Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2993375

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2993375
    id
    • 2993375
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 52132
    datafangstdato
    • 2018-10-19T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2018-10-19T14:01:12Z
    informasjon
    • Sommerfjøset er oppført ca1890. Bygningen står på grensa til utmarka og har dør i begge ender, slik at man kunne slippe kuene inn fra innmarksbeite og ut i utmarksbeite, eller omvendt. Bygningen er en ettroms laftet bygning med saltak. Taket er tekket med blikkplater. Begge dører er tofløyede labankdører. Den søndre har den karakteristiske kryssavstivningen som finnes på mange av de andre bygningene på Orala. På sørveggen er bygd til et lite skur i bindingsverk med supanel og pulttak.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1890
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 158842-14
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Sommerfjøset
    oppdateringsdato
    • 2024-02-16T11:35:50Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2019-10-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2993376

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2993376
    id
    • 2993376
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 52140
    datafangstdato
    • 2018-10-19T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2018-10-19T14:04:56Z
    informasjon
    • Sauefjøset er oppført i 1920.Det er laftet bygning i ett rom med saltak. Taket er dekket med bølgeblikkplater. Bygningen har dør mot utmarka i nord, og ellers bare en liten lysglugge mot sør. Døra er ei tradisjonell labankdør med kryssavstivning av samme type som på mange av de andre bygningene på Orala
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1920
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 158842-15
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Sauefjøset
    oppdateringsdato
    • 2024-02-16T11:35:50Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2019-10-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2993377

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2993377
    id
    • 2993377
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • har ikke
    datafangstdato
    • 2018-10-19T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2018-10-19T14:08:15Z
    informasjon
    • Saga ble bygget i 1972. Tidligere var det etablert sag i gammelfjøset lengre opp i tunet. Saga er en langstrakt bygning oppført i bindingsverk med vertikalt ubehandlet låvepanel. I hver ende er det en tofløyet labankdør som begge steder har den karakteristiske kryssavstivningen som finnes på mange av de andre bygningene på Orala. Også to enkeltdører og en lem over åpning i veggen mot vest har denne kryssavstivningen. Saltaket er dekket med blikkplater. Bygningen står på støpt betongfundament. Punktbæring.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1972
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10198
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 158842-16
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Saga
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2019-10-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2993430

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2993430
    id
    • 2993430
    bredde
    • 530
    bygningsnummer
    • 191653149
    datafangstdato
    • 2014-08-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-09-05T12:19:35Z
    informasjon
    • Toroms stue med bislag, kledd med hvitmalt liggende panel. Var tidligere et lite småbruk ved vannet
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • antas flyttet til plassen 1910, men er nok eldre enn 1910
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    lengde
    • 570
    lokalId
    • 178055-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Leonhardhuset, Nyheim
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Sametinget
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2018-06-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)
    versjonId
    • 20180301
  • 2995257

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2995257
    id
    • 2995257
    bygningsnummer
    • 172405517
    datafangstdato
    • 2013-10-02T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-10-02T11:54:57Z
    informasjon
    • På tidlig 1900-tallet var det et stort behov for møtelokaler for arbeiderbevegelsen i Sauda. Både spisebrakker og hotellbygg ble benyttet som «Folkets hus», men alle viste seg å være utilstrekkelige til bruken. Det ble behov for en egen bygning til formålet, som passet industriarbeidernes fagforening og de venstreorienterte partienes politiske aktiviteter, og som i tillegg kunne fungere som arbeiderklassens kulturhus. I tråd med konsesjonsvilkårene stilte Sauda smelteverk en tomt til disposisjon for å få reist et nytt Folkets hus for arbeiderne. Sauda smelteverk betalte for arkitekttegningene til Gustav Helland, og Folkets hus ble oppført med en omfattende dugnadsinnsats fra fabrikkarbeiderne. Bygningen stod ferdig i 1931, og Sauda Fabrikkarbeiderforening (SFAF) var husets eier som også organiserte driften. Bygningen ble raskt en sterk institusjon i byens organisasjonsliv, og ble arbeidernes svar på funksjonærklubben i bydelen Åbøbyen. I takt med at arbeiderklassen fikk bedre kår ble de politiske motsetningene mindre, og huset fikk en bredere appell som et samfunnshus for alle sosiale lag. SFAF inngikk en driftsavtale med kommunen i 1992, men vedlikeholdsetterslepet ble etter hvert så stort at SFAF ikke var i stand til å ivareta bygningen. Etter en rekke utredninger, valgte kommunestyret i 2013 å satse på Folkets hus som Saudas framtidige kulturhus. Kommunen overtok bygget for en symbolsk sum og et ideelt aksjeselskap har nå hånd om bygget. Folkets hus ble restaurert etter antikvariske prinsipper og i samarbeid med fylkeskommunen i 2016-2018. Det ble da også oppført et tilbygg som ivaretar tekniske krav og installasjoner, og som skulle skåne det opprinnelige bygget for omfattende inngrep. Det var en klar forutsetning at tilbygget skulle underordne seg den eldre delen av bygningen og at alle restaureringstiltak på den eldre delen skulle avklares med kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Stilmessig har Folkets hus klare nyklassisistiske og funksjonalistiske trekk. Bygningen er ett av flere bygg som Gustav Helland tegnet i Sauda, som Sauda sykehus, Sauda rådhus og store deler av bydelen Åbøbyen. Folkets hus er preget av enkle, men detaljrike løsninger, som dører dekorert med andreaskors og detaljering på trappeløp fra første til tredje etasje. Folkets Hus i Sauda ble oppført på dugnad etter tegninger av Gustav Helland. Som hovedkontor for fagorganisasjonens og partienes arbeider og arrangement var huset sentralt. Samtidig var huset byens bærende kulturinstitusjon. Folkets Hus er preget av en enkel, senklassisistisk stil som peker frem mot en gryende funksjonalisme. Bygget føyer seg inn blant de mange bygg som Helland har tegnet i Sauda, og sammenhengen med Rådhuset like ved er vesentlig.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1931
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10148
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1650
    lokalId
    • 172014-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Folkets Hus Sauda
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Rogaland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2023-08-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2995264

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2995264
    id
    • 2995264
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 150171385
    datafangstdato
    • 2020-10-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2020-10-08T14:01:46Z
    informasjon
    • Stall og uthus med utedo
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 272171-10
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Stall
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2023-06-13T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2996009

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2996009
    id
    • 2996009
    bredde
    • 1350
    bygningsnummer
    • 182163171
    datafangstdato
    • 1993-05-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:05:01Z
    informasjon
    • Bygningen har to hvelvede kjellere. De ble bygget sommeren 1776 mens søknad om godkjennelse av Johan Daniel Berlins prosjekt til ny skolebygning var under behandling i København.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1787
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lengde
    • 4830
    lokalId
    • 87593-1
    navn
    • Katedralskolen - Harsdorffbygningen / Katedralskolen skole
    oppdateringsdato
    • 2024-02-20T10:24:55Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1601-1211-051
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1983-07-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2996029

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2996029
    id
    • 2996029
    bredde
    • 640
    bygningsnummer
    • 186680340
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra Enkeltminne: FRA NORGES BEBYGGELSE, NORD-TRØNDELAG, NORDRE DEL: Hovedbygning oppført ca. 1945 av tømmer i 1 1/2 etg. 63 m2, 7 rom, kjøkkenkjeller. Sjøhus 1931. Takst 20 000 kr. FRA REGISTRERING AV HUS I FORBINDELSE MED KULTURMILJØFREDNING: Eksempel på en tradisjonell etterkrigs-bolig i fiskeværet, i form, materialbruk, detaljering og håndverk. Som mange andre bygninger i fiskeværet, er dette huset delvis oppført av gjenbruksmaterialer. Tømmerkassen er fra en tidligere rorbu (P.Døllarbua). Eksempel på en bygning som er modernisert med eternittkledning på 2 værvegger. Eternitt er et bygningsmateriale som ble vanlig i bruk i fiskeværet på 1950-tallet, men som nå er i ferd med å bli sjeldent. Sjelden takkonstruksjon (fotingspost/ sperrebukk). Bygningen er oppført like etter 2. verdenskrig. Mange av eneboligene i fiskeværet er bygd i samme periode, i oppgangstid og i troen på økt aktivitet i fiskerinæringen. Umistelig bygning i et sammensatt og godt bevart fiskevær, som viser variasjon i byggeskikk og mote. Slitasje og alderspreg (patina): Ja, i noen grad. Brukspreg og bruksverdi: Ja, som feriehus. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Ja, i noen grad. Bl.a. gjenbruk av laftet tømmerkasse fra rorbu. Nøkternt vedlikehold: Ja, i noen grad. Beskrivelse fra Bygg: FRA NORGES BEBYGGELSE, NORD - TRØNDELAG, NORDRE DEL: Hovedbygning oppført ca 1945 av tømmer i 1 1/2 etg. 63 m2, 7 rom, kjøkkenkjeller. Sjøhus 1931. Takst 20 000 kr. FRA REGISTRERING AV HUS I FORBINDELSE MED KULTURMILJØFREDNING, VURDERING AV VERNEVERDI: DOKUMENTASJON/ KILDE TIL KUNNSKAP: Arkitektur- og håndverkshistorisk og bygningsteknisk verdi: Eksempel på en tradisjonell etterkrigs-bolig i fiskeværet, i form, materialbruk, detaljering og håndverk. Som mange andre bygninger i fiskeværet, er dette huset delvis oppført av gjenbruksmaterialer. Tømmerkassen er fra en tidligere rorbu (P.Døllarbua). Eksempel på en bygning som er modernisert med eternittkledning på 2 værvegger. Eternitt er et bygningsmateriale som ble vanlig i bruk i fiskeværet på 1950-tallet, men som nå er i ferd med å bli sjeldent.Sjelden takkonstruksjon (fotingspost/ sperrebukk). Samfunns- og sosialhistorisk verdi: Bygningen er oppført like etter 2. verdenskrig. Mange av eneboligene i fiskeværet er bygd i samme periode, i oppgangstid og i troen på økt aktivitet i fiskerinæringen. OPPLEVELSESVERDI: Miljøverdi: Umistelig bygning i et sammensatt og godt bevart fiskevær, som viser variasjon i byggeskikk og mote. Slitasje og alderspreg (patina): Ja, i noen grad. Brukspreg og bruksverdi: Ja, som feriehus. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Ja, i noen grad. Bl.a. gjenbruk av laftet tømmerkasse fra rorbu. Nøkternt vedlikehold: Ja, i noen grad. Tilstandsvurdering gjort i 2001.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1946
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lengde
    • 960
    lokalId
    • 96867-1
    navn
    • Bakkan, Heimværet
    oppdateringsdato
    • 2024-02-20T10:48:30Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1750-0009-101
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2010-10-01T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2996087

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2996087
    id
    • 2996087
    bredde
    • 575
    bygningsnummer
    • 186680383
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra Enkeltminne: FRA NORGES BEBYGGELSE, NORD - TRØNDELAG, NORDRE DEL: Oppført ca. 1850 av tømmer i 1 1/2 etg. 36 m2, 3 rom, kjøkken. Branntakst 1000. FRA REGISTRERING AV HUS I FORBINDELSE MED KULTURMILJØFREDNING: Eksempel på ei ombygd rorbu i Sør-Gjæslingan, i form, materialbruk og delvis i detaljering og håndverk. Tak og vinduer er skiftet ut i senere tid, men konstruksjonen og deler av bordkledningen er autentisk. Ukjent om bygningen hadde skjåer. Nyere bislag mot øst er kledd med eternitt, et bygningsmateriale som ble vanlig i bruk i fiskeværet på 1950-tallet men som nå er i ferd med å bli sjeldent. Ukjent om bygningen er flyttet fra et annet sted. Samfunns- og sosialhistorisk verdi: Eksempel på ei privateid rorbu som ble ombygd til fast bolig. Brukt til fast bolig fra 1930-tallet? OPPLEVELSESVERDI: Miljøverdi: Umistelig bygning i et helhetlig, sammensatt og godt bevart fiskevær. Ei av flere rorbuer som ble boliger. Slitasje og alderspreg (patina): Ja, i noen grad. Brukspreg og bruksverdi: Ja, som feriehus/sesongbolig for fisker. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Ukjent Nøkternt vedlikehold: Ja, i noen grad. Beskrivelse fra Bygg: FRA NORGES BEBYGGELSE, NORD - TRØNDELAG, NORDRE DEL: Oppført ca 1850 av tømmeri 1 1/2 etg. 36 m2, 3 rom, kjøkken. Branntakst 1000. FRA REGISTRERING AV HUS I FORBINDELSE MED KULTURMILJØFREDNING: DOKUMENTASJON/ KILDE TIL KUNNSKAP: Arkitektur- og håndverkshistorisk og bygningsteknisk verdi: Eksempel på si ombygd rorbu i Sør-Gjæslingan, i form, materialbruk og delvis i detaljering og håndverk. Tak og vinduer er skiftet ut i senere tid, men konstruksjonen og deler av bordkledningen er autentisk. Ukjent om bygningen hadde skjåer. Nyere bislag mot øst er kledd med eternitt, et bygningsmateriale som ble vanlig i bruk i fiskeværet på 1950-tallet men som nå er i ferd med å bli sjeldent. Ukjent om bygningen er flyttet fra et annet sted. Samfunns- og sosialhistorisk verdi: Eksempel på ei privateid rorbu som ble ombygd til fast bolig. Brukt til fast bolig fra 1930-tallet?. OPPLEVELSESVERDI: Miljøverdi: Umistelig bygning i et helhetlig, sammensatt og godt bevart fiskevær. Ei av flere rorbuer som ble boliger. Slitasje og alderspreg (patina): Ja, i noen grad. Brukspreg og bruksverdi: Ja, som feriehus/sesongbolig for fisker. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Ukjent Nøkternt vedlikehold: Ja, i noen grad. Tilstandsvurdering er gjort i 2002.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1870-80
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10147
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lengde
    • 720
    lokalId
    • 96704-1
    navn
    • Eiterfjordbua, rorbu, Heimværet
    oppdateringsdato
    • 2024-02-20T12:06:46Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1750-0009-097
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2010-10-01T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2996111

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2996111
    id
    • 2996111
    bredde
    • 470
    bygningsnummer
    • 186680359
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA REGISTRERING AV HUS I FORBINDELSE MED KULTURMILJØFREDNING, VURDERING AV VERNEVERDI: DOKUMENTASJON/ KILDE TIL KUNNSKAP: Arkitektur- og håndverkshistorisk og bygningsteknisk verdi: Autentisk eksempel på et fjøs i Sør-Gjæslingan, i form, delvis i materialbruk, detaljering og håndverk. Som mange andre bygninger i fiskeværet, er dette uthuset delvis oppført av gjenbruksmaterialer. Samfunns- og sosialhistorisk verdi: En av få gjenværende fjøsbygninger i fiskeværet, autentisk i funksjonsdeling og interiører. OPPLEVELSESVERDI: Miljøverdi: Umistelig bygning i et sammensatt og godt bevart fiskevær. Umistelig del av et autentisk og tilnærmet komplett leilendingsanlegg. Eneste gjenværende fjøsbygning Heimværet. Slitasje og alderspreg (patina): Ja, i noen grad. Brukspreg og bruksverdi: Ja, som fjøs. Bruksverdi som lager i dag. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Ja, i noen grad. Omfattende utskifting med justert materiale i 1997. Nøkternt vedlikehold: Ja, i noen grad. Tilstandsvurdering gjort i 2001
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1870
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lengde
    • 1160
    lokalId
    • 96698-7
    navn
    • Fjøs, SAMEIET, Heimværet
    oppdateringsdato
    • 2024-02-20T12:31:54Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1750-0009-107
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2010-10-01T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301