https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2694147
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Beskrivelse fra lokalitet:
VANGEN (AURLAND, ST. PAULUS [?]), gnr. 9 Vangen (Vangen sogn). Ifølge flere sagaer skal ei stor ætt (Aurlandsætti) ha hatt sitt sete i Aurland fram til tida rundt Svartedauden, men uvisst på hvilken gård. Steinkirken på (gnr. 9) Vangen står ytterst på odden der Aurlandselvi munner ut i Aurlandsfjorden. Kirkegården her ble vigslet i 1806, og fram til dette var den gamle kirkegården ved den nedlagte Rygg kirke blitt benyttet, jf. ID 60458. Ifølge lokal tradisjon skal det være engelske handverkere som forestod byggingen. Kirken har rektangulært skip (18x13 m) og smalere, rektangulært kor (10,4x9,6 m, begge mål utvendige). Skipet har portaler mot vest og sør, koret mot sør. Korbueåpningen med sin 10 m høye åpning er blitt utvidet i nyere tid, men den må ha vært rundt 5 m allerede i middelalderen. Bredden ved golvet er 3,6 m. Det har trolig vært et lektorium i korbueåpningen mot skipet, men oppgangen i korets vestvegg er igjenmurt. Muligens har kirken hatt flat himling i både skip og kor. Det er benyttet kleberkvader i alle veggåpninger og i utvendige hjørner. Fra middelalderen er det i koret bevart tre separate vinduer i østveggen, samt et i skipets nordvegg og et i vestveggen. Det skal være funnet et – nå tapt – skinnbrev i det gamle alteret, der det skal ha framkommet at kirken ble vigslet 2. mai 1202. Golvet i koret er hevet tre trinn over golvet i skipet, men det er uklart om dette er et opprinnelig arrangement (Ohnstad 1983, Aaraas & al 2000b:156ff, Anker 2000:116ff m/ref.). Som kirken står i dag er samtlige veggåpninger lett spissbuede. Dette, sammen med de tre østvinduene i koret gjør det mest rimelig å anta at kirken er bygd et sted mellom ca. 1175 og 1225. Dersom opplysningene i det tapte dokumentet mht. vigslingstidspunkt skulle vise seg å være autentiske, vil det kunne trekke dateringen ned mot et noe tidligere startpunkt for byggingen enn ca. 1175. Radiologisk datering av treverk fra takkonstruksjone i koret og skipet antyder at taket i koret kan være bygd AD 1175-1270, i skipet AD 1290-1380/1285-1305 (Anker 2000:122 m/ref.). Trolig bør en feste større tillit til dateringer ut fra stiltrekk når det gjelder dateringen av selve murbygget. Interessant nok er det korportalen som er mest forseggjort, ikke skipets portaler, hvilket kan antyde en sterk tilknytning til et høykirkelig miljø. Det samme kan gjelde mht. det at kirken har et relativt sett stort kor og (trolig) lektorium over korbuen. Steinkirken på Vangen bør rimeligvis ha fungert som kapell med prest for gårdens eiere, interessant nok nesten helt fram til reformasjonen. Første omtale kan være i 1498 (DN VIII:442), i så fall indirekte (Røgghe kyrke sogn i Orlande prestegel). Helt sikkert er den nevnt ca. 1600 (Wangs kiercke/hoffuid kiercken, JBB 76, 155, annekser på Flåm og Undredal), og det lå da godt med landskyld til den, både til kirke og prest. Siden landskyld og tiende ikke ble overført fra Rygg kirke da denne ble bestemt nedlagt i 1544 (jf DN IX:763), må kirken på Vangen ha rukket å samle seg betydelige inntekter i løpet av seinmiddelalderen i kraft av å være en regulær sognekirke. Muligens kan kirken være viet St. Paulus, da den har to messinglysestaker fra 1637 og der begge har innskriften Santus Paulus (Aaraas & al 2000b:159). Med hensyn til status og funksjon for en av de to kirkene på opphavsgården Vinjum (Rygg eller Vangen), er gården (6) Kanniketeigen rett nord for/inntil nåværende (gnr. 8) Vinjum interessant, idet navnet kan være en indikasjon på at kirken lå til kannikene i seinmiddelalder. En analyse av jordegods og gravfunn indikerer et lendmanssete i Aurland i tiden ca. 1050-1150, uten at den konkrete gården kan pekes ut (Anker 2000:111 m/ref.). ”Ved Vangens Kirke findes 3 Gravhøie” (Neumann 1836:251). I 1825 fantes det en ansamling av 49 husmenn/strandsittere på almenningen ned for kirken, og som utøvet handverk og daglønneri (Anker 2000:116 m/ref.). Muligens kan Vangen ha vært tingsted i seinmiddelalder (jf DN II:228), noe som samstemmer bra med lokaliteten Tinghaugen tvers av elva for kirken (jf Ohnstad 1983:21). Tidligere lå det flere gravhauger i området rundt/ved kirken (Ohnstad 1994:247). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendlsmo, RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinkirken på (gnr. 9) Vangen står ytterst på odden der Aurlandselvi munner ut i Aurlandsfjorden. Ifølge lokal tradisjon skal det være engelske handverkere som forestod byggingen. Kirken har rektangulært skip (18x13 m) og smalere, rektangulært kor (10,4x9,6 m, begge mål utvendige). Skipet har portaler mot vest og sør, koret mot sør. Korbueåpningen med sin 10 m høye åpning er blitt utvidet i nyere tid, men den må ha vært rundt 5 m allerede i middelalderen. Bredden ved golvet er 3,6 m. Det har trolig vært et lektorium i korbueåpningen mot skipet, men oppgangen i korets vestvegg er igjenmurt. Muligens har kirken hatt flat himling i både skip og kor. Det er benyttet kleberkvader i alle veggåpninger og i utvendige hjørner. Fra middelalderen er det i koret bevart tre separate vinduer i østveggen, samt et i skipets nordvegg og et i vestveggen. Det skal være funnet et – nå tapt – skinnbrev i det gamle alteret, der det skal ha framkommet at kirken ble vigslet 2. mai 1202. Golvet i koret er hevet tre trinn over golvet i skipet, men det er uklart om dette er et opprinnelig arrangement (Ohnstad 1983, Aaraas & al 2000b:156ff, Anker 2000:116ff m/ref.). Som kirken står i dag er samtlige veggåpninger lett spissbuede. Dette, sammen med de tre østvinduene i koret gjør det mest rimelig å anta at kirken er bygd et sted mellom ca. 1175 og 1225.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Aurland kyrkjestad - Vangen
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor