Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2977263

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2977263
    id
    • 2977263
    bygningsnummer
    • 165842324
    datafangstdato
    • 2013-09-02T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-09-02T14:18:35Z
    informasjon
    • Sam Eydes gate 4 og 6 ble tegnet av arkitekt Helge Blix i mars 1917 for å stå arkitektonisksammen med nr. 2 fra året før. De ble oppført i 1917 på tomten til en provisorisk stall fraperioden før Fjøset. Det var leiligheter for 10 arbeiderfamilier i hvert bygg. De blehovedsakelig bygd for å bøte på husmangelen blant de mange arbeiderne som kom til Rjukan.Bygningenes utseende og plassering gjorde imidlertid at de sammen med nr. 2 gikk underbetegnelsen Fjøsgårdene, og de huset tidvis også ansatte ved Fjøset.Bygningene er som nr. 2 oppført i betong med reisverk kledd med lektepanel i annen etasje ogloft. De har saltak med oppløftet midtparti med fremtrukket senter på langsidene. Det varopprinnelig tekt med skifer, men ble i 1980-årene tekt om med betongstein. Da ble ogsåinngangspartiene med trapper og takoverbygg, som skiller seg fra nr. 2, endret. Balkonger påsørfasaden ble satt opp. Vinduene ble skiftet i 1978. Vindusomramningene i annen etasje hardekorative vinduslemmer og utskjæret dekor. Dørene ble skiftet i 2013 med nye tilpassetbyggets karakter.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1917
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 171276-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Fjøsgårdene - Sam Eydes gate 6
    oppdateringsdato
    • 2024-01-16T07:53:05Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-12-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2978317

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2978317
    id
    • 2978317
    bygningsnummer
    • 81567689
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Verkstedbygning, oppført av tyskerne under andre verdenskrig. I dag garasje.
    kulturminneDatering
    • 197
    kulturminneDateringEksakt
    • 1940
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 94435-2
    navn
    • Verksted (inv. nr. 0019)
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2004-05-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2981705

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2981705
    id
    • 2981705
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 185697630
    datafangstdato
    • 2024-01-22T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2024-01-22T13:09:58Z
    informasjon
    • Boligblokk, del av felles boligsameie i Sjøgata 28 og 26. Oppført i betong rundt 1985.
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1985
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10199
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 315391-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Sjøgata 26
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2024-01-22T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2981790

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2981790
    id
    • 2981790
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 300360858
    datafangstdato
    • 2024-01-22T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2024-01-22T13:32:32Z
    informasjon
    • Nyere garasje, oppført en gang etter at eldre uthus ble revet, trolig midt på 1970- tallet ((ref. rivesøknad 1975 i Digitalarkivet, Levanger Kommune).
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10123
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 315396-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Sjøgata 24 - garasje/ uthus
    oppdateringsdato
    • 2024-01-22T13:44:33Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2024-01-22T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2981828

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2981828
    id
    • 2981828
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 185700321
    datafangstdato
    • 2023-02-15T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-02-15T13:30:39Z
    informasjon
    • Brannstasjon oppført i første kvartal av 1900-tallet.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1902
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10110
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600, 9900
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 297574-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kirkegata 66 A
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1719-0001-181
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2023-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2981845

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2981845
    id
    • 2981845
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 185700348
    datafangstdato
    • 2023-02-15T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-02-15T13:53:53Z
    informasjon
    • Bygd etter bybrannen i 1897, opprinnelig brukt som fengsel, råd- og tingstue, senere Bibliotek, i dag kunstgalleri.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • Oppført etter bybrann i 1897
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10117
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 297578-0
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Kirkegata 66 B, Fenka
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1719-0001-148
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2023-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2982000

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2982000
    id
    • 2982000
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 185697584
    datafangstdato
    • 2023-12-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-12-01T14:06:41Z
    informasjon
    • Uthus reist i 1990
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1990
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10164
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 305388-0
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Kirkegata 51, Uthus
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2023-12-01T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2982962

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2982962
    id
    • 2982962
    bredde
    • 920
    bygningsnummer
    • 177251992
    datafangstdato
    • 2003-02-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:23Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Bergensbanen damer avslutninga på den tredje store utbyggingsepoken i norsk jernbanehistorie. Samstundes representerer banen det største løftet innan jernbanebygginga her i landet. Parsellen Voss - Taugevatn - Gulsvik sto ferdig i 1908. Myrdalsleitet Forsamlingshus ligg på strekninga Voss - Taugevatn. Bygginga av Bergensbanen frå Voss til Taugevatn og vidare ned til Hallingdalen var ei svært krevjande oppgåve. Det meste av arbeidet kunne berre giennomførrast i sommersesongen, og dei lange avstandane i det vanskelege fjellterrenget skapte store problem for transporten av materialar og folk. Først vart det difor bygd ein anleggsveg opp gjennom Flåmsdalen, vidare inn i fjellet og ned mot Hallingdalen. Då vedtaket om utbygging var gjort, vart det reist eit stort antall anleggsbrakker, stikningsbuer o. l. Ved Vatnahalsen vart det oppført kontorbygning, bakeribygning og handelsbu. På Hallingskeid var det forsamlingslokale, handelsbu med bakeri og sjukehus. Myrdalsleitet Forsamlingshus vart oppført i 1898, truleg oppført etter teikningar som vart utarbeidd ved anlegget. Huset ligg i ein bratt skråning inn mot fjellet, med utsyn utover Flåmsdalen. Den vart kalla Myrhallen og var forsamlingshus for den Vestenfjellske anleggsseksjonen. Lokalet ga rom for viktig fagforeningshistorie og huset vart òg nytta til gudsteneste, dans og andre sosiale møte under bygginga av Bergensbanen/Flåmsbana, og for jernbanesamfunnet i Myrdalsområdet etter at anleggstida var over. Eksteriøret og interiøret med festsalen er i stor grad autentisk frå oppføringa i 1898. Forsamlingshuset har hatt fleire ulike brukarar etter anleggstida. Det har vore brukt av skytterlaget, og ei tid vart huset brukt som lager. Fram til ca. 1970 fungerte det som bygdekino, men sidan har det stått ubrukt. Myrdalsleitet Forsamlingshus er eit representativt døme på korleis jernbanen bygde for å koma ulike behov i møte i samband med den omfattande anleggsverksemda. Saman med andre viktige døme innan jernbanen sine bygningar, står Myrdalsleitet Forsamlingshus fram som eit representativt kulturminne i den norske jernbane- og samferdselshistoria. Det er med på å syna breidda, variasjonen og kvaliteten i norsk jernbanearkitektur. Beskrivelse fra Enkeltminne: Myrdalsleitet Forsamlingshus er ein rektangulær bygning oppført i fuga gråsteinsmur. Taket er eit skifertekt saltak med ark mot søraust. På grunn av det bratte terrenget ligg langfasaden mot nord fritt, medan sørfasaden ligg delvis nedgravd i bakken. Tilbygget i nordvest er av tre, og det er eit bislag på østre gavl. Tilbygget er truleg like gamalt som hovuddelen av bygget. Denne er kledd med liggjande fas-/staffpanel. Det er tømmermannspanel i gavltrekanten mot vest og på arkoppbygget. Bislaget som er frå 1970,har eit valma pulttak, og veggane er kledde utvendig med weatherboardpanel. Kjellaren, som har inngang i vestgavlen, er eitt stort rom med jordgolv med bene så vidt ståhøgd. Det er trebjelkelag over kjellaren. På den nordlege langveggen er det innmurte boltar. I arken mot søraust er det sett inn nytt 6-felts vindauge. Dei andre vindauga er opphavelege, enkle kvadratiske vindauge med sprosser i kors. Dørene er av nyare dato.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1898
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10148
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 1680
    lokalId
    • 87656-1
    navn
    • Myrdalsleitet Forsamlingshus - Bergensbanen-Flåmsbanen
    oppdateringsdato
    • 2024-01-25T15:31:31Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1421-0108-062
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2983057

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2983057
    id
    • 2983057
    bredde
    • 550
    bygningsnummer
    • 169244340
    datafangstdato
    • 1994-11-21T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:02:24Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Mjålandsstova er flyttet til Høgtun i Marnardal fra gården Mjåland i Åseral. Den representerer et tidlig stadium i utviklingen av den såkalte "mandalske stueform". Den eldste delen av bygningen er en årestu fra ca. 1650. Bygningen ble flyttet til Høgtun i 1935. Beskrivelse fra Enkeltminne: Bygningen er laftet i enkel bredde i to fulle etasjer. I begge etasjer er det en stue på hver side av midtgangen. Ildstedene i første etasje står i begge stuene i hjørnet ved utgangsdøra. De to pipene bryter derfor takflaten på husets fremside. Det ene rommet (loftet) i husets andre etasje stammer fra en annen eldre bygning, som da den ble påsatt ble tilpasset underetasjen. Tilpasningen har medført at noe av den opprinnelige innvendige dekoren (rosemalingen) er skåret over. Midt på husets bakside, forbundet med en svalgang (reisverk) er satt inntil en antatt eldre åreststue. Denne er innredet på tradisjonelt vis. Det er også de øvrige rommene i hovedhuset, som alle har rikt dekorerte senger og skap, såkalt skåp og kvile. Både hovedhuset og årestua har sperretak. Hovedhuset er tekt med tegl, mens årestova har torvtak. Kledningen er stående og har markerte novkasser som fremstår som pilastre. Vinduene er enkle smårutete med to rammer. Den brede inngangsdøra har seks speil med firkantede fyllinger, og er plassert midt på hovedfasaden. Døra er omgitt av en rikt detaljert belistning med søylemotiv. Over denne; et lunettformet vindu med sprosser, omgitt av listverk med tannsnittdekor. Beskrivelse fra Bygg: Setehus av ulike byggesteg. --Steg 1: Berre eit eldhus (arestove), men kan henda ikkje noverande eldhus. --Steg 2: Eldhus + stove1 bygde ved sida av einannan med forstove (midtgang) imellom. Ombygginga blei gjord ca 1650, eigar Osu Mjåland. --Steg 3: Stove2 + stove1 bygde ved sida av einannan med forstove (midtgang) imellom og med eldhus som tilbygg på baksida. Ombyggjinga blei gjord innan år 1800. --Steg 4: Stove2 + stove3 bygde ved sida av einannan med forstove (midtgang) imellom og med eldhus som tilbygg på baksida, og med den nedrivne stove1 bygd opp att som loft oppå stove2. Ombyggjinga blei gjord i 1834, eigar Jo Olsson Mjåland og sonen Ola; byggmeister Torjus Fuglestveit frå Grindheim tok 14 dalar for arbeidet. Av di stove2 var mindre, måtte også stove1 gjerast tilsvarande mindre då dei bygde henne opp att som loft oppå stove2. Setehuset er stokkebygd og lafta, men utanpå er det kledd med ståande kledning. Sjølve setehuset er tekt med teglstein, men tilbygget (eldhuset) er tekt med torv.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • Ca 1650, 1800 og 1834
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 1330
    lokalId
    • 87106-1
    navn
    • Mjålandsstova
    oppdateringsdato
    • 2024-01-26T09:46:47Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1021-0003-013
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-06-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2983181

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2983181
    id
    • 2983181
    bygningsnummer
    • 193868428
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Inventar nr 0019 Klassisk empirebygning. Ved tilføyelsen av sidefløyen i 1868 ble hovedbygningens fasader mot nord og øst endret. Fasadene mot gatene har imidlertid beholdt mye av det preg som fremgår av Sindings originaltegning, selv om innsetting av to vinduer i fasaden mot Toldbodgaten har gitt denne en åpnere virkning og redusert dens opprinnelig mer lukkede og monolittiske karakter. Bygningen hviler på kjelleren etter en av de gamle kasernebygninger som stod her inntil brannen i 1830. Ettersom kjelleren er svært høy (to etasjer) virker bygningen ganske høy tross sin ene etasje.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1834
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10117
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 116956-17
    navn
    • Kommisjonsgården
    oppdateringsdato
    • 2024-01-26T13:08:03Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0106-1105-293
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2008-12-11T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301