https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2760560
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Sjøgata 1 er et godt eksempel på en post- og telegrafbygning som er karakteristisk for hvordan staten bygget opp kommunikasjonen i et selvstendig og moderne Norge. Det var ikke uvanlig at man plasserte post og telegraf i samme bygg og at det i tillegg til skranke og lokaler for kundebehandling også var innredet boligdel for postmester, telegraf og vaktmester som i Sjøgata 1.
Bygningen er endret innvendig, men bygningens eksteriør er godt bevart med detaljer og sitt arkitektoniske uttrykk med både detaljer fra nyklassisismen og barokken.
FRA SKE
KULTURMILJØ
Bygningen ble oppført som Tromsøs postkontor og telegrafstasjon og sto ferdig i 1915. Tromsø politistasjon holdt til her fra 1971 til 1996. Etter omfattende rehabilitering flyttet Nordnorsk Kunstmuseum inn i 2002.
Bygningen, med hovedfasade mot Kirkegata, ligger i et sentrumskvartal i Tromsø med fritt utsyn til Prostneset og parken med Roald Amundsen-monumentet. Like ved ligger én av de mest markante trebygningene i Tromsø sentrum, Larsen-gården. Området for øvrig består hovedsaklig av nyere kontorbygninger og kaiområdet.
I kommunedelplan er bygningen definert som bevaringsverdig enkeltbygning og skal blant annet ikke endres vesentlig i volum. Kommunen jobber med å regulere bygningen til hensynssone etter Plan- og bygningsloven § 11.9 c (2011).
EIENDOMSHISTORIKK
GENERELL POST- OG TELEHISTORIE
Fra siste halvdel av 1800-tallet og frem mot 1920 ekspanderte postverket. I perioden 1900-1920 ble det oppført mange posthus, og postverket kjøpte også en rekke bygninger. Postmengden ble tredoblet i denne perioden, og plassmangelen var akutt. I 1920 ble det sendt over 100 millioner brev i Norge. Sterk økonomisk vekst og utvandring til Amerika var viktige årsaker til økt bruk av posten. I tillegg lærte stadig flere å skrive og lese. Tidligere var det særlig statsadministrasjonen og handelsnæringen som var brukerne av postvesenet.
Vanligvis var det Posten selv eller staten som var byggherre, og oppføringen ble ofte administrert av Statens Bygningsinspektorat, som hadde det faglige tilsynet med prosjektering og oppføring av nybygg for flere statlige virksomheter. For de store postgårdene ble det gjerne avholdt arkitektkonkurranser der landets fremste arkitekter deltok. De nye postbygningene i de større byene var ofte monumentalbygg som markerte Postverket som en viktig samfunnsinstitusjon.
Fra 1920 og frem til annen verdenskrig gikk postverket inn i en langvarig stagnasjonsperiode avløst av nok en utbyggingsperiode etter krigen. De fleste postbygningene har en historie som bærer preg av voksende og endret virksomhet og nye rutiner. Dette har gjort at postgårder ble bygget om, utvidet eller at virksomheten har flyttet ut. Særlig var det økning i postvolum som førte til endringer i de eldre postgårdene, og ny teknologi var en viktig faktor på 1970-tallet. Da startet også en omfattende nedlegging og sentralisering i posten.
Telekommunikasjon har vært en viktig offentlig oppgave i Norge. Den første telegraflinjen ble satt i drift i 1855, og den første sentralen ble opprettet i Kristiania i 1880. I begynnelsen ble telefonutbyggingen gjort på privat initiativ. I løpet av 1880-årene fikk de fleste av landets byer egne private telefonselskaper. En ny monopollov av 1881 ga staten enerett til å formidle meddelelser over telegraflinjer og lignende anlegg. I 1899 kom Telegrafloven som ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet, og staten fikk rett til å kjøpe opp de private telefonselskapene.
De første telebygningene ble eid av private telefonselskaper og ofte spesialoppført som telebygg. Aksjonærene i telefonselskapene tilhørte det velstående borgerskapet i byene eller jordeiere på landet. De var ofte konservative i livsstil, men opptatt av tekniske nyvinninger som kunne bidra til å øke velstanden. Senere, da staten overtok, var det ikke uvanlig at postkontor og telegrafkontor (telegrafstasjon) var lokalisert i samme bygning, med postkontor i første etasje og telegrafkontor i annen. Det dreide seg ofte om hele gårder med lokaler til ekspedisjon av publikum, rom for annet post- og telegrafarbeid og noen ganger en leilighet for postmesteren, vaktmesteren eller andre ansatte.
POST- OG TELEHISTORIE I TROMSØ
Tromsø postkontor ble opprettet ved Kgl. res. 3. august 1842. Postkontoret startet sin virksomhet samme året med byfogden som postmester. I 1854 fikk Tromsø egen postmester. Det første postkontoret var i Søndre Tollbugate 5 (Tollgården på Skansen).
Staten kjøpte tomt med daværende bygninger i 1913 av Tromsø kommune i henhold til stortingsbeslutning av 8. juni 1912. Bygningen ble tegnet som post- og telegrafbygning av arkitekt og murmester Søren Wiese Opsahl. Høsten 1913 begynte byggingen og 10. august 1915 flyttet postvesenet inn. Telegrafen hadde allerede flyttet inn 1. august. Tromsø postkontor og telegrafstasjon fikk adressen Kirkegata 2.
I 1957 flyttet telegrafstasjonen ut, mens postkontoret flyttet ut først i 1968 (til Statens hus). Bygningen ble så bygget om før Troms politikammer flyttet inn i 1971. Politistasjonen holdt til her fram til 1996. Det ble da utarbeidet romprogram for nytt kunstmuseum, og i 2002 flyttet Nordnorsk Kunstmuseum inn. Ominnredningen i 2000-2001 sto Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS for.
KILDER
St. med. Nr 10, 1932, Eiendommer under Handelsdepartementet, s. 737
St. med. Nr 10, 1958, Eiendommer under Handelsdepartementet, s. 404
Statsbyggs ferdigmelding nr. 618/2002.
Helge Sognli, konservator, Postmuseet, Maihaugen
Roar Johannessen, museumskontakt i Tromsø Telemuseum
Anne Solberg, nestleder, Norsk Telemuseum
Praktisk og praktfull. Postens bygninger gjennom tidene. Landsverneplan for Posten Norge AS.
Arkivmappe: Tromsø postkontor 1842-1965/1986, Statsarkivet i Tromsø 2000/2005.
Telehistoriske glimt, telekommunikasjon før og nå. www.telemuseum.no
www.ub.uit.no.
www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/wiese-opsahl.soren.html.
Historiske bygningsfoto finnes hos Digitalmuseum og Tromsø telemuseum. Se mer info i SBs saksnr 200700636, dok 124 til 140.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare Sjøgata 1 som et kulturhistorisk viktig eksempel på hvordan formålsbygde post- og telegrafbygninger ble anlagt av staten, som en viktig del av det selvstendige og moderne Norge.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelig og eldre deler som dører, vinduer, samt materialbruk og overflater.
BEGRUNNELSE
Sjøgata 1 i Tromsø er formålsbygget av staten for å huse både postkontor og telegrafkontor. Post- og telegrafvesenet var to selvstendige etater som vokste fram med det moderne Norge hvor kommunikasjon var en viktig samfunnsoppgave.
Sjøgata 1 er eksteriørmessig godt bevart og av høy arkitektonisk kvalitet. Telekommunikasjon har vært en viktig offentlig oppgave i Norge. I begynnelsen var telefonutbyggingen overlatt til private, men i 1899 kom Telegrafloven som ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet. Etter at staten overtok, var det ikke uvanlig at postkontor og telegrafkontor (telegrafstasjon) var lokalisert i samme bygning, noe Sjøgata 1 er et godt eksempel på. Det var ofte hele bygårder med lokaler til ekspedisjon av publikum, rom for annet post- og telegrafarbeid og noen ganger med en leilighet for postmesteren, vaktmesteren eller andre ansatte.
Sjøgata 1 er én av få kjente post- og telegrafbygninger som fremdeles er i statlig eie.
FRA ENKELTMINNET I SKE
VERNEVURDERING
Annet vern: Bevaringsverdig enkeltbygning i henhold til kommunedelplan for Tromsø sentrum pr. 29.09.2011.
Kommentar: Er i kommunedelplan definert som bevaringsverdig enkeltbygning og skal bl.a. ikke endres vesentlig i volum. Kommunen jobber med å regulere bygningen til hensynssone etter Plan og bygningsloven § 11.9 c). Vil antagelig vedtas i løpet av våren 2011 (ref. tlf samt. Erling Steenstrup 22.03.11). chpe
Status pr. 29.09.2011: (e-post fra E. Steenstrup, Tromsø kommune, MKB)
"I den politiske behandlingen av kommuneplanens arealdel vedtok kommunestyret at kommunedelplanen for Tromsø sentrum skal gjelde foran kommuneplanens arealdel. Det ble samtidig vedtatt at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for kulturminner i kommende planperiode. Det blir først da at hensynssone c) med retningslinjer og bestemmelser vil komme inn i overordnet plan. Dermed gjelder bestemmelsene for "Bevaringsverdig enkeltbygning" fortsatt for Sjøgata 1. "
Behandlet i K-møtet 13.09.2011.
FAKTA
Reguleringsår: 1973
Kilde: St.meld. nr 10 1932.
Kommentar: Reguleringsplan (plan-ID 0082) stadfestet av departementet 02.07.1973. Formålet er offentlig bygning.
BYGNINGSBESKRIVELSE
ygningen er tilpasset gateløpene og kvartalsstrukturen. Hjørnene mot sør er avfaset og gir bygningen en myk avslutning mot den åpne plassen. Hovedfasaden er symmetrisk og holdt i en enkel nyklassisistisk stil, men med sterke nybarokke elementer. De skrådde hjørnene er en arv fra barokken; det samme er mansardtaket. I detaljene, som er utført i puss og stukk, er det benyttet klassisistisk kvaderstein på hjørnene og mellom hver vindusakse, tannsnittbord under gesimsen samt girlandere og ovale medaljonger som utsmykking.
Bygningen er U-formet og omkranser et lite gårdsrom. I gårdsrommet har det kommet til nyere tilbygg, tekniske anlegg og rømmingstrapp. Opprinnelig takflate er brutt av et nyere heisoppbygg og et ventilasjonsoppbygg.
Monumentalbygningen består av fire etasjer, hvor øverste etasje har vinduer i takflaten, samt kjeller og kaldt loft. Fasadene er i pusset murverk og godt bevart. Bygningen har bærende skillevegger i mur. Dekket over kjeller er delvis i betong, og etasjeskillene over 1. etasje hadde opprinnelig trebjelkelag med stubbloftsfyll.
Ifølge Stortingsmelding nr. 10, 1932 (s. 737) besto Postgården i Tromsø av:
1. etasje: lokaler for post og telegraf
2. etasje: 7 rom for post, 8 rom for telegraf
3. etasje: postmesterbolig og vaktmesterbolig, 3 rom for telegraf hvorav skolelokaler for telegrafen og fra 1921 benyttet som midlertidig bolig for telegrafbestyreren.
Loftet: to boder for postmesterleiligheten og to for telegrafen
Kjelleren: 18 rom, hvorav 7 som telegrafen disponerte
4 brannsikre hvelv, hvorav ett i kjelleren var leid ut til sorenskriveren i Malangen, i første etasje 2 hvelv for post og 1 hvelv for telegrafen.
Sentraloppvarming, elektrisk lys, bad og wc.
Areal BRA: 2906 m2
Kommentar SEFRAK: Areal - oppmålt digitalt i Autocad - i 2004 til 2906,2
HISTORIKK
Sammendrag:
Det er blitt foretatt omfattende ombygginger, og mesteparten av det opprinnelige interiøret er borte. Mellom 1932 og 1958 er loftet bygget om til kontorer og bolig for distriktssjefen i 8. postdistrikt, og det er sannsynligvis i den forbindelse det ble utformet en vindusrekke langs hele bygget i nedre del av taket. I kjelleren ble det etablert arkivrom, verksted og fyrrom.
På 1970-tallet ble den ene av to hovedinnganger fra Kirkegata blendet. Det ble også etablert et sentralt trapperom i betong. På et tidspunkt er det kommet til garasje og tilfluktsrom i kjelleren.
Før Nordnorsk Kunstmuseum flyttet inn gjennomgikk bygget en omfattende rehabilitering. I 1. til 3. etasje ble vinduene skiftet ut til nye t-vinduer som samsvarer bedre med opprinnelig fasadeutforming. Ytterdørene er også skiftet ut. Før den siste omfattende oppussingen var det mange malingslag av ulike kvaliteter, men all maling ble fjernet ved hjelp av sandblåsing. Veggene er malt med silikatmaling. Mansardtaket har skiferheller på øvre del og er båndtekket i nedre del.
Innvendig er bygget totalt forandret. Over første etasje er trebjelkelaget erstattet med plasstøpt betong for å gi tilstrekkelig bæreevne til utstillingslokaler. Store deler av det sentrale trapperommet og fengselscellene, som var i kjelleren mens politistasjonen holdt til i bygget, ble fjernet før museet flyttet inn. Det ble også installert ny vareheis og personheis og etablert en ny interntrapp. Portrommet fra Sjøgata ble bygget inn. I kjelleren ble det laget magasiner, atelier, verksted og annet. Publikumsinngangen fra Kirkegata fikk ny rampe og trapp i rødgrå granittstein.
Fram til 1932 sto det en grind på taket, omtalt som ?Grinda?. Dette var inntaket for alle abonnentslinjer i byen, vanlige trådlinjer som gikk på isolatorer fra stolpe til stolpe. Fra grinda gikk det kabel ned til "telefonistinnenes" sentralbord.
Kilder: Se kompleksrapport.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1913 1915 Bygningen oppføres
1915 1957 Telegrafstasjon
1915 1968 Postkontor
1971 1996 Politistasjon
2000 2002 Ombygd til museum og annen utleie.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare Sjøgata 1 som et kulturhistorisk viktig eksempel på hvordan formålsbygde post- og telegrafbygninger ble anlagt av staten, som en viktig del av det selvstendige og moderne Norge.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelig og eldre deler som dører, vinduer, samt materialbruk og overflater.
BEGRUNNELSE:
Sjøgata 1 er et godt eksempel på en post- og telegrafbygning som er karakteristisk for hvordan staten bygget opp kommunikasjonen i et selvstendig og moderne Norge. Det var ikke uvanlig at man plasserte post og telegraf i samme bygg og at det i tillegg til skranke og lokaler for kundebehandling også var innredet boligdel for postmester, telegraf og vaktmester som i Sjøgata 1.
Bygningen er endret innvendig, mens bygningens eksteriør er godt bevart med detaljer og arkitektoniske uttrykk med detaljer fra nyklassisismen og barokken.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)