https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2973693
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Hovedfløyen ble oppført fra 1905 til 1910 i nyromansk stil. Det er en stor fire etasjes steinbygning med saltak og med et forhøyet midtparti preget av en stor gavl med romanske buer og to små tårn. Sidefløyer og midtfløy mot bakside, ble fortløpende bygget på i årene fram til 1916.
Hovedfløyen er organisert med korridorer i bakkant og kontorer og konstruksjonssaler i front (mot nord).
De tre første årene holdt bibliotektet til i et tårnværelse i 3. etasje, men fra 1916 var bibliotektet på plass i 1. etasje og en lesesal med 76 plasser innredet. I 1924 ble sokkeletasjen tatt i bruk som bokmagasin. I 1946 ble den gamle lesesalen ominnredet til utlånsekspedisjon, og ny lesesal på 350 m2, bokmagasin i to etasjer under lesesalen samt to lave fløyer mot øste og vest ble bygget til. Kilde: NTH femti år, Teknisk Ukeblad, 1960.
Historikk:
1902: Arkitektkonkurranse om Hovedbygningen. Det ble ikke delt ut noen første premie, men én andrepremie og tre tredjepremier. Det ble Bredo Greves tredjepremie som ble antatt.
1905 - 1910: Bygging av hovedfløyen.
1911 - 1912: Bygging av østre sidefløy.
1913 - 1914: Bygging av vestre sidefløy.
1915 - 1916: Bygging av midtfløyen på baksiden.
1946 - 1947: Bygging av bibliotekets lesesal.
1963: Bygging av ny 3. etasje på midtfløyens bakside. Formål: kontorer for Biblioteket.
1963: Bygging av sidefløyer til Bibliotekets lesesal. Formål: magasin for Biblioteket.
1994: Fredet.
Hovedbygningen på Gløshaugen, tegnet av Bredo Greve, ble bygget i perioden 1905-16. Midtfløyen ble utvidet i 1947 med et tilbygg til biblioteket tegnet av Finn Berner og Tycho Castberg.
Castberg tegnet senere bygningene for Metallurgi (1947-49) og Oppredning/gruvedrift (1953-1960). Han var også sekretær i Hovedplankomiteen som var rådgivende for plassering og utforming av utbygging fra 1949-, og byggeleder for Kjemi-komplekset som Pran og Torgersen hadde tegnet. Disse arkitektene sammen med representanter for NTH og Riksarkitekten bidro til det plangrep og arkitektoniske uttrykk som dominerer etterkrigsutbyggingen av Gløshaugen som startet med bibliotekutvidelsen ca 1947 - og som i løpet av 1960-årene resulterte i en ny sammenhengende bygningsstruktur omkring sentralblokkene som et innendørs "campus".
Vern av bibliotektilbygget og "stripa" i Sentralblokkene er representanter for dette vesentlige skiftet, både i uttrykk, plan, kapasitet og organisering av utdanningen.
Kilde: Arkitektur i 1000 år. Arkitekturguide Trondheim. 1999.
Kommentarer fra SKE:
Området ble regulert i 1901, etter at Stortinget vedtok å legge NTH til Trondheim. Siste kjent reguleringsplan er fra 1967, men denne er overstyrt av kommunedelplan for Elgeseter vedtatt 30.9.1999. Reguleringsformål er offentlig bebyggelse.
Kommunedelplan for Elgeseter ble sist revidert 27.9.2007, kommuneplan 2007-2018. Det er igangsatt reguleringsplanarbeid for søndre del av området, plan-ID R20090029, Gløshaugen syd.
Vedtaksfredet 26.01.1994.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)