bygningen har sju vinduer i empirestil i første etasje og seks vinduer i eldre barokktype i andre etasje. Hovedbygningen har en tradisjonell akershusisk grunnplan med tre rom i første etasje. I den akerhusiske grunnplanen er det vanlig at inngangsdøra fører direkte inn i oppholdsrommet, men i denne bygningen er inngangsdøra plassert slik at den fører inn i den minste kleven, gangen og trapperommet. Døra er muligens flyttet i forbindelse med en ombygging i 1853, bak det store fatskapet i kjøkkenet er det merke etter døråpningen og årstallet 1853. Ytterdøra er forseggjort med skråstilt panel med smidde hengsler og beslag. Det kan se ut som om døra har vært dekorert på utsiden. I første etasje er det i tillegg til gangen et stort kjøkken/oppholdsrom og et soverom. Peisen i oppholdsrommet er plassert omtrent midt i huset på kortveggen mellom kjøkkenet og de to klevene, og det er senere plassert en støpt vedkomfyr i jern inntil peisen med tilkopling til pipeløpet. I andre etasje er det også gang, soverom og kjøkken/oppholdsrom. I soverommet er det installert jernovn med tilkopling til pipe, og det har trolig vært en vedkomfyr i jern her tidligere. Bygningen er svært autentisk både i eksteriør og i interiør; det meste av hovedstruktur, materialbruk og detaljering er bevart slik den sto i 1940. Deler av det opprinnelige møblementet i bygningen er i stor grad bevart og utgjør en viktig del av helheten i anlegget. Dette gjelder blant annet et fatskap med skapdører i "sirupssnippform" i kjøkkenet i første etasje. Det er en type utsmykning som var vanlig i Valdres i perioden 1800–1850. På slutten av 1980-tallet ble det foretatt en del restaureringsarbeider på bygningen, blant annet ble skifertak lagt om, pipa og deler av grunnmuren ble murt opp på nytt og alle vinduene satt i stand med nytt glass. I perioden 2016 til 2020 er det utført ytterligere arbeid på bygningen. Muren er satt i stand og terrenget er justert. Bygningen er jekka opp og rettet. Det er spunset inn nytt tømmer i veggene. Gulv og vinduer er reparert.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 226134-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Hovedbygning
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2022-06-02T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301