https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2733080
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Beskrivelse fra lokalitet:
Skippergata 6 ligger i nærheten av torvet i Sandefjord sentrum, like øst for Hvaltorvet, på hjørnet mot Museumsgata. Bygningen representerer en vanlig bygningstype fra 1600-tallet, og framstår som det tidligst kjente eksempelet i landet med korsformet fireromsplan og høyst trolig midtstilt pipe. Skippergata 6 har lenge vært oppfattet å være Sandefjords eldste hus. Generelt er det få bygninger bevart fra 1600-tallet, både på landsbasis og spesielt i fylkessammenheng. I hele Vestfold kjenner vi bare til omlag ti profane bygninger fra 1600-tallet, hvorav tre fra andre halvdel av 1600-tallet. Det innebærer derfor alene en høy bygningshistorisk verdi.
Bygningen ser ut til å ha sammenheng med framveksten av de første handelshusene i Sandefjord, trolig knyttet til trelasthandelen, og med etableringen av et borgerskap i byen. Skippergata 6 gir dermed et verdifullt innblikk i levekårene til borgerskapsklassen på 1600-tallet og gir et viktig bidrag til historien om utviklingen av en svært viktig næringsvei i Sandefjord og i landet forøvrig. I Vestfold er denne typen bebyggelse ikke representert på fredningslisten, og gjenværende borgerboliger fra datidens byer og ladesteder fra denne tiden er generelt svært sjeldne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det er foretatt en dendrokronologisk undersøkelse av tømmeret i Skippergata 6 som viser at tømmeret i den vestre delen av huset er fra 1668/69 mens den østre delen er fra 1762/63. En oppføringstid rundt 1669-1670 samsvarer med tidsperioden da de første handelshusene i Sandefjord vokste frem. Blant annet bygningens plassering, størrelse, utforming og planløsning tyder på at Skippergata 6 kan være et av de tidligste borgerhusene i Sandefjord.
Skippergata 6 er oppført i to hovedtrinn. De to tømmerkjernene som er satt inntil hverandre, er begge oppført i en og en halv høyde og er i dag samlet under et felles saltak. Ved en påbygging rundt 1763/64 fikk bygningen den hovedform og planløsning den har i dag. Bygningen fremstår som et langstrakt saltaksvolum med knevegg og lav sokkel. Den senere tilbygde arken på frontfasaden bidrar til en viss symmetri omkring den vertikale midtaksen, og fasaden har en klar rytme og regelmessig inndeling. I tråd med tradisjonen har bakfasaden et mindre stramt og formelt utrykk. Bygningen bærer naturlig nok preg fra flere stilepoker, både når det gjelder ytre form og bygningsdeler og -detaljer. Opprinnelig framsto nok 1600-tallsbygningen med bare tømmervegger, utkraget knevegg og liggende vindusformat. Bygningen er kledd med lektepanel av varierende bordbredde og med profilerte overliggere. Arken er kledd med slett panel. Det ser ut til at hele bygningen, med unntak av arken, er panelt på samme tid, og kledningen antas å være den opprinnelige fra 1760-årene. De eldste vinduene står i den østre delen og fire av disse kan være fra 1760 årene og er av rokokkotype. De eldste bevarte dørene er fra siste halvdel av 1800-tallet.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)