Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2673406

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673406
    id
    • 2673406
    bredde
    • 450
    bygningsnummer
    • 80472692
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningen har kun én fasade, som er av pusset og malt mur og danner avgrensing av indre gårdsrom mot sørøst. Fasaden har en tett karakter med få vinduer og labankdører/porter, samt noen blendete/inntrukne åpninger i 1. etasje. Særlig karakteristisk er saltaksarken med heisanordning for varetransport mot gårdsrommet. Bygningen har en enkelt profilert/trukket gesims og pulttak som er kledd med bølgeblikk.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1871 (se merknad)
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 1900
    lokalId
    • 86137-2
    navn
    • Sidebygning
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T09:56:14Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0210-046
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673414

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673414
    id
    • 2673414
    bredde
    • 3300
    bygningsnummer
    • 81433453
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningskomplekset er i to etasjer med fasader av pusset mur, utført i en streng klassisisme. Den eldste delen tegnet av Grosch er i gjennomført empirestil, med klassisk tempelgavl, doriske søyler og gesimser med dråpeplater. Det bemerkes at Grosch opprinnelig hadde tegnet et inngangsparti med kun to søyler. Byggekomiteen ved formann Thor Olsen ønsket en mer staselig inngang med fire søyler, og slik ble det. Tilbyggenes sidefløyer viderefører denne pussarkitekturen, med pusset sokkel, kvaderpuss og søyleganger i inntrukne veggfelt. Mot sør er et avsluttende volum med klassisk tempelgavl med seks søyler. Alle vinduene ble skiftet til smårutete typer i 1910, disse er for en stor del bevart med ytre rammer, hengsler og hjørnejern. Bygningen har valmtak tekket med sortglassert tegl, som er fornyet, og gavlutspring samt indre taklandskap tekket med kobber, her er også trekledde ganger rundt det nye glasstaket. Ombyggingen av atriet og taket i 1988 ødelegger opplevelsen av den opprinnelige klare takformen med det indre utendørs atriet/Børshagen, men disse endringene ses knapt fra bakkeplan ute, dog stikker noen ventilasjonsoppbygg opp over mønet.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1826-28, tilbygg 1910
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10106
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 5700
    lokalId
    • 86138-1
    navn
    • Tollbugata 2 - Børsen
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T09:57:13Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0105-041
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673423

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673423
    id
    • 2673423
    bygningsnummer
    • 81556881
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Ishuset er en liten, tilnærmet kvadratisk bygning med saltak. Det er oppført som en reisverkskonstruksjon med sperretak. Huset står på en steinmur av tilhugd naturstein med spekka fuger. Taket er tekket med enkeltkrum taktegl. Fasadene har enkle sveitserstilsdetaljer, blant annet perlestavpanel av smale bord med noe ulike bredder. Hjørnekassene har avfasede hjørner. Døra, som er en labankdør, har utvendig profilert panel lagt i rombeform. Den har kraftige håndsmidde og utenpåliggende dørhengsler med historiserende utforming i gotiske forbilder. Ishuset har ingen synlig endringer i eksteriøret. Med unntak av at sålebenkbordet heller inn mot vegg, noe som tyder på råte i bunnsvilla, antas huset å være i teknisk god stand. Det har stor historiefortellende verdi, da det etter all sannsynlighet er få ishus bevart. Ishusene er også vitnesbyrd om en industrialisering av både landbruk og hushold.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-tallet, tredje kvartal
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 86176-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Ishus - Bogstad gård - Sørkedalen 826
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T09:58:27Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-5101-013
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-11-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673429

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673429
    id
    • 2673429
    bygningsnummer
    • 81556903
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Stabburet består av minst to tømmerkjerner. Bredden på de østre novkassene på langveggene viser at det ligger to lafteknuter inntil hverandre bak innkassingen. Bygningen har imidlertid en sammenhengende og ens takkonstruksjon, et sperretak med profilertesperreender og åsender. Stabburet er kledd med ca. 20 cm bred perlestaffpanel og har ellers enkel dekor i sen empire / tidlig sveitserstil. Dører og vinduer er samtidige med øvrig utvendig kledning og detaljering. De tre trappene er hengslet på dørenesbunnkarm/dørstokk og kan heises opp foran dørene. Denne løsningen er uvanlig, men ser ut til å være samtidig med eksteriørutformingen. Taket er tekket med enkelkrum tegl. Alle stabbene under buret er murt i tegl. Stabburet ser ikke ut til å være ombygd eller endret etter at det fikk den størrelsen, takkonstruksjonen og detaljeringen det har i dag. Det ser heller ikke ut til å ha alvorlige skader. Stabburet er en viktig og godt bevart bygning i hovedanlegget på Bogstad. Det forteller om gjenbruk av eldre bygningskropper, tilpassing til nye stil- og arkitektoniske forbilder, og det viser volumet av mat og handelsvarer som skulle håndteres.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-tallet, tredje kvartal. Trolig kjerner fra 1700- og 1800-tallet.
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 86176-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Stabbur - Bogstad gård - Sørkedalen 826
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T09:59:25Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-5101-005
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-11-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673435

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673435
    id
    • 2673435
    bygningsnummer
    • 81556911
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Eksisterende bygning er rester etter et større veksthusetanlegg, men brukes i dag som et lager. Da det veksthusanlegget vi nå ser rester av var på sitt største, besto anlegget av tre veksthus som lå sørøstover fra nåværende bygg og ett veksthus som lå nordøstover, iforlengelsen av eksisterende bygning. Detaljer som dørhengsler, dørklinke, vindushengsler og beslag var vanlige på 1920-tallet, og bekrefter at bygningen er oppført omkring 1928 av Nini og Westye Egeberg.Den stående delen av veksthuset er oppført i plasstøpt betong med sperretak. Avtrykk etter forskalingen er fortsatt synlig i fasaden. Vindus- og dørkarmer er satt rett inn i vegglivet, uten foringer eller gerikter utvendig. Utvendig har bygget spritpuss. Taket er tekket med flat taktegl, trolig fra Alna teglverk. Porten i nordre gavlvegg er restaurert og porten i søndre er rekonstruert. Bryggerpanna som står rett vest for huset, inne i dagens kaninbur og hønsehus, antas å ha hatt en funksjonell tilknytning til bygget. Eldre bilder viser to høye piper. Den ene har tilhørt omtalte murhus, den andre et mindre hus lengre sørvest som nå er borte. Gjenstående murhus har blant annet hatt en gavl på veggen mot hagene. Huset har et enkelt klassisistisk formspråk uten særlige detaljer ut over utforming avbygningsdelene. Det kan sees noen pusskader i fasaden samt noe råte nederst på døra som sitter i nordre langvegg. Ellers ser bygget ut til å være i god teknisk stand. Diverse avbildninger og fotografier viser at det har stått flere generasjoner veksthus på Bogstad fraPeder Ankers tid og utover. Eksisterende bygningsrest er eneste lett synlige spor etter den omfattende utprøvingen og produksjonen av pryd- og nytteplanter som i flere generasjoner ble drevet på Bogstad. Bygningen slik den står i dag, er ikke umiddelbart lett å forstå som del av et veksthusanlegg. Det blir dermed desto viktigere å sikre og formidle denne delen av Bogstad gårds historie.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • Oppført i 1928
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10114
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 86176-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Murhus med fyrrom for veksthus - Bogstad gård - Sørkedalen 826
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T10:00:48Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-5101-011
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-11-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673441

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673441
    id
    • 2673441
    bygningsnummer
    • 80961367
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Smia og verksteds-/garasjebygget er sammensatt av to bygningskropper. Fra øst mot vest ligger henholdsvis verksted, smie og dobbel garasje/verksted. Mot garasjens/verkstedets vestvegg er det i tillegg bygd til enda en garasje med pulttak. Denne ytterstepulttaksgarasjen inngår ikke i fredningen. Ytterveggene i verkstedet og smia er i hovedsak murt av slaggstein med noe tegl. Garasjenmot vest oppført i tegl. Hele bygget er pusset, men slaggsteinen og konturene av dem er synlig både midt på nordveggen og på østre del av sørveggen. Huset har en sperretakskonstruksjon og taket er tekket med enkeltkrum taktegl. Pipene er pusset. Portene i smia har synlige ramtreskonstruksjoner og diagonalstilt panel i fyllingene. De håndsmidde hengslene med nygotiske avslutninger og opprinnelige dørklinker indikerer at portene er fra sent 1800-tall, eventuelt tidlig 1900-tall. De håndsmidde hengslene i enkel historiserende stil, lunettvinduet i vestgavlen, samt det støpte gulvet med smøregrav, tilsier at garasjebygget er oppført omkring 1920. Bygningen har noen pusskader, og enkelte takstein har falt ned. Det er behov for ettersyn og små reparasjoner, men bygningen vurderes å være i god teknisk stand. Sørkedalsveien ligger uforsvarlig høy opp mot østre gavlvegg. Bygningen har høy kulturhistorisk verdi både ut fra konstruksjon og materialbruk, og som sjeldent bevart bygningstype ved storgårder og på gods. Smia er viktig arkitektonisk i forhold til Gata og driftsbygningene på Bogstad, og som del av det godt bevarte uthusmiljøet. Bygningen dokumenterer en av de mange og varierte arbeidsoppgavene som måtte håndteres på godset og hvilke ulike håndverkere som var ansatt for å drifte anlegget. Slaggsteinen kommer høyst sannsynlig fra Bærums verk som en periode var en del av godset, og vitner således om utnyttelsen av ressursene som rest- og biproduktene utgjorde.
    kulturminneDatering
    • 174
    kulturminneDateringEksakt
    • 1700-tallet, fjerde kvartal
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10153
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 86176-5
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bogstad gård - Sørkedalen 826
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T10:01:45Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-5101-015
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-11-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673447

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673447
    id
    • 2673447
    bygningsnummer
    • 81556938
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Maskinlåven på Bogstad er en usedvanlig stor tappet bindingsverkskonstruksjon. Låven er oppført i to fulle etasjer, der første etasje stedvis ligger så høyt over bakken at det dannes lagerrom under. I loftet, over de to etasjene, er det gjennomgående kjøring. Låven er kledd med justert glattkant i ulike bredder. Den er fundamentert på tørrmur som stedvis er spekket. Hele låven er tekket med enkeltkrom håndbanket taktegl. Låven er et av få bygg på Bogstad som fortsatt er malt med komposisjonsmaling, noe alle sekundære uthus av tre nok har vært tidligere. Det sitter håndsmidde hengsler på alle dører og luker. Under låven går en murt renne av naturstein. Den er bygd for å lede vannet i bekken fra Jegersborgdammen inn i låven slik at det kunne gi kraft til drift av treskeverket, muligensogså til annet maskineri. I nordre del av den lange sørvestveggen er det hull i kledningen etter sperreender. Trolig er dette spor etter et tilbygg eller overbygg på plassen foran låven. Ut over dette er det ingen synlige spor som indikerer vesentlige endringer i fasaden, helleringen nyere åpninger. Enkelte luker i vestre langvegg er blendet eller kledde igjen. Maskinlåven ser ut til å være stabil. Den antas å være i god teknisk stand med unntak av nordre låvebru og en del skadet og manglende takstein. Låven er et viktig kulturminne i segselv, både fordi den har en klar og viktig funksjon i forholdt til gårdsdriften og viser satsingen i jordbruket mot slutten av 1800-tallet. Den viser også en offensiv mekanisering og effektivisering som kjennetegner tiden da låven ble oppført og eiers tro på nyvinninger ogeffektivt landbruk. Av det store antallet 1800-tallslåver som har ligget rundt Oslo er få bevart, og av de bevarte er mange sterkt endret og ikke lenger lesbare i forhold til opprinnelig funksjon og drift. Maskinlåven er derfor av høy kulturminneverdi både som enkeltobjekt og som del av Bogstad gård.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • Oppført i 1870
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 86176-6
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Maskinlåven - Bogstad gård - Sørkedalen 826
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T10:02:42Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-5101-010
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-11-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673453

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673453
    id
    • 2673453
    bygningsnummer
    • 81839115
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-04-22T00:00:00Z
    informasjon
    • Fiskerhytten har et kvadratisk grunnplan med tømmerkjerne, sannsynligvis sinklaftet da lafteknutene ikke er synlige utvendig. Rundt tømmerkjernen løper en svalgang på alle husets fire sider. Huset står i dag på relativt små holdsteiner, som igjen står på ny betongplate. Eldre bilder viser imidlertid at nordvestre hjørne sto på en steinpilar ute i vannet. Fiskerhytten har en enkel sen-empire/ny-romansk/sveiterstilsutforming og er fargesatt i henhold til dette. Utvendig er den kledd med liggende uvanlig utformet perlestavliknendepanel, stav på begge sider av panelbordet og en ca. 3 cm bred «underligger» mellom perlestavene. Taket er tekket med enkelkrum tegl. På flere gamle malerier og tegninger er Fiskerhytten vist rød, med pyramidetak. Det er ut fra disse bildene ikke mulig å fastslå medsikkerhet om Fiskerhytten også da hadde svalganger. Fiskerhytten er i god teknisk stand etter at den ble restaurert i perioden 2013 -2014. Fiskerhytten er autentisk i forhold til nåværende utforming, med enkelte nyere reparasjoner og nye bygningsdeler. Den har et eldre vindu mot nord, med rokokkobeslag og labankdør med rombeformet panel på utsiden og 1700-talls lås og hengsler. Døren kan være eldre enn øvrig fasadeutforming. Bruken av huset synes ikke særlig godt dokumentert eller kartlagt, men bygningen er et viktig element i parken. Den har trolig hatt både nyttefunksjon og vært et eksotisk innslag i landskapsparken.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-tallet, fjerde kvartal
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10139
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 86176-7
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Fiskerhytten - Bogstad gård - Sørkedalen 826
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T10:03:37Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-5101-004
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-11-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673461

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673461
    id
    • 2673461
    bredde
    • 970
    bygningsnummer
    • 152174306
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • En etasjes tømmerbygning med loft og med kjeller i den søndre delen av bygningen. Den nordre delen av bygningen har tidligere vært for oppbevaring av kjøreredskap og er oppført i en grindkonstruksjon. Bygninge har slakt valmtak tekket med tegl. Vinduene er to-rams med tre ruter i hver ramme. I kjelleren er vinduene innfattet i jern. Mot øst er det dør ut til en liten veranda. Hovdinngangen vender mot storhamarlåven. Mellom den og drengestua ligger ruinene etter bispeborgen. Hovedadkomsten til drengesstua er nå via en ganske bratt støpt trapp mellom denne og et lavt vernebygg over en del av borgruinen som er avdekket i de senere år.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1854
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 2540
    lokalId
    • 86233-1
    navn
    • MUSEUMSANLEGG - drengestuebygning
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T10:04:33Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0403-0205-301
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1943-01-09T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2673472

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2673472
    id
    • 2673472
    bredde
    • 1183
    bygningsnummer
    • 152030576
    datafangstdato
    • 2011-05-18T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Laftet tømmerbygningen i to og en halv etasjer. Bygningen danner en fondvirkning langs Festningsgata opp mot festningen. Arkitekturen er preget av klassisisme med et markert inngangsparti med søyler og frontispis. Bygningen har en takstolskonstruksjon med halvvalmet tak. Vinduene er av krysspostvindutype uten sprosser. Opprinnelig panel er bevart på vest- og nordveggen.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1801
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2190
    lokalId
    • 86241-1
    oppdateringsdato
    • 2022-08-01T10:05:30Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0402-0103-059
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1924-02-27T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301