Det mest kjente kulturminnet på Nordaust- Svalbard er Andrée-ekspedisjonens dødsleir på Andréeneset, lengst sørvest på Kvitøya. Her slo Salomon August Andrée, Knut Frænkel og Nils Strindberg leir 5. oktober 1897 etter en strabasiøs vandring i nesten 3 måneder sørover havisen etter havariet med ballongen Örnen. Havariet skjedde nord for Nordaustlandet den 14. juli 1897, på nesten 83º nord. I løpet av høsten omkom de tre i denne leiren på Kvitøya. Siste beretning i dagboka, som ble funnet i 1930 av mannskap fra ishavsskuta Brattvåg, er datert 17. oktober 1897. Viktige funn av gjenstander og notater fra stedet er senere sikret for ettertiden og ivaretatt på museer, først og fremst i Sverige.
Kulturhistorisk kontekst
Andrée-ekspedisjonens siste leir - Omfatter: Gjenstander og rester etter Andrées siste leir. Område 4 Nordaust Svalbard
Strekningen fra Sallyhamna til Svenskegattet er et kulturmiljø der det med innbyrdes gangavstand finnes kulturminner fra de fleste hovedepokene i Svalbards historie. Ved den skjermede havna i Sallyhamna er det en hvalfangststasjon med spekkovner, hus-/telttufter og til og med en lten vegstump fra 16-1700-tallet. I to av ovnsfundamentene som ligger vest for hytta i Sallyhamna finnes det sekundære graver, trolig fra hvalfangsttida. Fangsthytta i Sallyhamna ble oppført av Waldemar Kræmer i 1937. Han overvintret her sammen med Sally Larsen til evakueringen i 1941. Hytta benyttes i dag som tjenestehytte for Sysselmannen. Ved Svenskegattet er det en russisk fangststasjon med to mindre hustufter og omkringliggende kulturlag. Like ved er det ei norsk fangsthytte (stående ruin). Hovedstasjonen Svenskegattet ble bygd av Georg Bjørnes for Hagerup/Jensens ekspedisjon I 1920. Den ble revet igjen i 1921 av samme ekspedisjon og flyttet til Wijdefjorden (Trios dagbok og Bjørnes dagbok). Når den er oppbygd på nytt vites ikke, men Arthur Oxaas skal ha reparert den i 1924. Svenskgattet ble forlatt etter oppføringen av ny hovedstasjon i Sallyhamna i 1937.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon, russisk og norsk fangst - Omfatter: To stående hytter Sallyhamna og Svenskegattet, russetufter, spekkovner, gammel veg, tufter, graver, lemfeller. Område 1 Nordvestspitsbergen
Ved Gravneset, innerst i Magdalenefjorden er det god havn og et storslagent landskap. I ”Trinity Harbour”, som det også kalles, finnes fire spekkovner og ett av de tre store gravfeltene fra hvalfangstperioden. Feltet skriver seg fra hvalfangst på 1600- og 1700-tallet og rommer i underkant av 130 graver. Historiske kilder sier at englenderne hadde en stasjon på Gravneset som de kalte "Trinity Harbour". Stasjonen ble nedlagt rundt 1623. Den gode havna har trolig vært viktig i hele hvalfangstperiode, også ette at landstasjonenene var forlatt. Dette er det mest besøkte stedet på Svalbard utenfor bosettingene, og har vært mål for turister helt siden 1800-tallet. Allerde i 1932 sier Bergmester Mercoll i et intervju med Aftenposten at "turistene har herjet forferdelig i gravfeltet" og at de i 1930 måtte begrave en hel del bein som lå slengt utover. Gravfeltet er skadet av ferdsel og ble gjerdet inn i 1996 (det året var det mer enn 19000 turister i land her). Det inngjerdede området ble utvidet i 2002 på grunn av slitasje fra ferdsel. Samtidig ble det montert skilt og gitt ut en kortfattet brosjyre (Prestvold 2001). Det har siden utviklet seg tendenser til stidannelser langs kjettinggjerdet. Det er også registrert fire tufter på sørsiden av havna. Alderen på disse er ukjent, men de er trolig knyttet til hvalfangsten på 1600 og 1700-tallet. Sysselmannens tjenestehytte ligger på sørsiden av bukta. Denne er ikke fredet.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon og gravfelt - Omfatter: Gravfelt, tre–fem spekkovner, mulige tufter. Område 1 Nordvestspitsbergen
Smeerenburg var nederlendernes viktigste hvalfangststasjon. I 1928 ble det registrert åtte spekkovner (i dag er kun syv bevart; seks doble ovner og en enkel), 19 hustufter og 101 graver10. Bak en av ovnene, som sannsynligvis tilhørte et dansk selskap, ble det funnet et natursteinsplatå. Dette er antagelig rester etter festningen som står nevnt i overvintringsdagboka fra 1633-34. Mange av kulturminnene ble undersøkt av nederlandske arkeologer under ledelse av L. Hacquebord i 1979 – 1981 og gjenstandene fra utgravningene befinner seg på Svalbard museum. Det er utarbeidet informasjonshefte om Smeerenburg (Prestvold 2001) og Sysselmannen har satt opp skilt på lokaliteten. Lokaliteten er mye besøkt av turister. AECO har utarbeidet stedspesifikke guidelines for lokaliteten (Svalbard site guidelines)
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon - Omfatter: Syv spekkovner, 19 tufter (101 graver ikke med i det skraverte området). Område 1 Nordvestspitsbergen
Likneset er det største gravfeltet på Svalbard. Det er totalt registrert 225 graver (i 1999 var flere rast ut og 211 igjen). Gravrøysene er høye og tydelige i landskapet. Gravplassen stammer fra hvalfangstperioden og har trolig vært i bruk fra tidlig på 1600-tallet og langt inn på 1700-tallet. De store gravfeltene har trolig sammenheng med at skutene samlet seg i gode havner for samlet retur etter endt sesong, og gravleggingen ble trolig foretatt i forbindelse med dette. Gravene er ovale steinrøyser på ca. 2,5 x 2 m. De er orientert noe ulikt, både Ø-V og N-S, og det later til å være systematiske forskjeller innenfor gravfeltet. Flere av gravene ahr rester av trekors i N- eller Venden. I tilknytning til gravene finnes også løse korsdeler, flere fint utformede korsarmer hvor det også er spor etter utskjæring. I området finnes også spredte krittpipestilker og keramikkskår (Bjerck 1999: 36).
Kulturhistorisk kontekst
Gravfelt - Omfatter: Gravfelt, lemfeller. Område 1 Nordvestspitsbergen
Virgohamna har en mangfoldig historie fra hvalfangst til ekspedisjoner. Her er spekkovner, graver, tuft etter Arnold Pikes hus fra overvintringen i 1888 (den første turisten som overvintret) og rester etter to meget kjente og eventyrlige forsøk på å nå Nordpolen. Fra 1896 og 1897 er det spor etter Salomon Andrées ekspedisjon med ballong. Det er rester etter ballonghus og gassproduksjonsanlegg. Det er reist ei minnestøtte over ekspedisjonen. Walter Wellmans ekspedisjon med luftskip (1906, -07 og - 09) har etterlatt rester av luftskipshangar, bolighus, gassproduksjonsanlegg og luftskip. Området er mye besøkt og utsatt for slitasje. Det er mange løse gjenstander som er viktige for helheten. Det ble i 2000 vedtatt områdefredning og ferdselsregulering. Informasjonsheftet ”Virgohamna. I lufta mot Nordpolen” gir rettledning på hvor besøkende skal gå, og ikke gå, for ikke å skade kulturminnene der. Adgangsbegrensningen gjør at alle som vil gå i land i Virgohamna må melde fra om dette til Sysselmannen, og på den måten vil kulturminnevernet ha oversikt over hvem som går i land, samtidig med at en kan sette vilkår. Området er tilrettelagt med skilt og stier, og det er utarbeidet to ulike hefter som omhandler kulturmiljøet (Bjerck og Johannesen 1999; Sysselmannen 2000). Ferdselen er regulert utenom sårbare områder. Forskrift om områdefredning og ferdselsregulering av 3. mai 2000 regulerer turisttrafikken i området. Alle turistfølger må ha godkjent tillatelse fra Sysselmannen for å besøke lokaliteten.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon, ekspedisjonslokaliteter og overvintring (engelsk) - Omfatter: Spekkovner, tufter, ruiner, rester av hangar, rester av ballonghus, graver, gjenstander. Område 1 Nordvestspitsbergen
På den lange, lave strandarmen i sør, mellom fjorden og hamna, ligger en spekkovn og ei hustuft fra hvalfangsttida. Ovnen er stor og høy og kan ha vært dobbel med rampe. Tufta som ligger nær ved er lang og den er full av knuste buede teglstein. Oppe på den to meter høye brinken på nordsiden av munningen ligger gravplassen med 21 graver. Noen av gravene var i ferd med å rase ut og ble derfor gravd ut av arkeologer som nødvgravning. Gravplassen ligger vakkert til, med utsikt i alle retninger og litt unna selve hvalstasjonen. Der strandarmen møter land i sør er det en femseks meter høy brink. Litt inne på den ligger et annet gravfelt med 11-12 graver og fundamentene av to russekors. Noen få hundre meter unna, på sørsiden av havna, ligger tre store tufter tett sammen. De har den frodige vegetasjonen som tyder på lang bosetning, trolig i flere faser, trolig russisk virksomhet på 1700-tallet. Vegetasjonsdekket på disse tuftene er nesten helt urørt. Etter skriftlige kilder var det her noen av de første norske overvintringer på Svalbard fant sted. Det var i 1820-årene og i nært samarbeid med pomorene. På nordsiden av munningen ligger det noen tufter, noen bygningsrester, en hvelvet robåt og andre spor av virksomhet. Én, kanskje to, tufter er etter bygninger knyttet til den tyske geofysiske stasjonen i 1912–14, bygget i 1910-11 og ledet av Alfred Wegener. I oktober 1914 ble den ødelagt av en engelsk krysser. En annen tuft kan være fra en norsk fangsthytte som lå her på 1920- og 1930-tallet. I området er også en mødding/avfallsplass og restene av en båthytte/hvelvet båt som er benyttet som tak på en mindre hytte. Over hele området ligger løse gjenstander som tre- og plankebiter, rustne hermetikkbokser, spiker og flasker. Dette er spor som viser kontinuiteten i bruk av området. Her er også rester etter en hytte som Norsk polarinstitutt satte opp på 1960- eller 1970-tallet under kartleggingsarbeid. Stedet er hyppig besøkt av turister. I området har det også vært en baseleir flere år på rad. Kulturminnene i området er sårbare og utsatt for slitasje forårsaket av ferdsel. De løse gjenstandene, som kan tilskrives forskjellige former for aktivitet opp gjennom årene, er utsatt for suvenirsanking. Som en oppfølging av Maltakonvensjonen og plikten til å etablere arkeologiske reservater ble det i 2010 innført ferdselsforbud i området på sørsiden av bukta.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon, russisk og norsk fangst, gravfelt, forskning - Omfatter: Spekkovn, russetufter, tufter, graver og gravfelt, stående fangsthytter, ruiner. Område 1 Nordvestspitsbergen
Russetuft, graver og en av bistasjonene til Bjørnhamna ligger nær hverandre. Det er en usedvanlig fin beliggenhet ved lagune, lunt, men med kontakt mot havet. Dokumentasjon: Restene etter hytta i Hamburgbukta ble dokumentert med tegninger og foto av Sysselmannen i 2009 (Bohlmann og Surlykke Fink). Den er bistasjon til Bjørnhamna og inngår i kulturmiljø nr. 7 (Bjørnhamna med bistasjoner)
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med russisk og norsk fangst, graver - Omfatter: Russetufter, graver, rester etter hytte (bistasjon). Område 1 Nordvestspitsbergen
følge rapport fra Kings Bay as skal dette opprinnelig ha vært en container som fungerte som bolig om bord på overfarten oppover. En annen teori er at den har vært egnebu om bord på båten, slik at redskapen kunne repareres innendørs. Det var vanlig på 40 – 60 ft kuttere. Den kan også ha vært styrehuset på en båt. Hytta vedlikeholdes og disponeres i dag av velferden i Ny-Ålesund og ble restaurert i 2000.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte, Haugenhytta. Område 1 Nordvestspitsbergen
Innerst inne i Möllerfjorden, som er den østre av Krossfjordens to fjordarmer, ligger ei lita knalloransje hytte som på folkemunne kalles Lloyds hotell. Hytta var opprinnelig kledd i svart papp etter tradisjonell byggeskikk på Svalbard. Et bilde tatt av Adolf Hoel i 1928 viser den opprinnelige hytta på plassen. Dette betyr at hytta ble oppført før 1928 og farget oransje etter denne tid. Det er mulig at hytta ble bygd så tidlig som i årene mellom 1912 og 1914. I 1912 hadde flere forskjellige tyske interesser en stor ekspedisjon i Krossfjorden og foretok flere okkupasjoner i fjorden. Rederiet Hamburg Amerikalinje eller Norddeutscher Lloyd var en av interessentene, og selskapet okkuperte området hvor Lloyds hotell ligger. Interiøret i hytta forteller om cruisetrafikken i området og om landstigninger i over hundre år. Dette gjør hytta til et av de få kulturminnene på Svalbard med klar og nær tilknytning til turismens historie på øygruppa. Innvendig er hyttas vegger dekket av graffiti og skilt som forteller om båtanløp og besøk opp gjennom årene. Flere av skiltene på veggene er fra mellomkrigstida, fra en tid da Europa var i dramatisk endring og på randen av krig. Likevel tok folk seg tid til å dra på cruiseferie i nordlige farvann. I 2003 måtte Sysselmannen foreta en storstilt opprydding inne i hytta og i nærområdet. Området rundt hytta bar tydelig preg av cruisebåtanløpene gjennom lengre tid. Det ble fjernet utallige varder, mange bålplasser og mye søppel og skrot i nærområdet. Paller og annet skrap som lå stablet ved hyttas yttervegger og inne i hytta ble brent. Mat og annet avfall som hadde samlet seg her over flere år, ble fjernet. Hytta har vært vedlikeholdt av det tyske rederiet, som tar turister hit hver sommer.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk og turisme - Omfatter: Stående hytte Lloyds hotell. Område 1 Nordvestspitsbergen