Forsøksdrift for utvinning av gips ble etablert herav Jacob Kjøde i 1930-årene. I dag står to bygningerpå stedet, en betongbygning datert 1937 (medinnskrift) og ei trehytte, nå helt ombygd. Det erdessuten skinnegang, rester etter taubane og endel tekniske utstyr. Den eldste hytta disponeres ogvedlikeholdes i dag av Longyearbyen jeger- ogfiskerforening.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hytter og anlegg knyttet til utvinning av gips - Omfatter: Stående bygninger, skinnegang, taubane, utstyr. Område 7 Isfjorden
Hytte oppført i 1920 av AB Spetsbergens SvenskaKolfält i Bjonehamna. I 1923 fikk Hilmar Nøis husetsom takk for transporthjelp. Han brukte det sombistasjon og spekkbu. Den lille bygningen skiller segklart fra fangsthyttene med større takhøyde ogmer gjennomført materialbruk. Hytta disponeresog vedlikeholdes av To-takteren.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 7 Isfjorden
Gipshukodden er en liten bistasjon som er bevartrelativt intakt utvendig og innvendig. Den eroppført i 1927 (1925?) av Hilmar Nøis. En seneretilføyd ”veranda” ble revet i 1999.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 7 Isfjorden
Hytta på Nordenskiöldtoppen ble oppført avsvenske forskere i 1932 for bruk til meteorologiskeobservasjoner gjennom det andre polaråret 1932-33. Hytta er kledd med sinkplater utvendig oginnvendig.
Kulturhistorisk kontekst
Hytte, forskning - Omfatter: Stående hytte. Område 7 Isfjorden
Russekeila består av et stort tuftekompleks medrussiske tufter, gravplass for russiske fangstmennog fundamenter for russekors. Et hus som ble bygdav Lewin i 1914 og solgt til staten i 1933 er ogsåbevart. Fangsthytta brukes og vedlikeholdes i dagav Longyearbyen jeger- og fiskerforening.Russetufta og det russiske gravfeltet ble undersøktav nordiske arkeologer på 1950-tallet (Simonsen1957). Det er senere undersøkt av russiskearkeologer ledet av V. Starkov. Kulturmiljøet ergodt beskrevet (Arlov og Reymert 2001; Rossnes1993; Hoel 1966). To hytter i området er oppført etter 1946, nemligen polsk forskningshytte fra 1978 og en russiskhytte fra 1980-tallet. Disse er ikke vurdert til å haverneverdi.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med russisk og norsk fangst, graver, krigsminner - Omfatter: En stående fangsthytte, to nyere hytter, tufter, graver, rester etter russekors. Område 7 Isfjorden
Kulturmiljøet omfatter en norsk fangststasjon,russetufter, graver og ekspedisjonsminner.Navnet på odden stammer fra den norskemeteorologen Nils Russeltvedt, som overvintrether sammen med Hagerup i 1902–03, i forbindelsemed Kristian Birkelands Aurora Borealisekspedisjon22. Det er ingen fysiske kulturminnerigjen etter ekspedisjonen bortsett fra et murtinstrumentfundament på høyden nord for hytta.Disse bidrar til å øke anleggets historiske verdi.Hageruphuset er den eldste bevarte norskefangsthytta på Spitsbergen,23 reist i 1898 av JohanHagerup, Tromsø. I 1909 ble den solgt til TromsøFiskeriforening. Den ble benyttet at Birkelandsekspedisjon i 1902-03 og igjen av Hagerup 1904-05og 1906-07. Det ble utført meteorologiskeobservasjoner her i alle årene (Rossnes 1993:51).Hytta er tekket med russenever på vegger og tak,og har kraftige tørrsteinsmurer helt opp til taket. Gjennom årene hadde huset forfalt slik at det i1992 bare var tufta med tilliggende steinmurer ogdeler av reisverket bevart. Huset ble fullstendigrestaurert eller gjenoppbygd i 1993 og er deteneste bevarte steinhuset på Svalbard24.Omkring 1990 satte fangstmann Louis Nielsen(Hiawatha) opp en ny fangsthytte som har værthovedstasjon fram til i dag (2012). Han er i ferdmed å avvikle sin fangstvirksomhet.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med russisk og norsk fangst opp til i dag og ekspedisjonsminner - Omfatter: Tre stående fangsthytter, russetufter, graver og ekspedisjonsminner. Område 8 Nordenskiöldland og Sabineland og deler av Van Mijenfjorden
I Midterhukhamna er det en størrehvalfangststasjon fra 1600-tallet med tufter,spekkovner, utkikksposter og gravfelt.Hvalfangstanlegget er målt opp og undersøkt avnederlandske forskere ved Louwrens Hacquebordsommeren 1999.Midt inne i anlegget ligger den norske bistasjonentil Hagerup fra 1898 - den eldste bevartebistasjonen på Svalbard.Som en oppfølging av Maltakonvensjonen ogplikten til å etablere arkeologiske reservater bledet i 2010 innført ferdselsforbud i området.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon og norsk fangsthytte - Omfatter: Stående fangsthytte, spekkovner, tufter, gravfelt, utkikksposter. Område 8 Nordenskiöldland og Sabineland og deler av Van Mijenfjorden
Lokaliteten er valgt ut som representant for deeldste russetuftene. En av tuftene erdendrokronologidatert25 til 1580 av russerne. Detteer ei av de tuftene som den russiske arkeologen V.Starkov mener beviser at russerne var på Svalbardfør Willem Barentsz.På anlegget ligger to russetufter og fundamentet tilto russekors. Tuftene er utgravd av Starkov.
Kulturhistorisk kontekst
Fangst, russisk - Omfatter: Russetuft. Område 8 Nordenskiöldland og Sabineland og deler av Van Mijenfjorden
Kulturmiljøet består av tre hus med tilknytning tilNorthern Exploration Company Ltd. Camp Bell, derErnest Mansfield overvintret 1908-9, og to hus kaltCamp Millar, etablert 1910 for å utvinne gull. Detterepresenterer en annen type mineralutvinning ennkullgruvedrift. De tre bygningene er forskjellige.Camp Bell er i laftet plank med paneling,bygningene på Camp Millar er identiske medbygningene i Ny-London, den ene med de som stårder, den andre med de som har stått i Ny-London,men som i dag er flyttet til Ny-Ålesund. Det erbevart gruvevogner og gruveinngang.Bygningen øst i Vårsolbukta ble satt i stand blantannet i 1994/95. Arbeidet ble utført etterantikvariske retningslinjer, men slik at huset kanbrukes som tjenestehytte. Den andre, Camp Millar,disponeres av Longyearbyen jeger- og fiskeforening (LJFF). Den ble i hovedsak renovert i løpet av 1992-94. Det meste av arbeidet er gjennomført avforeningens medlemmer. Eksteriøret er bra bevart,vinduene er kopier av de originale. Oppholdsromog kjøkken er betydelig fornyet. Camp Bell bleflyttet vekk fra landkallen til sikker plass og satt istand sommeren 199926.Med til kulturmiljøet hører også spor ettermineralletingen med blant annet gruvesjakter,skinnegang, vogner og tufter etter noen bygninger.I området ligger en del revefeller, trolig etter nyerefangst.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med tre hytter - Omfatter: Tre stående hytter, ”Camp Bell” og to på” Camp Millar”, gruveutstyr, skinnegang, kullvogner. Område 8 Nordenskiöldland og Sabineland og deler av Van Mijenfjorden
I 1901 sikret kjøpmannen Ivar Stenehjem seg støttetil et par ekspedisjoner til Spitsbergen fraskipsreder Christian Michelsen i Bergen, somsenere ble Norges første statsminister i 1905. Detble satt opp en stor tømmerbygning,"Michelsenhuset", ved Camp Morton, underKolfjellet. Samme ekspedisjon satte også opp deneldste bygningen i Calypsobyen. Dette er av dealler eldste bygningene med tilknytning tilmineralutvinning på Svalbard, bare bygningen påBohemanneset er eldre enn disse to.Syndikatet som var forløperen for NorthernExploration Company Ltd. (NEC), hadde åtte mannpå overvintring på Camp Morton i 1906/07. Dekalte stedet Camp Mansfield. Da ble detsannsynligvis oppført nytt hus, "Clara Ville". I 1918oppførte NEC to store arbeiderbrakker. I dag erbare Michelsenhuset og Clara Ville, foruten en delgruveutstyr som dampmaskin, skinnegang,gruvevogner bevart.Clara Ville, disponeres og vedlikeholdes avskuterklubben ”To-takteren”. Nede i bekken ligger vraket av en klinkbygd båt,trolig fra mellomkrigstida.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hytte, gruveutstyr og båtvrak - Omfatter: To stående hytter Michelsenhuset og Clara Ville, to store tufter etter brakker, gruveutstyr og båtvrak. Område 8 Nordenskiöldland og Sabineland og deler av Van Mijenfjorden